!

"#$%&'(%)
Globalt
Nytt fra ILO
NR 4 2010 ILO – DEN INTERNASJONALE ARBEIDSORGANISASJONEN UTGAVE 64, 17. ÅRGANG

Til å dø for?
s 4-7

Norske bedrifter
naive?
S. 8-9

Likestilling i
Bosnia-
Hercegovina
s. 12-14

FÅ N
SEN YHE TSB
D E-
P OS RE V FRA
T TIL
ilo@ ILO-INFO
fn.n
o RMA S J ON ,

ADVARER MOT FORTSATT

HØY ARBEIDSLEDIGHET
s. 10-11
INNHOLD Fredsprisen til ILO? 3

Til å dø for? 4

Norske bedrifter naive? 8

ILO advarer mot fortsatt høy arbeidsledighet 10

Likestilling i Bosnia-Hercegovina 12

Vold mot kvinner lønner seg ikke 15

ILO jorda rundt 18

Arbeidsliv går inn... 24

Forsidefoto:
© ILO/M. Crozet

Utgiver: ILO, 2010

Redaktør: Hasse Berntsen

Formgiving: S-form, Oslo
Trykk: Gamlebyen Grafiske As

Innholdet gjengis fritt med kildeangivelse. ILO-fotos

tilbys gratis. Arbeidsliv er ikke offisielt ILO-materiale.

Arbeidsliv kommer ut fire ganger i året.

Opplag: 5500
Produksjon av magasinet blir muliggjort med midler
fra Norad og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Få nyhetsbrev fra ILO-informasjon,

send e-post til ILO@fn.no

Telefon: 22 86 84 00
Telefaks: 22 86 84 01
Internett: http://www.ilo.no

ISSN 0804-6700

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fra

1919 bringer sammen regjeringer, arbeidsgivere og
arbeidstakere i 183 medlemsland.

ILOs hovedoppgave er å forbedre arbeidsforholdene,

leveforholdene og det sosiale
vernet i hele verden.
 FREDSPRISEN TIL ILO?

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen

(ILO) er FN-organet som er opptatt av å
fremme muligheter for kvinner og menn for
å oppnå anstendig og produktivt arbeid i fri-
het, likeverd, trygghet og menneskelig ver-
dighet.
Tre stortingsrepresentanter fra Arbeider-
partiet, Tone Merete Sønsterud, Else-May
Botten og Martin Kolberg, foreslår nå at
Nobels fredspris for 2011 skal gå til nett-
opp ILO. Forslagsstillerne mener at ILO kan
spille en avgjørende rolle for å sikre at øko-
nomisk vekst fører til økt sysselsetting og
anstendige arbeidsplasser. De tre peker på
at «Organisasjonen, som ble grunnlagt på
prinsippet om dialog, inkluderer aktører og
interesser fra nord og sør, fra myndigheter,
næringsliv og arbeidstakere og kjenner so-
sial dialog fra innsiden».
ILO har opp gjennom historien alltid net av finanskrisen har brakt verden fram
kjempet for bedre arbeidsforhold for ar- til et punkt der arbeid og sosial trygghet er
beidere, arbeid for alle og at folk skal ha et nøkkelen til varig utvikling og fred. De viser
anstendig arbeid. ILO har sine røtter i den til at ILO gjennom sine 92 år har vært en
sosiale strukturen i attenhundretallets sterk pådriver for fred både lokalt, regionalt
Europa og Nord-Amerika. Det var her den og globalt.
industrielle revolusjon startet, som skapte
stor økonomisk utvikling, men ofte på be- Sosial uro
©

kostning av store menneskelige lidelser og Ustabile finansmarkeder, skyhøy ungdoms-

Re
ute

sosial uro. Derfor var det både humanitære, ledighet og forsøk på å omgå fagbevegelsen
rs/
S.

politiske og økonomiske motiver for dan- mht styrking av arbeidstakeres rettigheter

Ver
a

nelse av internasjonale arbeidsstandarder bør vekke verdens ledere til forståelse av

som førte til opprettelsen av ILO i 1919.
Vil du ha fred, sørg for rettferdighet!
Femti år etter at fredskonferansen i Versailles
vedtok å opprette ILO ble organisasjonen til-
delt Nobels fredspris i 1969 for sitt arbeid
med å fremme betydningen av arbeid og
sosial rettferdighet. Det betydde at Nobel-
komiteen fulgte opp tradisjonen fra 1951, da
en av ILOs grunnleggere, franskmannen Léon
Jouhaux, fikk prisen.
Hovedmålet for ILOs virksomhet er å utar-
beide prinsipper som kan bedre arbeidsvilkår
og sosiale rettigheter for arbeidstakere.
Ifølge organisasjonens grunnsyn vil slike
reformer styrke fredskreftene fordi de re-
duserer sosial urettferdighet. Fredsprisen
i 1969 var et eksempel på Nobelkomiteens
tradisjonelle støtte til FN-organisasjoner
som arbeider for å bygge et internasjonalt
lovverk av universelle menneskerettigheter.
Samtidig var den en anerkjennelse av ILOs
anstrengelser for å få i gang utviklingspro-
sjekter i fattige land.
I sin begrunnelse for nominasjonen av
Fredsprisen til ILO mener de tre stortings-
representantene at problemene i kjølvan-
hvilke ustabile situasjoner som kan oppstå
når millioner av mennesker ikke lenger ser
seg i stand til å sikre seg selv og sine fami-
lier et anstendig livsgrunnlag.
– Vi mener ILO spiller en avgjørende rolle
for å sikre nye vekstmønstre som fører til
økt sysselsetting og anstendige arbeids-
plasser. Organisasjonen har utgjort en
kritisk stemme i forsvar for menneskeret-
tigheter, demokrati og sosial rettferdighet
samtidig som den har insistert på dialog
som verktøy til å nå målene, skriver Søn-
sterud, Kolberg og Botten i sitt brev til No-
belkomiteen.
Mangel på arbeid skaper fort sosial uro
og undergraver sosialt samhold. Det blir en
alles kamp mot alle for å skaffe det mest
nødvendige til seg og sine. Hvis ikke folk
føler trygghet for de mest elementære ret-
tigheter, vil det raskt kunne utvikle seg so-
sial uro som kan true nasjonal og regional
stabilitet.
Hasse Berntsen, Redaktør
TIL Å DØ FOR?

© Reuters/C. Ravelo

I Tyrkia har rundt 50 personer dødd av sandblåsing av jeans. «Rene klær», den
norske utgaven av Clean Clothes Campaign, startet før jul en kampanje for et
globalt forbud mot sandblåsing av klær. Metoden som får klærne til å se slitt ut,
er livsfarlig!
Av Hasse Berntsen. ILO-informasjon

4 • Arbeidsliv nr. 4/2010


Slitte klær direkte fra butikk har sin pris. En fersk
rapport fra Sverige viser at mange nordiske kles-
selskaper benytter seg av denne svært helsefar-
lige metoden for å få jeans til å se naturlig slitte
ut. Sandblåsing med kvartssand, medfører en stor
helserisiko for at arbeiderne kan utvikle den uhel-
bredelige lungesykdommen silikose. Det finnes
ulike måter å få olabukser til å se slitte ut på, men
sandblåsing er den billigste – og også den farligste.
Arbeiderne puster under arbeidet inn finpartiklet
kvartssand som innebærer stor risiko for arbei-
derne.
– I rapporten «Sjukt snyggt» har svenske Fair
Trade Center gjennomført en kartlegging av 17 sel-
skaper, og sett på hvilke som benytter seg av sand-
blåsing i produksjonsprosessen. I tillegg har de vur-
dert om selskapene overhodet omtaler sandblåsing
i sine etiske retningslinjer, sier Carin Leffler, Rene
Klærs koordinator i Norge til Arbeidsliv.
Kampanje
I forbindelse med lanseringen av kampanjen, var
forsker i helsespørsmål ved Universitetet i Istan-
Forrige side:
At arbeidere helse ofres som følge av en motetrend hvor kost-
nadene betales i form av lidelse og død, er uakseptabelt mener
«Rene klær kampanjen». Et globalt forbud må på plass, og
kleskjedene må ta problemstillingen på alvor.
© Reuters/C. Ravelo
bul og medlem av Solidaritetskomiteen for sand-
blåsingsarbeidere, Yeşim Yasin, på Norgesbesøk.
Hun informerte ulike aktører om farene ved sand-
blåsing og samlet støtte for det videre arbeidet.
– Det er arbeiderne som må betale den høye pri-
sen, i noen tilfeller med sitt eget liv. Det er en ufor-
svarlig virksomhet. Ingen menneskeliv bør ofres
for at et par bukser skal passe motetrenden, sier
Yesim Yasin til Arbeidsliv.
Organisasjonen arbeider for å få slutt på sand-
blåsing av klær, og krever at ofrene og deres fami-
lier får kompensasjon som følge av helseskadene.
Yasin er selv fra Tyrkia, hvor 46 personer har dødd
som en direkte følge av å ha arbeidet med sand-
blåsing i jeansindustrien. I tillegg anslås det at
5000 arbeidere innenfor landets tekstilindustri er
rammet av den dødelige lungesykdommen siliko-
se som følge av sandblåsing.
– Sandblåsing utføres ofte av migrantarbeidere
i trange og uhygieniske rom, uten ventilasjon el-
ler verneutstyr. I noen tilfeller bor og sover arbei-
derne på arbeidsplassen, forteller Yasin.
Over:
Inhalering av små partikler med silikastøv som knapt er syne-
lig for det blotte øye kan føre til alvorlig irreversibel lungeska-
de før noen symptomer utvikles. Sykdommen det fremkaller
kan fortsette å utvikle seg etter at eksponeringen opphører og
er vanskelig å behandle.
Arbeidsliv nr. 4/2010 • 5

