You are on page 1of 71

ARBEIDSPROGRAM 2013-2017

INNHOLD
Del 1: Vrt felles livsgrunnlag 4 1.1 Klimaendringer 5 1.2 Grnn energipolitikk 7 1.3 Brekraftig samferdsel 10 1.4 Naturmangfold og arealforvaltning 13 1.5 Giftfritt milj 15 1.6 Brekraftig landbruk 17 1.7 Brekraftig sjbruk 20 1.8 Dyrevern 22 Del 2: Grnn konomi 24 2.1 kologisk konomi 24 2.2 Demokraftisk konomi 26 2.3 Grnn nringsutvikling 28 2.4 Oljemilliarder til utvikling 29 2.5 Finans- og pengepolitikk 30 2.6 Skatte- og avgiftspolitikk 32 2.7 Velferd og arbeidsliv 33 Del 3: Hverdagslivet 36 3.1 Levende byer og bygder 37 3.2 Boligpolitikk 39 3.3 Skole og oppvekst 41 3.4 Mangfold i kulturlivet 43 3.5 Sprklig mangfold 45 3.6 En bedre helsepolitikk 47 3.7 Omsorg og rehabilitering 49 3.8 Frivillig arbeid 51 3.9 Likeverd 52 Del 4: Stat og borgere 54 4.1 Demokrati og deltagelse 55 4.2 Sivilsamfunnet 56 4.3 Fri kunnskapsutvikling 58 4.4 Digitale rettigheter 59 4.5 Justispolitikk og beredskap 61 Del 5: Norge i verden 64 5.1 Et styrket FN 64 5.2 Internasjonal konomi og handel 65 5.3 Utvikling og bistand 66 5.4 Internasjonal konflikthndtering - ikkevold 67 5.5 Forsvar og sikkerhetspolitikk 68 5.6 Innvandrings-, flyktning- og asylpolitikk 70

1. VRT FELLES LIVSGRUNNLAG


Miljpartiet De Grnne gr til valg p et politisk program som peker ut en ny, kologisk brekraftig og framtidsorientert samfunnsutvikling for Norge. De Grnne har fokus p livskvalitet for alle, framfor et stadig kende konsum. Vi nsker at Norge skal vise i praksis at et brekraftig samfunn er en positiv mulighet - til beste for alle. En framtidsrettet politikk krever nytenkning og endringer innen mange omrder. I dag er vrt livsgrunnlag p jorda kritisk truet. Menneskelig aktivitet frer til at andre arter utryddes i et raskere tempo enn noen gang tidligere i historien. Menneskeskapte giftstoffer er spredt tvers igjennom det globale kosystemet. Ressursgrunnlaget vrt trues gjennom overbeskatning og ikke-fornybare resurser utnyttes slik at vrt livsmilj delegges av forurensing. Den pgende globale oppvarmingen frer til akselererende nedsmelting i polomrdene og en kt frekvens av ekstremvr, som trke eller flom, frer til tap av jordbruksland og drikkevann. Livet i havet trues p grunn av oppvarming og forsuring, mens jordens befolkning er avhengig av et levende hav for tilstrekkelig matforsyning. Denne alvorlige situasjonen krever handling i alle land og godt internasjonalt samarbeid. De Grnne vil likevel ikke vente p global enighet, men benytte Norges sregne posisjon - bde konomisk og politisk - til utvikle oss som et foregangsland. Det krever at vi kutter vre klimagassutslipp og bygger et klimanytralt samfunn med framtidsrettede energiformer, mindre slsing med viktige ressurser og vern av naturmangfoldet. Vi tar viktige internasjonale miljforpliktelser p alvor og vil stanse utslipp som truer helse og milj. Bde kende folketall og kende forbruk bidrar til at vi belaster naturen mer. I Norge er det viktig redusere ressursforbruket og velge en mer miljvennlig livsstil. Bde global rettferdighet og solidaritet med kommende generasjoner krever et mer brekraftig forbruksmnster. Samtidig har ny teknologiutvikling og utprving og igangsetting av fornybar energiproduksjon en viktig plass. Vi m frigjre oss fra avhengigheten av fossil energi, som bde gir store miljproblemer og er en begrenset ressurs som uansett m erstattes med andre energiformer. Fre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser betaler for miljdeleggelser er godt forankret i norsk lov og internasjonale avtaler. Det er p tide gjre prinsippene og lovverket om til praktisk politikk. Det betyr at vi skal kutte klimagassutslippene og stoppe utslipp av milj- og helseskadelige kjemikalier gjennom ke kostnadene for slik forurensing. De Grnne vil omgjre Finansdepartementet til Brekraftdepartementet (BKD). Departementet skal plegges se konomisk politikk i sammenheng med virkningene p klima og milj, og det skal ha myndighet til samordne slik at alle sektorer trekker i brekraftig retning. Omstilling til et framtidsrettet grnt samfunn er avhengig av nytenkning og aktiv innsats som inkluderer og engasjerer nringsliv, organisasjoner og hver enkelt av oss. Staten og kommunene m oppmuntre og skape gode vilkr for andre aktrers innsats, og lre av deres ideer og erfaringer. De Grnne gr inn for oppgradere FNs miljprogram til en egen FN-organisasjon,p linje med Verdens helseorganisasjon, slik at det internasjonale miljarbeidet fr strre autoritet og mer forutsigbar finansiering.

1.1 KLIMAENDRINGER
Den pgende globale oppvarmingen av bde atmosfre og havomrder krever raske og kraftfulle mottiltak. Klimautviklingen med pflgende br nedsmelting i polomrdene krever handling i alle land og internasjonalt samarbeid. Norge kan ikke vente p global enighet fr vi kutter klimagassutslipp. Konkrete tiltak og aktive handlingsvalg er viktigere enn noen gang for stoppe pgende klimaendringer. Bde politisk fastsatte reguleringer og den makten vi alle har gjennom velge miljvennlige framfor forurensende lsninger i vre hverdagsliv, er viktige deler av lsningen. Den sterke konomiske veksten i Norge er bygget p en stadig kende utvinning av fossile ressurser. Med dagens alvorlige klimasituasjon er dette en farlig utvikling bde for oss og for resten av verden. De Grnne vil benytte vre naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi og vr konomiske handlekraft til endre vr fossilstyrte konomi. Norge skal g foran og vise vei mot et karbonnytralt samfunn. I denne politikken er bde en bevisstgjring i befolkningen om jordens ressurs- og miljsituasjon, samt praktiske politiske lsninger ndvendig for n mlet. Klimaendringene pvirker hele samfunnet, og omrder som helse, samfunnssikkerhet, primrnring og vr natur berres. Det er et stort samordningsbehov hvis vi skal makte respondere med helhetlige lsninger. Klimaendringene skjer n i svrt raskt tempo og det er ndvendig med et mye strre fokus og myndighetsmakt for ivareta miljhensyn. Det viktigste Norge skal gjre innenlands er trappe ned petroleumsvirksomheten. Fossile ressurser er begrenset og disse bevares best under bakken. Framtidens industriutvikling er ikke bygget p utvinning av fossile ressurser, og De Grnnes klimapolitikk vil skape vekstmuligheter for klima\smart industri. Vi vil ha kraftfulle satsinger p ny, brekraftig nringsvirksomhet som overtar oljeindustriens overlegne rolle. Utvinning av petroleum m i framtiden bare skje for lage produkter som kan gjenvinnes eller resirkuleres. Eksport av olje og gass gir rlig utslipp som er ti ganger strre enn Norges egne, samtidig som utvinningen str for over en fjerdedel av vre egne utslipp. De Grnne tar de viktigste globale utfordringene p alvor og vil gjre Norge til et foregangsland. Gjennom informasjonsarbeid og strre muligheter for oss alle til ta grnne verdivalg, endrer vi samfunnsutviklingen i en positiv retning. Dagens klimapolitikk, der kvotekjp er det viktigste tiltaket, fungerer ikke etter hensikten. Resultatet s langt er billigsalg p forurensing innenfor dette systemet. Uansett hvor raske og dype utslippskutt verden gjennomfrer, vil vi merke betydelige effekter av klimaendringene framover. De Grnne vil styrke beredskaps- og klimatilpasningsarbeid bde innenlands og i bistanden til andre land. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Utforme en radikal visjon for samfunnsutviklingen som baseres p brekraftige lsninger. Dette innebrer en omlegging fra en oljebasert til en fornybarbasert energi- og konomipolitikk i Norge. Slik vil vi gjre Norge til et foregangsland som viser at et klimanytralt, godt og framtidsrettet samfunn er mulig. Omgjre Finansdepartementet til et Brekraftdepartement (BKD) med overordnet myndighet til samordne slik at alle sektorer trekker i brekraftig retning. Innfre en klimalov som lovfester overordnede klimaml og srger for gradvis reduksjon av nasjonale klimagassutslipp gjennom et karbonbudsjett.
5

2.

3.

4.

Endre navn p Olje- og energidepartementet til Klima- og energidepartement med vektlegging av fornybar energiproduksjon og energisparing. Kutte Norges klimagassutslipp med minst 40 % sammenlignet med 1990-niv innen 2020 og 90 % innen 2050. Inkludere utslipp av CO i forurensingsloven. Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge. Mlrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i de fattigste og mest klimasrbare delene av verden. At Norge, i tillegg til delta i FNs klimaforhandlinger, ogs arbeider i andre internasjonale fora og bilateralt for oppn kutt i klimagassutslipp globalt. Norge skal sttte at klimatiltak globalt hndteres gjennom FNs klimafond. Oppgradere FNs miljprogram til en egen FN-organisasjon, lik Verdens helseorganisasjon, for skape forutsigbarhet i FNs miljarbeid. At sttte til klimatiltak i lavinntektsland i strre grad skal komme gjennom FNs klimafond og gjennom teknologioverfring. Slik skal Norge bidra med sttte til utslippskutt og klimatilpasning utover bistandsbudsjettet. At Norge tar medansvar for det stadig kende antallet mennesker som blir flyktninger p grunn av ulevelige klimaforhold. Norge skal arbeide for at klimaflyktninger fr flyktningstatus etter FNs flyktningkonvensjon. At Norge avstr fra delta i internasjonale klimakvotesystemer. S lenge Norge likevel deltar i internasjonale klimakvotesystemer, skal vi arbeide for at disse fr et tydelig tak p antall kvoter, og for at taket skal trappes raskt ned. Redusere utvinningstempoet p eksisterende olje- og gassfelt med 50 % innen 2020, med sikte p avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 r. Avvikle all subsidiering av petroleumsindustri. Stanse all videre leting etter olje og gass p norsk sokkel. Innfre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterlen og Senja, samt andre spesielt srbare omrder p norsk sokkel. ke avgiften p CO-utslipp fra petroleumssektoren til kr 1000 per tonn, og bruke inntektene til utslippsreduserende tiltak ogs i fastlandsindustrien. Stenge og nedmontere gasskraftverkene p Krst og Mongstad. G inn for , avslutte det norske COfangstprogrammet og overfre satsningen til geotermisk energi, havvind og andre fornybare energikilder. Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand og oljeskifer, samt prosjekter i Arktis. Vi vil arbeide for et strengere internasjonalt regelverk for drivstoff6

5.

6. 7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15. 16. 17.

18.

19.

20.

kvalitet som forbyr produkter fra ukonvensjonelle ressurser.


21.

At areal- og ressursforvaltningen skal ta hensyn til pgende klimaendringer, og ke innsatsen for klimatilpasning innen infrastruktur, matproduksjon og generell beredskap. At det norske klimagassregnskapet skal utvides slik at det ogs viser hvor store utslipp norsk forbruk forrsaker i andre land, til havs og i internasjonalt luftrom. Det m avsettes ndvendige midler til f fram mest mulig plitelige beregninger av vr pvirkning p det globale klimaet.

22.

Se ogs blant annet kapitel 1.2, 1.3, 2.1, 2.3 og 2.4.

1.2 GRNN ENERGIPOLITIKK


Norge har et svrt godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar framtid, som eneste land p det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen allerede er fornybar. Andelen m likevel kes raskt. Bare for oppfylle EUs fornybardirektiv m den opp i 67 % innen 2020. Potensialet for energieffektivisering er stort, bde i bygninger, industrien og selve kraftsystemet. Vi kan frigjre elektrisitet som vi blant annet trenger til drive morgendagens bilpark. De Grnne nsker en betydelig sterkere satsing p energisparing i bygninger, sammen med kt bruk av fornybare energikilder som solkraft, solvarme, jordvarme og sjvarme. Noe av den fossile energibruken i industrien og transportsektoren kan lettere erstattes av bioenergi enn av elektrisitet. Vi vil derfor ha et eget program for kt produksjon og bruk av biogass, og utnytte hogstavfall som energiressurs. Hvor mye annen bioenergi det er nskelig bruke m vurderes i lys av konsekvenser for karbonlagring i skogen og naturmangfold. Tiltak for redusere energibruken og snu vekk fra fossil energi m ha folkelig oppslutning for lykkes. Derfor er en sosial profil avgjrende samtidig som valgfriheten ikke m innskrenkes mer enn ndvendig. De Grnne mener at et toprissystem p strm kan vre et sosialt rettferdig og effektivt tiltak for f ned strmforbruket. Det br kombineres med utbygging av et smart-grid (intelligent kraftnett) med variable priser. Gjennom energieffektivisering kan vi frigjre nok kraft i Norge til erstatte mye av den fossile energibruken. Samtidig lever vi i en verdensdel der fossile energikilder er langt mer dominerende enn i Norge og der de fleste land har mindre fornybare ressurser. Ved ke produksjonen av fornybar kraft kan vi hjelpe andre land til raskere avvikle kull-, gass- og atomkraftverk. De Grnne mener at Norge br vre villig til inng avtaler om kraftleveranser til naboland, forutsatt at kraften faktisk erstatter fossil energi eller kjernekraft og ikke bidrar til ke energibruken. Vi vil ha en helhetlig nasjonal plan for alle fornybarsatsinger, slik at vi fr oversikt over hvordan denne industriutviklingen kan gjennomfres med minst mulig milj- og naturbelastninger. Det br srlig tilrettelegges for energiproduksjon som medfrer sm naturinngrep. Det kan for eksempel vre modernisering av vannkraftanlegg, havvind, jordvarme og solenergi fra fasader og tak. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

At kologisk brekraft, ikke konomisk vekst, skal vre det overordnede mlet for energipolitikken.
7

2. 3.