© Hasse Berntsen
ILO og WHO samarbeider
For å forebygge silikose globalt, etablerte ILO og
Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1995 et fel-
les globalt program for avskaffelse av Silikose
- «ILO/WHO Global Programme for the Elimina-
tion of Silicosis (GPES)». GPES er et internasjo-
nalt teknisk samarbeidsprogram utviklet for å
hjelpe land i deres aksjon for å forebygge siliko-
se og eliminere lidelsen som et arbeidsrelatert
helseproblem verden over.
I land som USA og i Europa hvor nødvendige
tiltak er iverksatt, har forekomsten av silikose
blitt redusert dramatisk. For de to FN-organene
har hovedfokuset hele tiden ligget på forebyg-
ging. Forebygging av silikose har en lang histo-
rie i ILO og WHO. Den første internasjonale ILO-
konferansen om silikose fant sted for over 80
år siden. ILOs forebyggende arbeid har i løpet av
disse tiårene i stor grad bidratt til å utvikle og
bedre lungemedisin.
6 • Arbeidsliv nr. 4/2010
Yesim Yasin, tyrkisk medlem av The Solidarity Committee of
Denim Sandblasting Labourers, og Karin Leffler, koordinator
for Rene Klær i Norge.
– Vi har klart å registrere 1200 arbeidere med
silikose. Dette er bare toppen av isberget, tallet kan
sannsynligvis dobles eller tredobles. Sandblåsing
og skadene som følger av denne metoden er hun-
dre prosent unødvendige og hundre prosent mu-
lige å forhindre, sier hun.
Opprop
Clean Clothes Campaign har igangsatt en under-
skriftskampanje, som Framtiden i våre hender har
sluttet seg til og oppfordrer alle andre til å under-
skrive.
– Vi oppfordrer enkeltpersoner og andre orga-
nisasjoner til å underskrive oppropet. Jo flere som
undertegner, desto sterkere blir kampanjen for å få
slutt på en praksis som ødelegger liv og helse, sier
Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
!"Oppropet kan undertegnes her:
http://www.cleanclothes.org/news/killer-jeans
– Vi gir også vår ubetingede støtte til kampanjens
andre krav - at arbeiderne og deres familier skal få
erstatning for den lidelse de har blitt påført og at de
skal få dekket kostnader for medisiner og legebe-
handling, sier Hermstad.
Problemet forflytter seg
Tyrkia har i en årrekke vært det viktigste landet for
sandblåsing av klær. Etter stort press mot tyrkiske
myndigheter kunne Solidaritetskomiteen i 2009
feire at Tyrkia satte ned et nasjonalt forbud mot
metoden. Etter det har sandblåsingen gått kraftig
ned.
 © Hasse Berntsen

Baksiden av medaljen er imidlertid at denne

metoden nå og i økende grad utføres i andre land
hvor lovgivningen er svak, blant annet Kina, Ban-
gladesh, Pakistan, Egypt og Mexico. Silikose
– Vi kan ikke akseptere at mindre helseskade- Mange millioner arbeidstakere verden over blir
lige arbeidsforhold i Tyrkia gjør at arbeidere andre fortsatt eksponert for silikastøv som kan lede til
steder blir syke og dør fastslår Yesim, og mener at den dødelige lungesykdommen silikose. Kampanjen virker
den eneste løsningen er et globalt forbud. Etter at det ble alminnelig
– Frivillige organisasjoner, fagforeninger, re- • Kronisk lungesykdom som skyldes innån- kjent hvor skadelig sand-
gjeringer og globale aktører må samarbeide for at ding gjennom lengre tid av kvartsholdig (si- blåsing er for arbeiderne
sandblåsing av jeans stoppes globalt, sier hun. lisiumdioksidholdig) støv. som jobber med dette, har
mange kleskjeder og mer-
Fagforeningenes rolle • Utvikler seg gradvis; symptomene er kort- kevareleverandører sluttet
Yesim Yasin mener fagbevegelsen er viktige for å få pustethet og en tørr hoste. med å gi tekstilene denne
til et globalt forbud mot sandblåsing av klær. behandlingen. Kappahl og
– Fagforeningene har en viktig rolle å spille, sær- • Noen egentlig behandling for en langt utvi- Lindex sier de allerede har
lig i oppfølging og overvåking, og bør være med i en klet silikose finnes ikke. Derfor er forebyg- sluttet å bruke metoden, og
trepartskommisjon som overvåker forbudsproses- gelse (bruk av maske, verneutstyr m.v.) og Levi Strauss, H&M, Esprit og
sen, sier Yasin. regelmessig røntgenkontroll absolutt på- Varner-gruppen sier nå at
Her hjemme sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim krevd. de forbyr den helseskade-
at han er rystet over forholdene som er avdekket: lige produksjonsmetoden
- Dette er uakseptabelt! Jeg forventer at det iverk- • Yrker med høy risiko er gruvearbeid, arbeid av sine klesplagg.
settes et globalt forbud mot sandblåsing av jeans. med sandblåsing, støping og porselen.
Det sier sitt om helsefarene at denne blekingsme-
toden har vært forbudt i EU-landene i over 40 år. Silika er et vanlig naturlig forekommende krys-
YS har signert oppropet for å få slutt på bruk av tall, og er hovedbestanddelen i sand. Silikose
sandblåsing i jeansindustrien, og oppfordrer både (ofte kalt steinstøvlunge) utarter seg med arr-
andre organisasjoner, men også enkeltindivider dannelser i lungevevet og oppstår som følge av
om å gjøre det samme. langvarig innånding av krystallisk kvartsstøv.
Ifølge den svenske rapporten benytter fortsatt Dette medfører en snikende betennelse i lunge-
mange kjente merkenavn denne helseskadelige vevet, ødeleggelse av lungevevet, åndenød og i
metoden for å få klærne til å se slitt ut. Dette gjelder alvorlige tilfeller svekkelse av hjertet og døds-
blant annet Nudi Jeans, Diesel, Prada, Replay, Pepe fall.
Jeans, Armani, Dolce & Gabbana og Roberto Cavalli.

Arbeidsliv nr. 4/2010 • 7

 NORSKE BEDRIFTER
NAIVE?
Det finnes lite dokumentert kunnskap om hvordan norske bedrifter håndterer
risiko for brudd på menneskerettigheter og miljøhensyn hos egne leverandører.
En ny undersøkelse fra Initiativ for etisk handel (IEH) viser at syv av ti mener
deres bedrift har anstendige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. Samtidig
oppgir to av tre at de mangler oversikt over hvor varene de kjøper kommer fra.
Av Hasse Berntsen. ILO-informasjon

Internasjonal handel skaper arbeidsplasser og bi-
drar til velferd og utvikling både her hjemme og i
landene vi importerer fra. Økt internasjonal handel
betyr samtidig at norske bedrifter, også de små og
mellomstore, i mye større grad enn tidligere er en-
gasjert i land hvor menneskerettighetene brytes,
hvor arbeidsforholdene er kritikkverdige og hvor
barn benyttes som arbeidskraft. Det finnes dess-
verre nok av eksempler på bedrifter som er lønn-
somme i økonomisk forstand, men hvor virksom-
heten skader både arbeidstakere, lokalsamfunn og
miljø.
For å kunne jobbe med etisk handel må man
kjenne leverandørkjeden sin. Man må vite hvor ting
faktisk blir produsert og hvordan forholdene er der
produksjonen av varene skjer.
I oktober og november 2010 gjennomførte Ini-
tiativ for etisk handel (IEH) en undersøkelse om
etisk handel i små og mellomstore norske bedrifter
i samarbeid med HSH, Innovasjon Norge og Uten-
riksdepartementet. Her går det frem at norske be-
drifter i stor grad ikke vet om produktene de kjø-
per fra fattige land er laget av barnearbeidere, om
fabrikkene har elendige arbeidsforhold eller om de
forårsaker miljøskader.
bedrifter om å fremme respekt for menneskeret-
tigheter og miljøhensyn i global handel.
– Det er flott at bedrifter synes samfunnsan-
svar er viktig, men handling er viktigere enn ord. Å
ta samfunnsansvar handler helt enkelt om å velge
mellom rett og galt. Ønsker man å levere varer pro-
dusert under lovlige forhold, må man ha oversikt
over hvor varene man kjøper kommer fra, sier dag-
lig leder Per N. Bondevik i IEH.
Uvitenhet
Svært mange norske bedrifter handler gjennom
agenter, gjerne basert i Europa. Men varene har
ofte reist lengre. Råvarene og ulike komponenter
kommer fra ulike steder, og ikke nødvendigvis fra
samme land som der varen ferdigstilles. Stadig mer
av produksjonen skjer utenfor Norge og Europa.
Kina er for eksempel Norges tredje største import-
land i dag.
I land hvor lovgivning er mangelfull eller ikke blir
fulgt opp, forekommer det regelmessige brudd på
internasjonale konvensjoner og ikke minst nasjo-

Naive nordmenn
Rapporten «Typisk norsk å være naiv?» viser at
syv av ti mener deres bedrift har anstendige ar-
beidsforhold i hele leverandørkjeden. Samtidig
oppgir to av tre at de mangler oversikt over hvor
varene de kjøper kommer fra.
Bakgrunnen for undersøkelsen er stortings-
© ILO/M. Crozet

© ILO/M. Crozet

meldingen «Næringslivets samfunnsansvar i en

global økonomi» (St.mld.nr.10 2008 2009), der
regjeringen har formulert forventninger til norske
8 • Arbeidsliv nr 4/2010
© ILO/M. Crozet
Hovedfunn
i undersøkelsen:
• Ni av ti norske bedriftsle-
dere mener det er viktig
med anstendige arbeids-
og miljøforhold i tilvirknin-
gen av egne produkter
• Tre av fire mener det er
liten risiko for at mennes-
kerettigheter, anstendige
arbeidsforhold og miljø-
hensyn ikke alltid blir iva-
retatt
• To av tre har mangelfull
oversikt over leverandør-
nal lovgivning. Situasjonen på fabrikkene er i man- ILOs standarder viktige kjeden
ge tilfeller langt fra forventninger i internasjonale Retningslinjer for etisk handel bør som minstemål • Tre av fem mangler ret-
konvensjoner og nasjonal lovgivning. Uten oversikt bygges på internasjonalt anerkjente konvensjoner ningslinjer som omhand-
over leverandørkjeden vet ikke norske bedrifter og prinsipper, som FNs menneskerettighetserklæ- ler menneskerettigheter,
hvilken risiko de tar eller under hvilke forhold varer ring og ILOs kjernekonvensjoner. Det er interna- arbeidstakerettigheter
importert til Norge er laget under. sjonal enighet om at disse gjelder for arbeidslivet eller miljøhensyn
Forventninger til leverandører uttrykkes gjerne i hele verden. Undersøkelsen fra Initiativ for etisk • Bedriftenes retningslin-
gjennom bedrifters etiske retningslinjer (code of handel viser at; jer for etisk handel er
conduct), som uttrykker målsettinger og forven- • Tre av fem har ikke retningslinjer for etisk han- ikke i tråd med interna-
tinger for anstendige arbeidsforhold og ivareta- del (58 prosent) sjonale konvensjoner
kelse av miljø. Men dette blir fort en papirøvelse • Bedriftenes retningslinjer er som oftest ikke byg- !

uten konkret og målrettet arbeid med å følge dem get FNs og ILOs kjernekonvensjoner. Seks av ti har !

opp. FNs spesialrepresentant for næringsliv og
menneskerettigheter, professor John Ruggie, har
flere ganger uttalt at bedrifter må dokumentere og
kunne vise omverdenen at de faktisk ikke krenker
menneskerettighetene, arbeidstakerettigheter el-
ler miljøhensyn.
for eksempel ikke inkludert fagforeningsfrihet i
sine retningslinjer, som er en del av ILOs kjerne-
konvensjoner sammen med forbud mot diskrimi-
nering, tvangsarbeid og barnearbeid
• Forbud mot barnearbeid og tiltak for helse, miljø
og sikkerhet er oftest inkludert
• En av fem er usikre på hva retningslinjene inne-
holder

Etisk handel betyr å fremme

Retten til fagorganisering og kollektive forhandlinger

Hvert år mister flere titalls tusen mennesker jobben fordi de driver med fagforeningsarbeid.
Noen risikerer livet. !

"#$$%&'
()
/',)(!0% !(&!*'#&+(,-('!
Trygge arbeidsplasser
!
112!$&%13 #.
(4'4%%&- !
,)#'%& 56789!

Hver dag dør ca. 6000 mennesker av yrkesrelaterte ulykker eller sykdommer. Noen årsaker er uvettig
kjemikaliehåndtering og manglende verneutstyr.

En lønn å leve av
Når fulltidsarbeid ikke dekker levekostnadene, låses arbeidere i en håpløs fattig-
domsfelle.

Regulære ansettelser
Mange arbeidere mangler arbeidskontrakt, noe som bidrar til rettsløshet og syste-
matisk dårligere forhold på arbeidsplassen.

Respekt for marginaliserte befolkningsgrupper

Råvareuttak skjer ofte i direkte konflikt med lokalbefolkningers behov og rettighe-
ter, med fattigdom og nød som resultat.
© ILO/G. Cabrera

Bærekraftig miljøforvaltning
Næringsvirksomhet i utviklingsland medfører ofte utslipp og avfall som er til skade
for mennesker og miljø.
Arbeidsliv nr. 4/2010 • 9
ILO ADVARER MOT FORTSATT

Den globale arbeidsledigheten biter

seg fast på et høyt nivå til tross for
den økonomiske oppgangen i 2010,
advarer FNs internasjonale arbeids-
organisasjonen ILO.
Av Hasse Berntsen. ILO-informasjon

Til tross for sterk økonomisk oppgang i mange land

etter finanskrisen, forble den globale arbeidsledig-
heten i 2010 uendret fra året før, konstaterer FNs
internasjonale arbeidsorganisasjon ILO. Rundt 205
millioner mennesker hadde ingen jobb i fjor.
At den globale arbeidsledigheten klorer seg fast
på et historisk høyt nivå, står i sterk kontrast til
oppgangen som har vært sett på flere sentrale ma-
kroøkonomiske indikatorer. Reell global BNP, privat
konsum, brutto realinvesteringer og verdenshan-
delen hadde i 2010 gjenvunnet eller overgått nivå-
ene fra før krisen.
Til tross for et klart oppsving i den økonomiske
veksten i mange land, fortsatte den offisielle glo-
bale arbeidsløsheten å ligge på rundt 205 millioner
i 2010. Dermed er den essensielt uendret i forhold
til 2009 og 27,6 millioner høyere enn i forkant av
starten på den globale økonomiske krisen i 2007,
sier ILO.
I 2011 anslår ILO at ledigheten vil ligge på rundt
6,1 prosent globalt, eller 203 millioner mennesker
uten arbeid. Det er hovedsakelig i de industrialiser-
te land at ledigheten har steget siden 2007. Land
som Brasil og Thailand har for eksempel færre ar-
beidsledige i dag enn før den økonomiske resesjo-
nen startet.
55 prosent av den totale økningen i den globale
arbeidsledigheten mellom 2007 og 2010, skjedde i
utviklede økonomier og i EU-regionen - som bare ut-
gjør 15 prosent av den globale arbeidsstyrken. Sys-
© ILO/M. Crozet