Prioritere energieffektivisering, som er den mest miljvennlige erstatningen for fossil energi. ke bevilgningene til Enova for energieffektiviserings- og sparetiltak i nringsbygg og husholdninger. Innfre skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig. Legge til rette for energisparingskontrakter for husholdninger og strre bygg. Bruke midler fra en kt CO-avgift i petroleumssektoren til sttte energieffektivisering og -omlegging i industrien. Innfre avskrivningsregler for energieffektivisering i industrien. Opprette en gratis, desentralisert energirdgivningstjeneste for husholdninger, finansiert gjennom Enova. Prve ut et toprissystem p strm til husholdninger, der forbruk ut over et visst niv per person i husstanden blir plagt vesentlig hyere avgift enn i dag. Om ikke et toprissystem innfres, m elektrisitetsavgiften for alle husholdninger gradvis trappes opp. Utarbeide en nasjonal plan samt regionale planer for utbygging av ny fornybar energi., inkludert nettutbygging. Planene skal sikre at vi minst nr mlet i EUs fornybardirektiv og at utbygginger samtidig skjer p de stedene der de vil gjre minst skade p naturen. Det m settes klare kriterier for hvilken miljpvirkning som godtas. At det stilles tydelige og forutsigbare krav til utbygging i omrder der kraftutbygging kan tillates. Saksbehandling skal skje etter miljlovverket (naturmangfoldloven), og i tilfeller hvor miljhensyn settes til side og det gis konsesjon, m myndighetene begrunne dette tydeligere enn i dag. Sikre at kosystembasert og helhetlig forvaltning m vre grunnleggende prinsipp ved utbygging av kraftverk. Utredninger av miljkonsekvensene ved kraftutbygginger m gjennomfres for hvert fylke eller vannregion og ta hensyn til den kumulative pvirkningen av alle enkeltprosjektene som planlegges. Skjerpe kravene til konsesjon for utbygging slik at hensynet til biologisk mangfold og estetiske verdier blir bedre ivaretatt. Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av sm private anlegg for miljvennlig energiproduksjon. Sikre at ordningen med el-sertifikater ikke omfatter vannkraft (heller ikke smkraftverk). Involvere berrte parter for bde kraftprosjekter og nettprosjekter tidligere enn i dag. Det er i tiden fr konseptvalg gjennomfres at den reelle muligheten for bidra med konstruktive lsningsalternativer eksisterer. Sikre at vilkrsrevisjonene bidrar til at alle utbygde vassdrag fr de samme vilkrene. Det er helt essensielt at Norge bruker denne muligheten til heve miljstandarden i vassdrag med eldre utbygginger til dagens standard. I mange tilfeller kan kraftproduksjonen kes samtidig som miljet blir bedre ivaretatt. Utrede en ordning der utbyggere av nye kraftverk m betale en kompensasjon for naturinngrepene
8

4. 5. 6.

7. 8. 9.

10.

11.

12.

13.

14.

15. 16.

17.

18.

disse medfrer, som kan benyttes til restaurering av delagt natur andre steder.
19.

At Norge jobber for realisere et kraftsystem med nullutslipp i vr region. Overfringskapasiteten til naboland og kontinentet m styrkes for sikre et mer effektivt og fleksibelt kraftsystem i NordEuropa, som kan takle en mye strre andel fornybar energi enn i dag. Trappe opp moderniseringen av vannkraftverk slik at kraftressursene i eksisterende magasiner utnyttes mer effektivt. Satse sterkere p utbygging av vindkraft til havs, der utbygging ikke er i konflikt med fiskerier og naturmangfold. Innfre en nasjonal mlsetting for installert kapasitet for havvind innen 2030. Utlyse omrdene Nordsj I og II for kommersiell havvinddrift seinest i 2014. Sikre at forvaltningsplanene for Norges havomrder prioriterer havvind foran petroleum der ressurspotensialet overlapper. Ytterligere arealkonflikter skal hndteres i dialog med interessenter med ml om strst mulig grad av integrasjon mellom ulike nringer, som for eksempel fiskeri og marin fornybar energi. Bruke statens eierskap i Statoil og Statkraft til en styrket og mlrettet satsing p fornybar energi. Doble sttten til Forskningssentrene for miljvennlig energiteknologi (FME). Opprette et nytt FME-senter (Forskningssenter for miljvennlig energi) for geotermisk energi. Gjennom etablerte FME legge til rette for demonstrasjonsprosjekter som utforskersamspillsmulighetene mellom teknologier som havvind, blgekraft og tidevannskraft, og som integrerer andre interesser som sjfart, fiskeri og havbruk. Styrke ordningen for sttte til pilotanlegg innenfor milj- og klimateknologi, og ke satsingen p klima og klimarelatert forskning over Norges Forskningsrd og forskingsfondet. . Gjre det enklere levere overskuddsstrm inn p strmnettet ved innfre langsiktige innmatingstariffer, for eksempel for nringsbygg og husholdninger. Sikre at Renewable Grid Initaitive-prinsippene for sknsom infrastrukturutbygging blir fulgt av aktrer som bygger nett i Norge og mot Europa. Endre Statnetts mandat slik at klimahensyn tas p lik linje med samfunnskonomisk lnnsomhet og forsyningssikkerhet. Det innebrer at Statnett m prioritere utbygging av mellomlandslinjer som bidrar til fornybar energiutbygging og eksport av fornybar energi. ke produksjonen av biogass fra kilder som avfall, kloakk, husdyr- og fiskegjdsel vesentlig. Utrede grundig hvor mye trevirke fra ny hogst det er nskelig bruke til energiforml. Mulighetene for erstatte fossile brensel m vurderes i sammenheng med hensyn til karbonlagring i skogen, naturmangfold og matproduksjon. Stenge gasskraftverkene p Krst og Mongstad for godt og ikke tillate flere fossilfyrte kraftverk i Norge. Ogs det norske kullkraftverket p Svalbard m stenges.
9

20.