selsettingen falt med 2,2 prosent i 2009 og med

ytterligere 0,9 prosent i 2010. Sysselsettingen i

10 • Arbeidsliv nr. 4/2010

HØY ARBEIDSLEDIGHET
industrien falt med 9,5 millioner mellom 2007 og
2009. Arbeidsledigheten anslås å avta noe i 2011,
men vil fortsatt ligge på et nivå som er 15 millioner
(over 50 prosent) høyere enn i 2007. En annen ma-
nifestasjon av utfordringene i arbeidsmarkedet er
den raske veksten av deltidsarbeid.
ILO-rapporten utfordrer også vedtatte «sannhe-
ter» om hva som skal til for å slippe inn på arbeids-
markedet. Høy utdanning eller gode praktiske
kvalifikasjoner er ikke lenger en sikker døråpner.
Millioner av unge utdanner seg til arbeidsledighet,
og det bekymrer ILO.
Arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år er
i mange land tre ganger så høy som for aldersgrup-
pen 25–50 år. Å være arbeidsløs som ung, øker
faren for å gå ledig senere i livet også. Europa risi-
kerer å få en «tapt generasjon» som ikke klarer å
entre arbeidsmarkedet.
ILO understreker betydningen av å tenke lang-
siktig. Dette er en klar advarsel til regjeringer som
banker gjennom harde innstramminger. Blir kut-
© ILO/L. Gorgidjanidze
tene for brutale, vil døren til arbeidslivet bli enda
trangere for millioner av unge.
!""Les ILOs pressemelding om den årlige rapporten
«Global Employment Trends» her:
http://www.ilo.org/global/about-the-ilo/press-
and-media-centre/press-releases/WCMS_150581/
lang--en/index.htm
!"Last ned ILO-rapporten i sin helhet her:
http://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/
@dgreports/@dcomm/@publ/documents/
publication/wcms_150440.pdf
!""Sammendrag av «Global Employment Trends
2011»:
http://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/
@dgreports/@dcomm/@publ/documents/
publication/wcms_150443.pdf
Arbeidsliv nr. 4/2010 • 11
LIKESTILLING
I BOSNIA-HERCEGOVINA
I september arrangerte ILO en konferanse i Bosnia-Hercegovina for å sette fokus
på arbeidsledigheten i landet. Et sentralt tema som gikk igjen var likestilling.
Line Begby. Juniorekspert ved ILOs likestillingsavdeling.

Bosnia-Hercegovina (heretter BiH) har en spesiell landet. Presentasjonene ble etterfulgt av gruppe-
© FN-sambandet

Artikkelforfatteren jobber i dag som junio-
rekspert i likestillingsavdelingen ved ILOs
hovedkvarter i Genève.
og blodig historie som bare ligger noen få år tilbake
i tid. Det er tre etniske grupper i landet; muslimer,
kroater og serbere. Da det tidligere Jugoslavia ble
oppløst og BiH ble et eget land i 1992 brøt det ut
borgerkrig kort tid etterpå. I årene som fulgte ble
det begått etnisk rensing og folkemord, og resul-
terte i rundt 100 000 ble drept. 8000 muslimske
gutter og menn ble massakrert alene i Srebrenica.
I 1995 ble det våpenhvile, og landet ble delt i to de-
ler; en for serbere – Republika Srpska – og en for
kroater og muslimer – den Bosnjak-kroatiske føde-
rasjon.
BiH bærer i dag fremdeles preg av borgerkrigen.
De to administrative delene i landet har ulike lover
og ulik infrastruktur, barn av de ulike gruppene går
i ulike klasser med ulikt pensum, og i byer hvor de
etniske gruppene lever side om side finner man
lite interaksjon gruppene imellom. Økonomien fikk
en betydelig knekk i løpet av borgerkrigen da mye
av infrastrukturen ble ødelagt og 2 millioner men-
nesker drevet på flukt. 16 000 mennesker er frem-
deles savnet. BiHs økonomi er i dag den dårligste
i regionen, og arbeidsledigheten den høyeste. Kun
40 prosent av mennene arbeider, og 20 prosent av
kvinnene. ILO samarbeider med BiH for å forbedre
sysselsettingssituasjonen, og i september ble det
arrangert en konferanse for representanter fra ar-
beidsdirektoratet, fagforeninger og arbeidsgivere
fra de to delene for at de sammen skulle identifi-
sere prioritetsområder de kunne samarbeide om
videre.
Konferansen
I løpet av konferansen holdt ILO-ansatte presenta-
sjoner som viste situasjonen i BiH og forklaringer
som kunne ligge bak den lave yrkesaktiviteten i
12 • Arbeidsliv nr. 4/2010
arbeid og diskusjoner blant deltagerne. Et av
hindrene deltagerne nevnte som en utfordring i
arbeidslivet er at det ofte er et gap mellom den
kompetansen arbeidstakere etterspør og den ut-
danningen og erfaringen arbeidssøkere innehar. Et
annet problem er manglende støtte og insentiver
for gründere i opprettelse av nye arbeidsplasser.
Manglende koordinasjon og samarbeid mellom
ulike etater ble også nevnt som en administrativ
barriere for disse.
Kvinner fraværende i arbeidslivet
En del av konferansen hadde fokus på forskjellene
mellom kjønnene i arbeidslivet, og spesielt det
lave antallet kvinner som jobber eller søker jobb.
Over 70 prosent av kvinnene i landet er verken i
arbeid eller aktivt jobbsøkere. Det er flere grunner
til at det er så få kvinner i arbeidslivet. Den viktig-
ste er at det generelt sett er få jobber tilgjengelige
på arbeidsmarkedet i landet, og de jobbene som
finnes går ofte til de som sees på som familiens
overhode – mennene! De sektorene hvor kvinner
flest jobbet i ble også hardt rammet da Jugoslavia
ble oppløst. Men arbeidsløsheten blant kvinner
er ikke bare resultat av økonomiske årsaker. Ste-
reotypiske holdninger rundt kjønn preger også ar-
beidslivet. Trass i at BiH har underskrevet alle ILOs
konvensjoner om ikke-diskriminering i arbeidslivet
blir kvinner stadig diskriminert. Lønnsgapet mel-
lom kvinner og menn er 20 – 50 prosent, menn
blir favorisert i lederstillinger, det er liten bevisst-
het rundt hva seksuell trakassering går ut på, og
kvinner som blir gravide risikerer sparken eller kan
oppleve og ikke få komme tilbake i samme stilling
som før. De kvinnelige deltagerne på konferansen
fortalte i diskusjonene at de i møter med mannlige
 © Reuters/Marko Djurica

En kvinne sørger ved kisten til en

slektning som var blant 775 nylig
identifiserte ofre fra Srebrenica-
massakren som ble gravlagt 11. juli
2010 i byen Potocari.

kolleger ofte ikke blir tatt seriøst eller at mannlige
underordnede ikke respekterte dem. Det kom også
tydelig frem under diskusjonene at mange i BiH,
både kvinner og menn, har en klar oppfatning av
at kjønnene har ulike naturlige roller. Kvinner blir
oppfattet primært som koner og mødre, og det blir
sett på som normalt at kvinner slutter å jobbe når
de blir gravide for å ta vare på hus og familie mens
mannen forsørger familien økonomisk. En annen
forklaring bak det høye antallet kvinner som ikke
jobber eller søker jobb kan være at mange av de
jobber i uformell sektor.
Situasjonen under Jugoslavia
Likevel er det interessant å merke seg at langt flere
kvinner jobbet i det tidligere Jugoslavia enn det gjør
i dag. Det kan derfor være verdt å spørre om kvinner
ikke jobber eller søker jobb fordi de faktisk ikke øn-
sker å jobbe, eller om det er fordi de opplever diskri-
Konsekvenser av diskriminering av kvinner
Det er ikke uproblematisk for et land at kvinner
deltar mindre i arbeidslivet enn menn. Gapet mel-
lom menn og kvinner i arbeidslivet har store kon-
sekvenser, spesielt for kvinnene, men også på det
makroøkonomiske plan. Kvinner blir avhengige
av mennenes inntekt og får ikke opptjent et eget
grunnlag for sosiale ytelser som pensjon og ar-
beidsledighetstrygd. Og selv om landets økonomi
på lengre sikt forbedres og arbeidsledigheten går
ned, kan likevel den skjevheten mellom kjønnene
som man ser i dag komme til å opprettholdes, noe
som vil fortsette å bremse den økonomiske vek-
sten. Det er ikke gunstig at halve den yrkesaktive
befolkningen ikke jobber. Et annet poeng er den
synkende befolkningtallet i BiH fordi flere migrerer
og dør enn de som innvandrer og fødes per år. Dette

© Line Begby
minering i arbeidslivet og derfor ikke har noe annet
valg enn å være hjemmeværende. Representantene
kunne også fortelle at tiden etter borgerkrigen førte
til en radikalisering og økt fokus på tradisjonelle
verdier innad i visse grupper, noe som også fører
til at kvinners handlingsrom snevres inn. Et annet
stort problem som ble tatt opp på ILO-konferansen
var mangelen på barnehager eller barnepass for ar-
beidende foreldre, som tidligere fantes i større grad
da landet var en del av Jugoslavia. Fordi barnehage-
plasser koster mer enn det mange kvinner tjener,
kan det faktisk være dyrere for en familie at begge
foreldrene jobber og at barnet er i barnehage, enn at
mor er hjemme og passer barnet selv.

Gruppearbeid og presentasjoner om likestilling og hvorfor Bosnia-Hercegovina

har så lav yrkesdeltakelse.