21.

22. 23. 24.

25. 26. 27. 28.

29.

30.

31.

32.

33. 34.

35.

36. 37. 38. 39.

Nedlegge atomreaktoren i Halden. Gi vertskommuner rett til konsesjonsavgifter ogs fra andre typer kraftverk enn vannkraftverk. Forsvare hjemfallsretten, og gjre den gjeldende ogs for andre typer kraftverk enn vannkraftverk. Innfre hjemfallsrett ogs for smkraftverk, nr fallretter skilles fra grunneiendommene eller selskaper som grunneierne kontrollerer.

Se ogs blant annet kapitel 1.2, 1.3, 2.1, 2.3 og 2.4.

1.3 BREKRAFTIG SAMFERDSEL


Et grnt samfunn krever et brekraftig transportsystem. Transport er en av de strste kildene til klimagassutslipp, forurensing, sty og naturinngrep. For redusere miljbelastningene er det viktig bremse veksten i selve omfanget av transport, ved stanse forbruksveksten og gjennom god arealplanlegging. Transport er likevel bde et gode og en ndvendighet. De Grnne vil konsekvent prioritere de transportmtene som belaster miljet minst. Nr det gjelder personreiser vil det si sykkel, tog og annen lokal kollektivtransport. Innen godstransport vil det si tog og skip. De Grnne vil satse langt sterkere p en mer effektiv kollektivtrafikk, og srlig p jernbane. Deler av Norges oljeformue br investeres i infrastruktur som skaper et effektivt og brekraftig samferdselssystem. De Grnne nsker en brekraftig transportplanlegging som fremmer et helhetlig blikk p utfordringene i sektoren, framfor dagens system der planleggingen i stor grad gjres av etater som jobber med hvert sitt omrde. Mlet for en god planlegging er mte folks behov for tilgjengelighet til arbeid, servicefunksjoner og andre aktiviteter, med minst mulig miljbelastning. Det er store muligheter for redusere utslippene fra transport med allerede kjent eller ny teknologi. P kort sikt er mulighetene strst for personbiler og varebiler. Alle nye biler br snart vre elektriske eller hybridbiler. Likevel vil bilene oppta areal og vre ressurskrevende produsere. Derfor vil vi fortsatt prioritere kollektive lsninger. Ogs kollektive transportmiddel som busser og ferger m i strst mulig grad elektrifiseres eller drives med biogass eller hydrogen. Hver tredje kilometer vi tilbakelegger rlig gr ikke innen Norge, men til og fra utlandet, oftest med fly. Andelen ker raskt. Det er ndvendig redusere utslippene fra flyreiser, ved reversere trafikkveksten. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Erstatte Nasjonal transportplan med en Nasjonal samferdselsplan. Et nytt Klima- og energidepartement skal ha det overordnede planleggingsansvaret i samarbeid med Samferdselsdepartementet. Lage en ambisis statlig plan for investeringer i og tilskudd til effektiv og rimelig kollektivtransport, som tar hensyn til regionale ulikheter og behov. pne for at kollektivutbygging, inkludert nye jernbanestrekninger, kan finansieres med statsgaranterte ln, uavhengig av rlige bevilgninger p statsbudsjettet. Fre en differensiert samferdselspolitikk som skiller mellom byer og distrikter. Det betyr blant annet
10

2.

3.

4.

at vi vil gjre mer bruk av veiprising i sentrale strk framfor generelt kte avgifter p biler og drivstoff.
5.

Lage prioriteringslister for storby-, smby-, landsbygd- og langdistansetransport som viser hvilke transportmiddel som skal prioriteres. Gi sykkeltransporten et nasjonalt lft. Det inkluderer en belnningsordning til kommuner som bygger ut gode gang- og sykkelveinett, utbygging av sykkelveier langs riksveinettet og gode fasiliteter for sykkelparkering ved jernbane- og busstasjoner. Det skal vre gratis ta med sykkel p tog, og togselskap m vre pkrevd ta hensyn til syklister ved kjp av nytt materiell. Tilrettelegge mer for el-sykkel som et miljvennlig, praktisk og effektivt kjrety. Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015. Beholde og ke insentivene til kjpe helelektriske biler minst fram til 2020. Stimulere til bildelingsordninger. Bygge ut ladepunkt og hurtigladestasjoner for el-biler i hyt tempo over hele landet. Fjerne moms p leasing av nullutslippsbiler og batterier. Begynne utbygging av en framtidsrettet jernbane ved starte byggingen av en hyhastighetsbane i neste stortingsperiode. Utbedre Bergensbanen slik at reisetiden Bergen Oslo kommer ned til hyst 4 timer innen 2020. Bygge jernbane fra Fauske til Troms. ke det eksisterende jernbanenettets kapasitet bde for person- og godstransport, blant annet ved legge flere og lengre kryssingsspor og dobbelspor p sterkt trafikkerte strekninger. Utbygging av dobbeltspor og for hyere fart i Inter City-triangelet br fullfres innen 2023. ke kapasiteten ved jernbanens godsterminaler og ke antallet terminaler slik at jernbanen kan konkurrere med lastebiltransport ogs p kortere strekninger enn i dag. Elektrifisere alle dieseldrevne jernbanestrekninger. Stanse investeringer som ker kapasiteten i riksveinettet. Nye investeringer br begrenses til det som er motivert av klare milj- eller sikkerhetshensyn. I stedet for bygge firefelts veier med midtrabatt br det settes opp midtdelere. Stanse videre kapasitetskning ved flyplassene. Opplse Avinor og legge flytrafikken inn under politisk styring gjennom et nytt Luftfartsverk. Innfre en flyseteavgift p kr 600 p flygninger p hovedstrekninger innen Sr-Norge og til utlandet. Fjerne ordningen med avgiftsfritt salg av alkohol p flyplasser. Kreve at skip som ligger til kai i strst mulig grad skal forsynes med strm fra land, og gjre nd11

6.

7. 8. 9. 10. 11. 12. 13.

14. 15. 16.

17.

18. 19.

20. 21. 22.

23. 24.

vendige forsterkninger i strmnettet.


25.

Innfre en sttteordning for drivstoffbesparende tiltak og overgang til mer miljvennlige drivstoff i skip, inkludert ferger og fiskeflten. At kommunene skal samarbeide om arealplanleggingen med omkringliggende kommuner, med sikte p et samlet utbyggingsmnster som minimerer transportbehovene. Hndheve forbudet mot nye bilbaserte kjpesentra, stimulere kommunene til bygge om eksisterende kjpesentre og flytte mest mulig av detaljhandelen til sentrum. Styrke belnningsordningen for kollektivtiltak i de strre byene. At all utbygging av infrastruktur for skinnegende trafikk skal fullfinansieres av staten. At det skal bygges bytog i Bergensregionen. Styrke samarbeidet mellom kommuner om bompengesystemer. Stimulere kommunene til gjre bysentrum bilfritt. At alle riksveier i byomrdene med flere enn to felt skal ha kollektivfelt. Innfre et nasjonalt personlig kollektivkort som skal gjelde for all kollektivtransport i hele Norge. Hndheve forbud mot tomgangskjring strengere. Sette i gang et program for redusere bilbruken i de mindre byene, og ke andelen bilfrie arealer og gater. Det m bygges flere gang-og sykkelveier og sykkelfelt. Innfre en belnningsordning for fylkeskommuner som utvikler tilpassede og fleksible kollektivtransporttilbud i distriktene, nr det pvises at de frer til mindre bilbruk. Sttte produksjon av biogass og utbygging av infrastruktur for levering av raffinert biogass til busstransport, srlig i distriktene der biogass er et aktuelt CO-nytralt alternativ for bussruter. I byene kan ogs busstrafikken delvis elektrifiseres At ogs ferger og hurtigbter skal drives med elektrisitet eller biogass der det er mulig, subsidirt med naturgass. Staten m bidra med ndvendig sttte til ombygginger og infrastruktur. Fergestrekninger skal beholdes framfor bygge undersjiske tuneller, der den frste lsningen er mest miljvennlig. Fjerne unntak fra CO-avgift innen transportsektoren.

26.

27.

28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36.

37.

38.

39.

40.

Se ogs blant annet kapitel 1.2, 1.3, 2.1, 2.3 og 2.4.

12

1.4 NATURMANGFOLD OG AREALFORVALTNING


De strste truslene mot klodens kosystemer og naturmangfoldet i dag er menneskelige inngrep som fragmentering ved ulik arealbruk, klimagassutslipp, forurensning, overbeskatning og spredning av fremmede arter. Kravet om konomisk vekst og kortsiktig inntjening ker presset p naturen. Den omfattende menneskelige pvirkningen av atmosfren, havet og landomrdene har frt til unaturlige raske endringer i livsgrunnlaget som vanskeliggjr naturlige tilpasninger hos mange arter. Utryddelse av arter er naturlig, men i dag skjer det 100-1000 ganger raskere enn hva som har vrt naturlig de siste 100 millioner r. I dag er hver fjerde art p jorda utrydningstruet. Tap av arter og natur innebrer dramatiske og til dels irreversible endringer av vre egne livsbetingelser p jorda. I dag er hver fjerde art p jorda utryddingstruet. Bde derfor og av hensyn til naturens egenverdi er det ndvendig redusere vrt kologiske fotavtrykk. De Grnne vil arbeide aktivt for fremme erkjennelsen av vr avhengighet bde av intakte arter og kosystemer, noe som vil bidra til at natur i mindre grad oppfattes og behandles som en salderingspost. Pgende klimaendringer endrer norsk natur uten at vi dag har oversikt over alle effekter. Srbarheten ker jo fortere klimaendringene finner sted. Gjennom arealplanlegging og arealforvaltning kan vi ta valg som ker eller demper denne srbarheten. De Grnne vil styrke samfunnets evne til en brekraftig arealplanlegging bde nasjonalt, regionalt og lokalt. De Grnne vil verne mer av norsk natur. Hittil er en betydelig del av hyfjellsnaturen vernet, men lite av skogen og andre naturtyper der de konomiske interessene er strre. Samtidig som vi verner mer av disse, er det viktig at de arealene som utnyttes blir drevet p mter som bevarer og ker det biologiske mangfoldet. De Grnne mener at bde jordbruk, skogbruk og sjbruk i strre grad m drives etter kologiske prinsipper. Innsatsen for gjenopprette kosystemer som er delagt av forurensing eller inngrep m kes. I tillegg til forvalte arealene p brekraftig vis, vil vi styrke innsatsen for verne enkeltarter som er truet av utryddelse. Norge pvirker ogs indirekte internasjonal natur og mangfold, og De Grnne vil sette krav til norsk virksomhet i utlandet, om at Norge ikke skal bidra til artstap og habitatsdeleggelse. Dette gjelder ikke minst gjennom statseide selskaper og Statens pensjonsfond utland. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Ta truslene mot verdens naturmangfold p strste alvor og fremme en kologisk brekraftig ressursutnyttelse bde nasjonalt og internasjonalt. Hensynet til naturmangfoldet m g foran konomiske og nringsmessige interesser. Styrke og gjennomfre relevant nasjonal planlegging og regulering i trd med FNs konvensjon om biologisk mangfold. Arbeide for utvikle lover mot ecocide (forbrytelser mot naturen; deleggelse av kosystemer) nasjonalt og internasjonalt. At all arealforvaltning skal vre helhetlig og kunnskapsbasert etter naturmangfoldlovens bestemmelser, hvor blant annet prinsippene om samlet belastning og fre-var er nedfelt. Kreve at srbarhetsanalyser i forbindelse med arealplanleggingen skal ta hensyn til kommende klimaendringer. Dette er viktig for sikre det biologiske mangfoldet for framtiden.
13

2.

3.

4.

5.

6.

G sterkere inn for restaurering av delagte ksystemer i Norge. og ivareta naturtyper som er truet eller srbare med hensyn til naturbruk, forvaltning og arealplanlegging. Etablere et nasjonalt prosjekt for opprydding og reetablering av kosystemer i norske fjorder med spesielt henblikk p gjenetableringen av tareskogen langs kysten, men ogs i kaiomrder og videreutvikle dette til prosjekter internasjonalt. Lage en nasjonal overordnet plan for unng en fragmentert miljpolitikk der tiltak for naturmangfoldet ser geografiske omrder eller enkeltarter isolert. At forbudet mot jakte p eller forstyrre dyr i yngle- og hekketid skal omfatte alle dyr som ikke er svartlistet. Dyrevernhensyn gjelder ogs nr dyr er svartelistet. Disse skal ogs avlives p en dyrevernforsvarlig mte. Frede rdlistede dyrearter og dyrebestander i Norge. Ha levedyktige bestander av rovdyrartene i Norge. Sterkt ke sttten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, inkludert gjeting, gjerding, overvking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt. Bestandene av rovdyr m samtidig forvaltes omrdevis slik at de ikke truer reindriftsnringen. Verne minst 10 % av den produktive skogen og vesentlig ke vernet av andre naturtyper under skoggrensa, som vassdrag med kantsoner. Ogs vernet av marine omrder m utvides. Forby genmodifiserte organismer (GMO) i Norge, med unntak av farmasytiske produkter som for eksempel insulin produsert ved genmodifiserte bakterie. ke sttten til bnders arbeid med bevaring av plante- og dyregenetiske ressurser. Redusere omfanget av veibygging og andre inngrep som bidrar til stykke opp leveomrdene for planter og dyr. At utbygging av fornybar energi skal skje i henhold til en overordnet plan som peker ut de lokalitetene der skadevirkningene p naturmangfoldet blir minst. Styrke grensevernet mot fremmede arter og ke innsatsen for utrydde svartlistede arter p en dyrevernforsvarlig mte. Fremme lengre rotasjonstider i skogbruket, med sikte p strre biologisk mangfold og kt karbonlagring. Forbedre og utbre regelverk for miljsertifisert skogbruk, i henhold til Forest Stewardship Council statement, med vekt p bevaring av biologisk mangfold og landskapsverdier, energibruk, og forbud mot giftspryting og kunstgjdsel. Tilskuddsordningene for drift og skogsveibygging m tilpasses dette. Totalforby import og omsetning av regnskogtmmer hentet fra srbare / truede naturlige bestander og ikke-brekraftige plantasjer.Forby planting av sitkagran og andre fremmede treslag i store bestander, og redusere utbredelsen av slike bestander. Forby salg og distribusjon av svartlistede hageplanter.
14