Arbeidsliv nr. 4/2010 • 13

 © Line Begby
© Reuters/Danilo Krstanovic

er også argument som taler for bedre likestilling og
tilrettelegging for arbeidende foreldre i samfunnet,
da de kvinnelige deltagerne på konferansen mente
at bosniske kvinner flest får færre barn enn de fak-
tisk ønsker av økonomiske og praktiske grunner.
Nødvendigheten for et familievennlig arbeidsliv vil
i BiH både kunne være et viktig skritt på veien for
å få et mer inkluderende arbeidsliv hvor både kvin-
ner og menn kan delta, og kan resultere i en sunn
befolkningsvekst.
Kulturell kontekst
Det er ikke bare i arbeidslivet at kvinner diskrimi-
neres. En av tre kvinner i BiH har opplevd vold i
nære relasjoner, og kvinners rettsvern følges i liten
grad opp. Diskriminering av kvinner i arbeidslivet
er sånn sett ikke et isolert fenomen, men er et re-
sultat av liten bevissthet rundt tankesett og sys-
temer som favoriserer menn. Den kulturelle kon-
teksten i et land ligger til grunn for de tendensene
man ser i arbeidsmarkedet, men tradisjoner og kul-
tur er også langt vanskeligere å endre enn lover og
arbeidsmarkedstiltak. Det vil ta lang tid for et sam-
funn å endre tankesett rundt likeverdet mellom
kvinner og menn, men det finnes tegn som viser at
utviklingen går i en positiv retning. Blant annet er
det i dag flere av den yngre generasjonen som ser
en klar forskjell mellom hvordan de selv lever i par-
forhold og delegerer arbeid seg imellom i hjemmet
til forskjell fra hvordan deres foreldre lever.
70 prosent av kvinnene i BiH er verken i arbeid eller aktivt jobb-
søkende. Årsakene er mange...
ter til å være såpass mange økonomiske barrierer
og tradisjonelle stereotyper som hindrer kvinners
yrkesaktivitet at de i praksis ikke har muligheten
til å velge å jobbe hvis det er det de ønsker. Like-
stilling handler om å gi kvinner og menn en reell
mulighet til å jobbe i det yrket de ønsker, uten at
de diskrimineres økonomisk eller profesjonelt på
grunn av kjønn.
Mer kunnskap behøves
ILO setter nå i gang en mer omfattende landstudie
som ser nærmere på de underliggende årsakene
til hvorfor kvinners yrkesaktivitet synes å være
såpass lav i forhold til menns. Ved å få bredere
kunnskap om de viktigste utfordringene kan også
retningslinjer og tiltak for å forbedre sysselsettin-
gen i landet ta mer hensyn til forskjellene mellom
kjønnene, og slik føre til bedre arbeidsvilkår for
både kvinner og menn.

Reelle valgmuligheter
Økonomisk utvikling i et land kan ikke tvinges frem
på tvers av innbyggernes kultur og tankesett. Det
er derfor ikke et poeng i seg selv at kvinner som øn-
sker å være hjemmeværende tvinges ut i arbeidsli-
vet. Utfordringen er derimot at det i dagens BiH la-
14 • Arbeidsliv nr. 4/2010
 VOLD MOT KVINNER
LØNNER SEG IKKE
© FN/Albert Gonzalez Farran

Ban-Ki Moon oppfordrer næringslivet til å bidra med ressurser og ta Kvinner i Darfur marsjerer mot
kjønnsbasert vold i El Fasher
sosialt ansvar på den internasjonale dagen for avskaffelse av vold sammen med ansatte i UNAMID
(fredsoperasjon mellom den Afri-
kanske Unionen og FN, som ble
mot kvinner. etablert i 2007 for å bringe stabili-
tet til det konfliktrammede Darfur-
Zlata Turkanovic. Journalist, FN-sambandet området i Sudan).

Arbeidsliv nr. 4/2010 • 15

© FN/Mark Garten
Markering av den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner i FN-hovedkvarteret i New York. FNs generalsekretær Ban Ki-moon
(høyre), direktør for UN Women, Michelle Bachelet (midten) og den prisbelønte journalisten JuJu Chang.
Vold kan ramme kvinner, uansett hvilken etnisk
opprinnelse, sosial bakgrunn eller status de måtte
ha. Den internasjonale dagen for avskaffelse av
vold mot kvinner ble innført i 1999 og lagt til 25.
november. I år er fokuset på rollen næringslivet
spiller i å finansiere utviklingen av prosjekter og
organisasjoner som kjemper for å stoppe vold mot
kvinner.
Tidligere i år presenterte FN tall som oppsum-
merte direkte og indirekte kostnader av vold mot
kvinner. Tallene viser at amerikanske kvinner som
opplever vold i forhold koster næringslivet 1,8 milli-
arder dollar årlig i tapt produktivitet. I Storbritannia
anslår en studie fra 2004 at vold i hjemmet årlig
koster samfunnet 23 milliarder pund.
Økende fokus
Derfor ønsker generalsekretæren at flere sel-
skaper støtter likestillingsprinsippene utviklet av
FNs utviklingsfond for kvinner og UN Global Com-
pact. Disse sju prinsippene skal brukes av selska-
per for å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet og
fremme likestilling.
I år har også et nytt FN-organ blitt opprettet;
UN Women. Den nye enheten er en sammenslå-
ing av fire eksisterende FN-enheter, og skal være
operativ fra januar 2011. UN Women skal arbeide
16 • Arbeidsliv nr 4/2010
for kvinners rettigheter og likestilling, og har et år-
lig budsjett på 500 millioner dollar, hvilket er dob-
belt så mye som de fire tidligere enhetene fikk til
sammen.
I fjor lanserte Ban-Ki Moon kampanjen «UNiTE to
end violence against women», og samtidig ble den
sosiale mobiliseringsplattformen «Say NO-UNiTE»
lansert. Den oppfordrer enkeltpersoner, regjeringer
og organisasjoner til å handle for å avskaffe vold
mot kvinner. Siden lanseringer har over 1 million
aktiviteter blitt iverksatt over hele verden.
Dessuten ba Ban-Ki Moon i fjor sikkerhetsrådet
om å etablere en mekanisme som kan overvåke re-
solusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Dette
er den viktigste internasjonale resolusjonen som
garanterer beskyttelse for kvinner og jenter, og sik-
rer dem en rolle i fredsforhandlinger og gjenopp-
byggingsarbeidet etter en væpnet konflikt.
Det går tregt
I oktober i år utga generalsekretærens stab en
rapport som dokumenterer at 10 års arbeid med å
implementere resolusjon 1325 ikke har resultert i
store gjennombrudd.
– Selv om aktivitetene for å gjennomføre imple-
menteringen av resolusjon 1325 har blitt intensi-
vert de siste årene, har det vært en mangel på en
© FN/Mark Garten

Oljefondet må reagere
Oljefondet må reagere og bruke ei-
ermakt for å presse UPS til å inngå
tariffavtale i Tyrkia, krever Trans-
portarbeiderforbundet sammen
med sju andre norske fagforbund.
De fagorganiserte i UPS (United
Parcel Service), og i selskapets un-
derleverandører, i Tyrkia har i lang
tid kjempet for verdige lønns- og
arbeidsforhold. Siden april 2010
har det tyrkiske fagforbundet
Tümtis forsøkt å få forhandlinger
med UPS for å få opprettet tariffav-
tale. UPS har avvist dette og iste-
den avskjediget 162 organiserte
arbeidere. Det er også skutt mot
de fagorganiserte som demon-
strerer, i tillegg til at det er brukt
opprørspoliti mot arbeiderne som
protesterer mot å bli erstattet av
underleverandører. Daglig blir ar-
beiderne trakassert av ledelsen.
De jobber ti til 14 timer om dagen
seks dager i uken. De blir overvå-
UN Women direktør Michelle Bachelet i samtale med den costarikanske sangerinnen og pianisten Debi Nova under markeringen ket med GPS og trukket i lønn når
av den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. de går på toalettet. De ansatte blitt
presset av UPS til å sverge at de
ikke er medlemmer av, eller sym-
patiserer med fagbevegelsen. De
norske fagforbundene krever at
den norske regjeringa bruker sin
eiermakt i UPS slik at selskapet føl-
ger ILO- konvensjonene om organi-
klar retning og tidsfrister for mål og gjennomføring. sasjonsfrihet, forhandlingsrett og
Dette kunne sikret en raskere implementering og etablering av kollektive tariffavta-
sørget for ansvarlighet, sa den nyvalgte presiden- ler. Åtte norske fagforbund krever
ten for UN Women, Michelle Bachelet. at den norske regjeringa bruker
Rapporten anbefaler fastsatte og klare mål og sin eiermakt i UPS slik at selska-
indikatorer som følger implementeringen av reso- pet følger ILO- konvensjonene om
lusjonen de neste ti årene. Dessuten foreslår rap- organisasjonsfrihet, forhandlings-
porten at Sikkerhetsrådet kan foreta en evaluering rett og etablering av kollektive
på ministernivå hvert femte år der man vurderer tariffavtaler.
fremgangen med å nå disse målene. transportarbeider.no