7.

8.

9.

10. 11. 12.

13.

14.

15. 16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

Styrke oppsynet i naturen for redusere omfanget av blant annet faunakriminalitet, ulovlig kjring med snscooter og annen ulovlig ferdsel i utmark.

Se ogs blant annet kapitel 1.6, 1.7, 1.8, 2.1 og 2.2.

1.5 GIFTFRITT MILJ


Livsstilen vi har utviklet i vrt moderne samfunn har gitt en kt bruk av farlige kjemikalier. Bde miljet og dyr og mennesker er utsatt for et stort spekter av forurensinger og miljgifter. Miljgifter er lite nedbrytbare, og hoper seg opp i levende organismer (bioakkumulering).. Stoffene har langtidsvirkninger som ker risikoen for kreft, skader p forplantningsevne og arvestoff. Det m legges strre vekt p forskning p den skalte cocktail-effekten der ulike miljgifters sammenlagte skadevirkninger underskes og dokumenteres. De Grnne vil ha et langt sterkere tilsyn med utslipp av miljgifter enn det vi har i dag og et sterkere vern gjennom at lovbrudd straffes strengt etter forurensingsloven. Nye miljgifter som bromerte flammehemmere og fluorforbindelsene PFOS/PFOA finnes i dag i norsk natur. Produkter merkes ikke med at de inneholder disse stoffene som gir skader p nervesystemet. Vi vet fortsatt ikke nok om langtidseffektene av mange miljgifter. Derfor skal fre-var-prinsippet benyttes. Norske miljmyndigheter samarbeider internasjonalt for strengere reguleringer og kt kunnskap. De Grnne vil styrke denne innsatsen. Vi vil samle hovedansvaret for regelverket om klassifisering og merking av helse- og miljfarlige egenskaper hos det nyetablerte Brekraftdepartementet. De Grnne vil oppfylle Generasjonsmlet, som innebrer at utslipp av milj- og helseskadelige stoffer skal stanses innen 2020. Samtidig som lovgivningen skjerpes, m forbrukerne f den informasjonen de trenger for velge de mest miljvennlige produktene. Avfallsbransjen har viktige samfunnsoppgaver for unng at miljgifter spres i vrt livsmilj. De Grnne ser avfallsbransjen som en viktig del av lsningen og avfall som en ressurs som br benyttes som innsatsfaktor i miljvennlig industrivirksomhet. Ogs forebyggende tiltak br prioriteres for forhindre at miljgiftige materialer blir brukt i utgangspunktet. Prinsipper om utvidet produsentansvar br styrkes i industri og nringspolitikken, hvor renere produksjon og giftfrie og miljrettede produkter br ses p som en ndvendighet og som en positiv mulighet for norsk nringsliv. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Gi hyeste prioritet i forvaltningen til forurensingslovens overordnede prinsipp om at ingen har rett til forurense, og ikke gi utslippstillatelser som delegger milj og helse. Bde forurenser-betaler- og fre-var-prinsippet i naturmangfoldloven skal legges til grunn for all forvaltning. Stanse utslipp og ukontrollert bruk av stoffer som utgjr en alvorlig trussel mot helse og/eller milj innen 2020, slik internasjonale forpliktelser gjennom Generasjonsmlet krever. Styrke Miljverndepartementets myndighet til plegge ndvendige kutt i miljskadelige utslipp nasjonalt. At Norge skal arbeide mer aktivt for globalt forbud mot bromerte flammehemmere og de giftige fluorforbindelsene PFOS/PFOA. Samle ansvaret for regelverket om klassifisering og merking med hensyn tilav milj- og helsefarlige
15

2.

3.

4.

5.

egenskaper hos n etat.


6. 7.

ke kapasiteten p miljovervkningsomrdet, bde i departement og underliggende etater. Etablere et statlig finansiert forskningsprogram om miljgifters cocktail-effekter p helse og milj. Sprytemiddelrester i matvarer skal prioriteres. Gjeninnfre remerkede midler til ansettelse av miljvernrdgivere i kommunene, for sikre disse viktige forvaltningsoppgavene p lokalt niv. Fylkeskommunene m ta del i ordningen, samtidig som fylkesmennenes miljvernavdelinger styrkes for bedre samordningen og tilsynet med kommunenes miljarbeid. Ha sterkere og raskere straffereaksjoner mot ulovlig forurensing, slik at det ikke lnner seg ta en kalkulert miljrisiko. Fase ut og forby bruk av helse- og miljskadelige stoffer i matvarer og innfre langt bedre innholdsmerking av alle matvarer. Gjre retten til informasjon etter miljinformasjonsloven gjeldende ved at forbrukerne gjennom synlig merking fr informasjon om plantevernmiddelrester i frukt, grnnsaker og andre vegetabilske produkter. Kreve dokumentasjon og informasjon om stoffene som benyttes i alle typer varer, slik at forbrukerne kan gjre informerte valg. Forby bruk av helse- og miljskadelige tilsetningsstoffer da det finnes fullgode ikke-forgiftende naturstoffer som kan erstatte disse. Kreve en offensiv avfallspolitikk som tar miljutfordringene p alvor, og som hndhever bestemmelsene i forurensingsloven og naturmangfoldloven strengt. At luftkvaliteten i byene m overvkes nye og strakstiltak settes inn dersom tlegrensene brytes. Arbeide for et forbud mot handleposer av ikke-nedbrytbar plast, samt sterkt redusert bruk av plastemballasje. All emballasje og andre forbruksvarer som kan resirkuleres skal ha merking som anviser korrekt kildesortering. Arbeide for et internasjonalt forbud mot frakting av plastgranulat i skip p pent hav. Det m satses p oppsamling og gjenvinning av eksisterende plastforurensing av havet der dette er mulig. Ha en Kystdugnad der kommuner og statlige instanser gr sammen om rensing og opprydding for revitalisere vre kystomrder, bde i havner og srlig forurensede omrder med mye ddt bunnvann. Forby deponering av gruveavfall i fjorder og hav. ke rensekapasiteten i avlpssektoren og redusere nringssaltforurensing fra jordbruk gjennom redusere gjdslingsintensiteten og andre agronomiske tiltak. Ogs forurensing fra fiskeoppdrett skal reduseres bde gjennom produksjon i lukkede anlegg og ved innfring av kologisk fiskeproduksjon. Sterkt redusere bruken av veisalting ved str med sand.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15. 16.

17.

18.

19. 20.

21.

Se ogs blant annet kapitel 1.6, 1.7 og 2.1.


16

1.6 BREKRAFTIG LANDBRUK


Landbrukets oppgave er produsere nok og trygg mat med minst mulig belastning p natur, klima og ressurser. Det er et samfunnsansvar at maten vi spiser dyrkes ut fra naturgitte forutsetninger og ressursgrunnlag. Bndene er og skal vre selvstendig nringsdrivende, men en trygg forvaltning av felles ressurser krever bde politisk styring og et positivt folkelig engasjement. De Grnne vil styrke landbruket over hele landet ved bedre konomien og vri nringen i kologisk retning. Tollvernet m brukes aktivt for ke matprisene, mens sttteordninger og regelverk mlrettes mot selvforsyning, miljvern og dyrevelferd. Klimaendringer, konflikter, kt kjttforbruk, slsing og skjev fordeling truer mattilgangen i verden. Kjemiske hjelpemiddel, genmanipulering og fossil energi er ingen lsning p dette, selv om det p kort sikt kan gi hyere avlinger. Etter kriterier som varig fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, naturmangfold, dyrevelferd og lokal mattrygghet kommer kologiske driftsmter bedre ut. Framover m vi ha klimatilpasning av matproduksjonen, resirkulering av fosfor og andre nringsstoffer og overgang til fornybare energikilder. Samtidig m produktiviteten holdes oppe. Her har alle land og alle driftsformer, ogs den kologiske, en stor utfordring. I Norge er de beste matjordarealene under rask nedbygging, og utkantlandbruket i jevn forvitring, samtidig som befolkningen ker. De Grnne nsker en strre selvforsyningsgrad. Det er bde undvendig og umoralsk hente frrvarer fra store arealer i utlandet. Hensynet til naturmangfold og klima setter grenser for nydyrking, s gjenvrende arealer i bde sentrale strk og utkantene m sikres. De m ogs utnyttes bedre ved prioritere menneskemat framfor dyrefr der det er mulig. Beiteressursene m utnyttes bedre, og med riktig valg av husdyr er beitepotensialet stort i mange deler av landet. Reindrift er en av de viktigste samiske nringene, med bde overlappende og sregne utfordringer sammenlignet med annet landbruk. Beitebruken trues av kraftutbygging, veier, hyttebyer og gruvedrift, men ogs overbeite som flge av strukturelle forhold i nringa. Reindrifta m som annen husdyrnring innrettes slik at hensynet til naturmangfold og dyrevelferd ivaretas. Allsidig dyrking av mat over strre deler av landet vil skape arbeidsplasser og bolyst med brede ringvirkninger for distriktene. De Grnne vil stimulere den omvendte flyttestrmmen fra by mot bygd ved styrke konomien i landbruket, lette omsetningen av landbrukseiendommer og stimulere til grnt entreprenrskap. Med riktig forvaltning kan skogen kan fortsatt vre en stor leverandr av fornybare materialer og energi. Bde nringen selv og naturen vil tjene p bruke et kologiregelverk etter modell fra landbruket. Skogen huser mange av de truede artene vre. Flere sammenhengende omrder m derfor vernes. Skogens rolle som karbonlager m vurderes opp mot hensynet til naturmangfoldet. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

ke norsk selvforsyning av korn, poteter, frilandsfrukt og -grnnsaker, melk, kjtt og egg. Fr, gjdsel og sfr m med i beregningsgrunnlaget for selvforsyningsgraden. Arbeide for at et rsverk i landbruket gir minst samme inntekt som et rsverk i andre fagarbeideryrker. Utnytte handlingsrommet i tollvernet bedre slik at mest mulig av bndenes inntekter kommer gjennom prisene p det de produserer og selger. Om det er ndvendig for n inntektsmlet, m ogs overfringene over statsbudsjettet kes.
17

2. 3.

4.

Fortsette den politiske prisreguleringen av basismatvarer, basert p forhandlinger mellom produsentenes samvirkeorganisasjoner og staten. Utrede et endret tilskuddssystem der alle driftstilskuddene br samles i et poengsystem. Sttten skal ke med avstand til markedet, vanskelige klima-, jord- eller terrengvilkr, hensyn til selvforsyning, kologi og dyrevelferd og mer bruk av arbeid framfor innkjpt utstyr og energi. Ogs investeringssttten m endres i trd med disse kriteriene. Sikre at samlet driftssttte ikke motiverer til spekulasjon i svak drift. Alle bruk skal ha matproduksjon som hovedml. Fremme prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale forhandlinger, arbeide for et mer fleksibelt tollregime og avvikle eksportsubsidiene for norske landbruksprodukter. ke fattige lands andel av matimporten til Norge. P sikt br all slik import vre sertifisert gjennom Fairtrade eller lignende ordninger. Innfre totalforbud mot nedbygging av matjord. Eneste unntak er for srlig tungtveiende nasjonale samfunnsinteresser eller behov p grden. Det m innfres avgift p nedbygging av matjord og midlene m remerkes nydyrking. ke sttten betydelig til ordinr ny- og gjendyrking av matjord samt grfting, innen rammene av klimahensyn og naturmangfoldloven. Srge for at staten i samarbeid med kommunene gjeninnfrer beredskapslagring av matkorn for minst ett rs forbruk. Styrke andre produksjoner innen jordbruket enn melk og kjtt, for eksempel grnnsaker og frukt. Dagens kjttproduksjon m bli mindre intensiv, og styres over p husdyrslag som utnytter grovfrog beitearealene best. Den betydelige kraftfrbruken hos disse husdyrene m ned til hyst 25 % p mnedsbasis. Fropptak p utmarksbeite m gi minst like stor uttelling som bruk av grovfr fra innmark i tilskuddssystemet. Belnne frilandsproduksjoner innen svin og fjrfe via tilskuddssystemet, og allmenngjre kologiregelverkets areal- og beitekrav for nye anlegg i disse produksjonene. Bruke tollvernet til sikre rvarepriser i trd med det nasjonale kostnadsnivet og srge for at kraftfrprisen blir hyere enn prisen p grovfr. Forrvarer som importeres m vre garantert GMO-frie og sertifiserte etter kologiske og sosiale standarder. Avvikle systemet med omsettelige melkekvoter. Kvotene skal flge bruket og tilbakefres til staten nr de gr ut av bruk. Ved omfordeling br ledige kvoter holdes innen regionen. Gjre utviklingen av gjdselproduksjon basert p human kloakk til et sentralt satsingsomrde for teknologiutvikling. Innfre gratis Debio-kontroll i landbruket. Avvikle merverdiavgiften p kologiske varer, og sette som ml at offentlige matinnkjp skal inneholde 50 % kologiske varer innen 2017. Innfre forbud mot dumpingsalg av matvarer i grossist- og butikkleddet.
18

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17. 18.