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt 31. oktober 2000. Den var
og er en milepæl i arbeidet med kvinners rettigheter internasjonalt, og spesielt for kvinners rolle i kon-
fliktområder. Resolusjonen fokuserer på kvinner, fred og sikkerhet, blant annet det faktum at kvinners
stemme i stor grad har vært fraværende i fredsprosesser.
Ti år etter konstaterer FN at arbeidet for kvinner i krig og konflikt ikke er kommet langt nok. Norge føl-
ger FNs oppfordring om å intensivere arbeidet og styrke kvinners deltakelse. Et viktig virkemiddel i den
forbindelse er å fremme et gjennomgående kjønnsperspektiv i all utforming og gjennomføring av norsk
politikk knyttet til fred og sikkerhet.
k r

Norges strategiske plan 2011 – 2013 inneholder følgende prioriterte områder:

1. Fredsprosesser og fredsforhandlinger
y

2. Internasjonale operasjoner
3. Postkonflikt og fredsbygging
d d

4. Seksualisert vold i konflikt

5. Rapportering og ansvarliggjøring
e

Arbeidsliv nr. 4/2010 • 17

r
 Jorda ru ndt
Vil trekke Norge
fra ILOs urfolks-
konvensjon
#" Fremskrittspartiet varsler forslag
om å trekke Norge fra ILO-konven-
sjon nr. 169 om urfolks rettigheter.
Sametingets president Egil Olli er
ikke overrasket. – Dette har de truet
med bestandig, sier han. – Vi arbei-
der med et forslag om at Norge skal
trekke seg fra ILO-konvensjon nr. 169
om urfolks rettigheter. Det eneste
som mangler, er formelt vedtak om
dette i stortingsgruppa, forhåpent-
ligvis før jul, sier Fremskrittsparti-
ets stortingsrepresentant Per-Willy
Amundsen. Formelt kan ILO-konven-
sjonen sies opp bare én gang per
tiår, når det har gått ti år siden kon-
vensjonen trådte i kraft. Det betyr at
Norges eneste mulighet på ti år til å
si opp konvensjonen, finner sted 5.
september 2011. Det er 20 år etter
18 • Arbeidsliv nr. 4/2010
minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-om-
© First Phase Digital, FN/O. Monsen
rådet finnes det mange grupper som,
over tid, kan gjøre krav på de samme
rettighetene som Stortinget har gitt
samene».
– Det er skammelig at et liberalt
demokrati overfører særrettigheter
til etniske minoriteter. Særlig når
vi får stadig flere minoriteter som
også vil kreve særrettigheter, sier
Amundsen og legger til: – Ikke minst
ønsker muslimer særordninger og
særrettigheter. Skal en etnisk same
få særordninger, hvorfor ikke de,
personer som tilhører romanifolket,
eller andre? spør han.
Sametingets president Egil Olli
(Arbeiderpartiet) slår tilbake mot ut-
spillet fra Fremskrittspartiets stor-
tingsrepresentant Per-Willy Amund-
sen. – Frp rir på gamle holdninger.
Og fortsatt får de mange med seg
på det. – Deres holdninger og syns-
punkter er ikke tatt fra virkelighe-
ten. Det er jo deres politikk å fjerne
alt som har med urfolk å gjøre. Med
deres politikk skjønner jeg at de vil
at konvensjonen ble gjeldende her til dette, uttaler Olli.
lands.
– Jeg er helt klart av den oppfat-
ning at den type forskjellsbehand-
ling på etnisk grunnlag er absurd, Knuser fagforeninger
udemokratisk og fullstendig i strid
med like rettigheter og plikter. Den for 24 milliarder
dagen vi kommer i regjering, øn-
sker vi å reversere all politikk som #" Fagforeningsknusing er big busi-
gir særrettigheter. Vi ønsker selv- ness i USA. Konsulenter som tilbyr
følgelig at samisk språk og kultur seg å knuse fagforeninger omset-
skal overleve, men vil ikke ha egne ter for 24 milliarder kroner årlig. USA
samiske barnehager, særposter av fikk tidlig i oktober kraftig kritikk for
budsjettet eller den krenkelse av at landet ikke gjør nok for å verne om
eiendomsretten samiske interesser retten til at folk kan fagorganisere
har fått i Plan- og bygningsloven og i seg. Særlig i privat sektor er det van-
Finnmarksloven, sier Amundsen. skelig å fagorganisere seg og inngå
Stortinget er i disse dager i ferd tariffavtaler. Arbeidsgiverne legger et
med å behandle Sametingets års- sterkt press på de ansatte, og bruker
melding for 2009. Her vil Frem- ofte konsulentselskaper som spesia-
skrittspartiet fremme følgende liserer seg på å knuse fagorganise-
merknader: «Frp påpeker at det å gi ring og stoppe krav om tariffavtale.
samene politiske, eiendomsrettslige Bransjen av fagforeningsknusere
eller andre særrettigheter skaper en omsetter årlig for seks milliarder dol-
farlig presedens, fordi samene ikke lar (24 milliarder kroner). 82 prosent
er i nærheten av å være den største av arbeidsgivere møter forsøk på

© R. Lord
fagorganisering med å leie inn kon-
sulenter som skal knuse forsøkene
på organisering. Dette er de vanligste
metodene for å stoppe fagorganise-
ring:
• Trusler om å legge ned virksomhe-
ten.
• Trusler om å kutte lønn og andre
rettigheter.
• Fagorganiserte må møte arbeids-
giver ukentlig – en til en – for å
høre argumenter mot tariffavtale.
Dette kommer fram i en ny rapport
fra den Internasjonale faglige sam-
organisasjon ITUC. USA har bare rati-
fisert to av ILOs åtte grunnleggende
konvensjoner for beskyttelse av ar-
beidstakerne. Dette er noen av kon-
vensjonene USA ikke har ratifisert:
• Retten til å organisere seg og for-
handle kollektivt.
• Forbud mot barnearbeid.
• Forbud mot tvangsarbeid.
• Konvensjonen om ikke-diskrimi-
nering.
!"Les hele rapporten fra ITUC her: siale og politiske rettigheter artikkel
http://www.ituc-csi.org/IMG/pdf/ 26, FNs barnekonvensjon, FNs kvin-
final_US_CLS_2010.pdf nekonvensjon, FNs rasediskrimine-
ringskonvensjon, FNs konvensjon
om rettigheter for personer med
nedsatt funksjonsevne og ILO-kon-
Godt kvalifiserte vensjon nr. 111 om diskriminering
i arbeidsforhold. På europeisk nivå
uønsket på er det Den europeiske menneske-
jobbintervju rettskonvensjon artikkel 14. Nor-
ske myndigheter har så langt ikke
ratifisert FNs konvensjon om ret-
#" 6 av 10 private arbeidsgivere vil tigheter for personer med nedsatt
ikke kalle inn godt kvalifiserte sø- funksjonsevne.
kere til jobbintervju dersom de sit- Etter ILO-konvensjon nr. 111 om
ter i rullestol, viser fersk rapport. diskriminering i arbeidsforhold fra
Fordommer blant arbeidsgivere gjør
rullestolbrukere og synshemmede © ILO/M. Crozet
til de største taperne i arbeidsli-
vet, viser den nye Fafo-rapporten
«Mangfold og likestilling i arbeidsli-
vet». Bare 42 prosent av private ar-
beidsgivere svarer at det er «svært
sannsynlig» at de vil innkalle en
godt kvalifisert mann (35) i rullestol
til jobbintervju.
– Denne nye rapporten viser at
fordommer hos arbeidsgiver gjør
det vanskelig for mange funksjons-
hemmede å komme ut i jobb, sier
forbundsleder i Norges Handikapfor-
bund Arne Lein. I en undersøkelse
Norges Handikapforbund har gjort
blant sine medlemmer svarer 65 % at
negative holdninger hos arbeidsgiver
er blant de viktigste hindringene for
at funksjonshemmede skal kunne
delta i arbeidslivet. – I 2009 var hele
90.000 funksjonshemmede arbeids-
ledige, men ønsket jobb. Mange av
dem utsettes for en systematisk dis-
kriminering, sier Arne Lein.
Ikke-diskriminering er et almin-
nelig menneskerettslig prinsipp
som er nedfelt i en rekke mennes-
kerettighetskonvensjoner. Prinsip-
pet legger til grunn at handlinger
som har som formål eller virkning at
noen på grunn av et eller flere dis-
krimineringsgrunnlag blir behandlet
dårligere enn andre i en tilsvarende
situasjon er lovstridige. Slike kon-
vensjoner er FNs konvensjon om so-
Arbeidsliv nr. 4/2010 • 19
 Jorda ru ndt
1958 er Norge forpliktet til å følge ternasjonalt nettverk for anstendig
en politikk som tar sikte på, ved arbeid. – Hvis vi skal lykkes med økt
metoder som er avpasset nasjonale økonomisk integrasjon og handel,
forhold, å fremme like muligheter og må vi sørge for at gevinstene ved
likebehandling for å fjerne diskrimi- globaliseringen blir rettferdig for-
nering i arbeidslivet, jfr. artikkel 2. i delt, sa utenriksminister Jonas Gahr
ILO konvensjonen. Med diskrimine- Støre da han lanserte nettverket
ring menes i konvensjonen enhver «Just Jobs Network» i Washington
forskjellsbehandling, utelukkelse DC. Nettverket kommer med forslag
eller særfordel som på basis av til hvordan ulike lands regjeringer
kjønn, rase, farge, religion, politisk kan utforme sin politikk for å frem-
oppfatning, nasjonal opprinnelse me anstendig arbeid nasjonalt og
eller sosial herkomst virker slik at med forslag til hvordan man på den
det opphever, eller vanskeliggjør, globale arenaen og i internasjonale
lik adgang til eller behandling i sys- organisasjoner sammen kan bidra
selsetting eller yrkesutøving, jfr. ar- til økt handel og økonomisk integra-
tikkel 1. Medlemslandene som har sjon i full respekt for arbeidstakers
ratifisert konvensjonen påtar seg å rettigheter og behov.
vedta lovgivning og fremme opplæ- – Å skape anstendige arbeids-
ringsplaner som anses egnet til å plasser og gode systemer for sosial
sikre godkjenning og iakttakelse av beskyttelse er ikke bare viktig ut fra
denne politikk, samt å avskaffe alle et rettferdighets synspunkt, men
lovforskrifter og lempe på enhver også fordi det gagner økonomien.
administrativ instruks eller praksis Det er den erfaringen man har gjort
som ikke er i harmoni med denne seg i de nordiske landene, sier Støre.
politikken, jfr. artikkel 3. Fafo skal være med i nettverket,
!" Lenken til rapporten: http://www. som koordineres av den amerikan-
fafo.no/pub/rapp/20183/20183.pdf ske tenketanken «Center for Ame-
rican Progress» og vil ha deltakere
fra blant annet Sør-Afrika, India og
Spania. Nettverket er satt sammen
Globalt nett for for to år og Norge vil gi økonomisk
støtte til arbeidet. Tenketanken
anstendig arbeid kommer i kjølvannet av at regjerin-
gen i 2008 lanserte en global stra-
#" 8.desember i år lanserte uten- tegi for anstendig arbeid og samlet
riksminister Jonas Gahr Støre et in- ILO og Verdens handelsorganisasjon
(WTO) i Norge. Den norske utenriks-
© UD/Ragnhild Imerslund
ministeren vil selv delta i en uformell
gruppe av rådgivere til nettverket. I
denne gruppen vil også lederen for
Center for American Progress, John
Podesta og den tidligere arbeidsmi-
nisteren i Portugal Maria Maria Joao
Rodrigues delta.
– ILOs grunnleggende arbeids-
standarder, som dekker barnear-
beid, tvangsarbeid, ikke-diskrimi-
nering og retten til å organisere seg
er universelle menneskerettigheter
mennesker over hele verden har
krav på. Disse konvensjonene ble
ikke oppkonstruert i et fjernt politisk
20 • Arbeidsliv nr. 4/2010
laboratorium – de er basert på hardt
vunnet erfaring. I ILOs erklæring om
sosial rettferdighet for en rettferdig
globalisering fra 2008, heter det at:
«brudd på grunnleggende prinsip-
per og rettigheter på arbeidsplas-
sen ikke kan påberopes eller brukes
som et legitimt komparativt fortrinn
og at arbeidsstandarder ikke skal
brukes til proteksjonistisk handel
og vandel», sier Støre.
Norges nye program-
avtale med ILO
#" Utenriksdepartementet signerte
3. desember 2010 ny programavtale
for støtte til ILO sitt bistandsarbeid
for perioden 2010-11. Programav-
talen har en ramme på 80 millioner
kroner over to år, med et tillegg på 6
millioner kroner øremerket partene i
arbeidslivets hiv/aids-arbeid. Totalt
blir støtten på 86 millioner kroner
for perioden 2010/2011. Mer enn
halvparten av støtten er gitt som
øremerket støtte til utvalgte områder
gjennom ILOs Program for Techni-
cal Cooperation (TC), og den stør-
ste delen går fortsatt til styrking av
trepartssamarbeid og sosial dialog
gjennom bl.a. resultatområdene for
arbeidstakeraktiviteter og arbeidsgi-
veraktiviteter. I denne avtalen er det
øremerket litt over 21 millioner kro-
ner til disse resultatområdene, noe
som er på samme nivå som i forrige
programavtale. Da ILOs resultatba-
serte budsjett- og styringssystem er
i stadig utvikling, er støtten gjennom
programavtalen for 2010-11 tettere
knyttet opp mot dette enn i tidligere

© ILO/J. Maillard
avtaler.
Utenriksdepartementet ønsker
tettere dialog med ILO om hvorvidt
Norges omlegging av nivå på øre-
merking fortsatt sikrer gode pro-
sjekter for arbeidstakeraktiviteter
og arbeidsgiveraktiviteter. UD øn-
sker også en tett dialog med par-
tene i arbeidslivet om oppfølgingen
av dette. I tillegg har Norge øremer-
ket støtte til partene i arbeidslivets
innsats knyttet til hiv/aids. Andre
resultatområder det er øremerket
støtte til er arbeidstilsyn og arbeids-
lovgivning, organisasjonsfrihet og
kollektive forhandlinger samt ikke-
diskriminering med vekt på kvin-
ners rettigheter.
Resten av midlene vil gå til me-
kanismen for ikke-øremerket støtte
«Regular Budgetary Supplementary
Account» (RBSA). RBSA støtter opp
under ILOs arbeid med Decent Work
Country Programmes (DWCPs) i bi-
standsland. Med bakgrunn i Paris-
erklæringen om bistandseffektivi-
tet er det en viktig norsk føring å gi dere ved å reformere sponsor syste- I april oppfordret FNs høykommis-
ikke-øremerkede midler for å støtte met og innføring av minstelønn. ILO sær for menneskerettigheter, Navi
opp om multilaterale organisasjo- krever også at utenlandske arbeids- Pillay, Gulf statene til å stoppe rekrut-
ners egne planer slik de er vedtatt takere skal ha rett til å danne repre- teringen av fremmedarbeidere for
i styrende organer. Norge vil i sin sentative organisasjoner der de kan å sikre lokale sponsorer, et system
dialog med ILO også etterspørre søke oppreisning for brudd på deres som fostrer overgrepene. I Kuwait
hvordan de gjennom denne meka- rettigheter. åpner innvandringsreglene for krimi-
nismen sørger for at kvinner- og like- Anbefalingene kom under of- nelle anklager mot arbeidere som for-
stilling blir integrert i deres arbeid, fentliggjørelsen av to undersøkende later jobben sin, mens i Saudi-Arabia
samt hvordan resultatområdene for studier av migrant- og fremmedar- og Qatar så må migrantarbeidere ha
arbeidstakeraktiviteter og arbeids- beidere i Kuwait og De forente ara- sin arbeidsgiveres tillatelse for å få
giveraktiviteter oppnås. biske emirater. « – Det er viktig at utreisetillatelse til å forlate landet.
en innføring av en rettferdig minste- ILO anslår at det finnes 15 millio-
lønn vurderes», i tråd med interna- ner migrantarbeidere i de seks «Gulf
sjonale arbeidsrettigheter, sier ILO, Cooperation Council (GCC) landene»,
og antyder at minstelønna bør ligge som utgjør rundt 40 prosent av den
ILO ber Gulfstatene rundt 60 dinarer i måneden ($ 215) totale befolkningen. Bahrain, Kuwait,
for en stat som Kuwait. Oman, Qatar, Saudi Arabia og De for-
beskytte fremmed- ILO sier at det må til en stor re- ente arabiske emirater utgjør GCC-
arbeidere form av sponsor eller «kafala»-
systemet, som blir kritisert som
gruppen. Utlendinger utgjør et flertall
av befolkningen i alle GCC-landene
tvangsarbeid av menneskerettig- bortsett fra Saudi-Arabia, og utgjør
#" Den internasjonale arbeidsor- hetsgrupper, og ILO oppfordrer Gulf over 90 prosent i De forente arabiske
ganisasjonen (ILO) har anmodet statene til å vurdere utenlandske emirater og Qatar, ifølge ILO.
de energi rike Gulf-landene om å arbeidere som arbeidsinnvandrere ILO sier GCC-landene bør vurdere å
beskytte millioner av migrantarbei- og ikke gjestearbeidere. utvide tilbudet om sosial beskyttelse
Arbeidsliv nr. 4/2010 • 21
 Jorda ru ndt

til utenlandske arbeidstakere da det-

© Reuters/Daniel Leclair
te ville forbedre deres arbeidsvilkår.

Arbeidsledighet på
10 prosent i EU
#" I overkant av 23 millioner men-
nesker i EU var uten arbeid i sep-
tember, viser nye tall fra Eurostat.
Tallene er omtrent like som forrige
måned, da arbeidsledigheten også
lå på 9,6 prosent. I eurosonen har
arbeidsledigheten gått opp med 0,1
prosent siden august, fra 10,0 pro-
sent til 10,1 prosent.
Nederland og Østerrike har den
høyeste sysselsettingen, med er
arbeidsledigheten på respektivt 4,4
prosent og 4,5 prosent. I motsatt
ende ligger Spania (20,8 prosent)
og Latvia (19,4 prosent). Sammen-
lignet med samme periode i 2009,
har arbeidsledigheten økt med 0,3
prosent både i EU og i eurosonen.
!"Tallene fra Eurostat finner du her:
http://epp.eurostat.ec.europa.eu/
cache/ITY_PUBLIC/3-29102010-AP/
EN/3-29102010-AP-EN.PDF
Ungdomsledigheten stiger også
kraftig i Europa. I våre naboland
Sverige og Finland er den nå sky-
© ILO/M. Crozet
høy. Nesten hver tredje ungdom er
arbeidsløs. I Sverige er ungdomsle-
digheten nær doblet på ti år. OECD
advarer også mot skyhøy ungdoms-
ledighet og frykter at en hel genera-
sjon aldri vil få fotfeste i arbeidsli-
vet.
Den første sertifi-
serte kakaoen på
norsk jord
#" 22. november kunne Nidar melde
at de har mottatt sitt første lass med
sertifisert kakao. Dette er første gan-
gen for en norsk sjokoladeprodusent.
Dette skjer et drøyt halvår etter at
Norges Sjokoladefabrikkers Forening,
som Nidar er en del av, gikk ut med
meldinga om at det ligger barnear-
beid bak all norsk sjokolade.
Målet var at en sertifiseringsord-
ning skulle komme på plass mye
undertegnet de avtalen med sertifi-
seringsprogrammet UTZ Certified og
den nederlandske kakaoleverandø-
ren Cargill. I 2011 vil 15 prosent av
all kakao Nidar mottar være sertifi-
sert, men i løpet av fem år skal all
kakao de kjøper ha dette godkjen-
ningstempelet.
Kakaoindustrien har mange gan-
ger blitt kritisert for sin uetiske pro-
duksjonskjede. I en rapport fra 2004
anslo USAs justismyndigheter at
over 100 000 barn i Elfenbenskys-
ten jobber i «de verste former for
barnearbeid», og at mange av disse
barna har vært utsatt for menneske-
smugling eller slaveri. Med bruken av
«de verste former for barnearbeid»
menes det umenneskelige lange
arbeidsdager, fysisk avstraffelse og
bruk av giftige sprøytemidler.
Størsteparten av kakaoen sjoko-
ladeindustrien i Norge importerer
kommer fra Elfenbenskysten og
Ghana. Dette viser hvor viktig det
er å ta et oppgjør med uttalelsen til
Norges Sjokoladefabrikkers Foren-

tidligere, men ifølge Nidar er det ing om at det er barnearbeid invol-

først nå de har fått mulighet til å vert i all produksjon av kakao som
kjøpe inn sertifisert kakao. I juni i år brukes i norsk sjokolade.
22 • Arbeidsliv nr. 4/2010
 Sertifisering av kakao vil ikke au-
tomatisk få bort barnearbeidet, men
det kan føre til en reduksjon, blant
annet på grunn av at bøndene tjener
mer. Ved å være med i programmet
vil kakaobøndene få landbruksfag-
lig opplæring, som også har vært en
mangelvare.
– Det er viktig at vi som forbru-
kere sier at vi ikke godtar at barn og
arbeidere utnyttes i produksjon av
den sjokoladen du og jeg spiser. Det
er vår oppgave å si at vi ikke godtar
ei unnskyldning om at det ikke er
mulig å kontrollere produksjonskje-
dene. Nå ser vi at Nidar tar ansvar,
så det er på tide at de andre sjoko-
ladeprodusentene gjør det samme!,
sier Marianne Brekken, leder i han-
delspolitisk utvalg i Changemaker
(Kirkens Nødhjelps ungdomsbeve-
gelse).
Nederland blar opp
sjettet for toårsperioden 2010-11 og stor internasjonal konferanse mot
2012-13. Dette er særlig kjærkom- barnearbeid i Haag som resulterte i
ment i dagens uforutsigbare miljø vedtakelsen av et veikart for å elimi-
hvor ILO forventes å skulle reagere nere de verste formene for barnear-
raskt og strategisk på uforutsette beid innen 2016.
krav fra myndigheter, arbeidsgivere Den samlede avtalen består av
og arbeidstakere over hele verden. to faser. I 2012, etter ferdigstillelse
Den andre avtalen binder nær- av den første fasen, vil Nederland
mere 13,8 millioner dollar til ILOs og ILO gjennomføre en vurdering av
«Better Work Programme» – et donorstøtten. Funnene vil avgjøre
unikt samarbeid mellom ILO og det formen på andre fase, herunder mo-
internasjonale finansieringsinstitut- dalitet og nivået på finansieringen.
tet (IFC) for å bedre arbeidsforhold
og konkurransekraft i globale leve-
randørkjeder.
Den tredje avtalen på 6,6 mil-
lioner dollar skal finansiere prosjek-
ter til bekjempelse av barnearbeid
gjennom utdanning. Regjeringen
i Nederland har vært en sentral
samarbeidspartner med ILO i å
fremme arbeidet med å bekjempe
barnearbeid i verden. I mai 2010,
var den nederlandske regjeringen i
samarbeid med ILO vertskap for en
© ILO/M. Crozet

500 millioner til

Decent Work Agenda
#" Regjeringen i Nederland har trap-
pet opp sin støtte til ILO og dens
«Decent Work Agenda». Et frivillig
bidrag på opp til 84,3 millioner dol-
lar (nærmere 500 mill. nok) vil bli
gitt innenfor rammeavtalen mellom
Nederland og ILO for 2010-13. Dette
er egentlig tre avtaler som knyttes
sammen gjennom finansieringsav-
taler og omfatter to faser.
Den første avtalen - verdsatt til
rundt 63,8 millioner dollar - repre-
senterer det største frivillige donor-
bidraget en medlemsstat i ILO har
levert som ikke er øremerket. I tråd
med prinsippene i Paris-erklærin-
gen om bistandseffektivitet (Paris
Declaration on Aid Effectiveness),
støtter dette bidraget ILOs viktigste
prioriteringer, og vil gå inn på supple-
mentskontoen for det regulære bud-
Arbeidsliv nr. 4/2010 • 23
 Returadresse: EN NOR
ILO-informasjon Norge ST

PO

GE
Storgata 33a
0184 OSLO

LT
P. P

TA
P

.
OR E
TO B

ARBEIDSLIV GÅR INN...

Gratismagasinet du holder i hånden blir dess- Informasjonskontoret ILO-informasjon har helt

verre det siste i rekken. Istedenfor vil det bli la- siden første nummer kom ut i mars 1994 forsøkt
get et månedlig nyhetsbrev og sterkere satsing å formidle forståelig bakgrunnsinformasjon og
på nett om hva som skjer i ILO-sfæren. reportasjer om ILOs streben for å fremme sosial
rettferdighet og styrke internasjonalt anerkjen-
For et ennmannskontor som ILO-informasjon, te menneske- og arbeidsrettigheter.
krever magasinet Arbeidsliv i dag mye ressurser
i form av arbeidstid, og spiser rundt halvparten • Hvis du ønsker å få
av budsjettet i form av produksjon, utsendelse tilsendt ILO-informasjons
og porto. Nedleggelsen av papirutgaven vil nyhetsbrev, sender du en
frigjøre økonomiske midler og arbeidsressurser e-post til ilo@fn.no med
som allokeres til sterkere nettsatsning, ny- ”nyhetsbrev” i emne-
hetsbrev og annet mer offensivt utadrettet in- feltet.
formasjonsarbeid for å spre informasjon og øke
forståelsen for ILOs arbeid og internasjonale
arbeidslivsspørsmål.