19.

20.

Redusere kastingen av mat, blant annet ved opprette matsentraler i alle store byer, revidere datomerkingssystemet og utrede virkemidler for minske svinnet fra butikker og storkjkken. Innfre en avgift p all mat butikkene kaster. Avgiften kan hndheves ved at skattemyndighetene fr innsyn i hvilke varer som tas inn, og hvilke som registreres som svinn. Utarbeide en nasjonal plan for klimatilpasning i landbrukssektoren. Regionale utvalg, der bndene selv er representert, skal styre arbeidsprosessen i klimatilpasningen. Tiltak som foresls skal finansieres av staten. Avvikle fritaket fra CO-avgift p drivstoff i primrnringene og ke det samlede driftstilskudd for nringen tilsvarende, slik at undvendig transport og bruken av fossil energi reduseres. Redusere sprytemiddelbruken i landbruket og avvise kte grenser for sprytemiddelbruk som svar p nye klimaforhold for landbruket. Sette som nasjonalt ml redusere kjttforbruket. Statens engasjement i opplysningskontorene for kjtt og andre animalske produkter m avvikles til fordel for sttte til nringsuavhengig opplysning om mat og helse. Opplysningen m ta hensyn til kologi og dyrevelferd. Gi forbrukerne mer informasjonen om animalske produkter, blant annet ved innfre en merkeordning som opplyser om produksjonsforhold og dyrevelferdstiltak i produksjonsledd og transport. Innfre en merkeordning for veganske produkter. Korte ned transporten av husdyr til maks fire timer. Dagens slakteristruktur m gjres mer finmasket, med flere mobile slakterier og grdsslakterier. Umiddelbart forby oppdrett av pelsdyr. Blir ikke et forbud innfrt straks, vil De Grnne umiddelbart avvikle statssttten til pelsdyrnringen. Redusere bruken av antibiotika i landbruket. Oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp til bruk som for eksempel fiber og fr. Legge til rette for mer andelslandbruk, flere kolonihager, parsell- og skolehager og andre former for matproduksjon i byer og tettsteder. Innfre varig bo- og driveplikt i konsesjonsloven og frysing av dagens konsesjonsgrenser for sikre aktiv drift og bosetting. Forbedre og utbre regelverk for miljsertifisert skogbruk, med vekt p bevaring av biomangfold og landskapsverdier, energibruk, og forbud mot giftspryting og kunstgjdsel. Tilskuddsordningene for drift og skogsveibygging m tilpasses dette. Fremme lengre rotasjonstider i skogbruket, med sikte p strre biologisk mangfold og kt karbonlagring.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27. 28.

29.

30. 31. 32.

33.

34.

35.

Se ogs blant annet kapitel 1.8, 2.1, 2.2 og 2.3.

19

1.7 BREKRAFTIG SJBRUK


Fiskeriene er en helt sentral del av matforsyningen. I store deler av landet er nringen ogs en viktig arbeidsplass og kulturbrer. Det er derfor rimelig med betydelig politisk regulering, og lokalsamfunnene m alltid involveres i forvaltningen av vre marine ressurser. Selv med strenge krav til kologisk og sosial brekraft, br sjmat forbli n av vre strste eksportnringer nr oljealderen tar slutt. Lukking av fiskeriallmenningen, strukturering og privatisering av kvoter har vist seg mislykket. Vi har ftt en sentralisert og kapitalintensiv nring der store verdier fres over til finanssektoren. Kapasitetskningen legger press p fiskeressurser med hy verdi, men frer ogs til underfiske p arter som kunne vrt bedre utnyttet. Fiskeflten er lite robust i perioder med mindre kvoter, noe som frer til press for kvoter utover det kologisk tilrdelige. Det frer igjen til at fisken tas stadig lengre fra kysten og dels i feil alder, slik at bestanden kommer inn i en ond sirkel. Andre konsekvenser er slsing med energi, utarming av mottak og industri p land, og at det er blitt vanskeligere etablere seg som fisker. En periode med stor torskebestand m ikke overskygge disse strukturelle utfordringene. Fiskeomsetningen p hjemmemarkedet lider under ensporet fokus p eksport, med sein og drlig distribusjon innenlands. Innenlands salg av fisk kunne vrt doblet med bedre kvalitet og produktspekter, med helsegevinster for bde individ og samfunn. Oppdrettsnringen pfrer samfunnet store tap i form av forurensing av fjorder og kystomrder. P tross av dette tillater myndighetene stadig vekst i nringen. De Grnne mener nringen kun kan bli et brekraftig tilskudd til norsk nringsliv gjennom en vesentlig reduksjon i omfanget. Dagens vekst bygger p at store kvanta matfisk hentes fra fjerne kystomrder og males til fr, Vi m minimere bruken av menneskemat til dyrefr i sjbruket s vel som i landbruket. Problemer med rmming, lakselus og organiske utslipp skal lses ved overgang til lukkede anlegg og avfallsgjenvinning. Fiskeoppdrett utgjr dessuten et betydelig dyrevernproblem, og eierskapet er s konsentrert at anleggene i liten grad tilfrer lokalsamfunnene verdi. Friske marine kosystemer er en avgjrende del av livsgrunnlaget vrt, langt utover sjmatnringen. Klimaendringer frer til et varmere og surere hav, som sammen med en rekke forurensinger utgjr alvorlige stressfaktorer for kysten vr. En brekraftig forvaltning forutsetter omfattende kunnskap om pgende endringer i havmiljet, men vi vet nok til sette i gang viktige tiltak. De Grnne foreslr en kystdugnad for bremse den negative utviklingen kystomrdene n er inne i. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

At en brekraftig og pen kystfiskeflte skal vre ryggsylen i nringen, med havfiskeflten som supplement med strenge krav til lokal landing av fisken. Opprettholde rfiskloven og deltakerloven, med strenge grenser for hvor mange farty et rederi kan eie. Starte et nasjonalt prosjekt for reetablering av delagte kosystemer i norske fjorder og kaiomrder. Avvikle privateide/omsettelige kvoter og gjenpne fiskeriallmenningen, slik at alle kvalifiserte fiskere fr personkvoter innenfor vitenskapelig fastsatte totalkvoter. Fre-var-prinsippet skal legges til grunn. Innstramminger m lses ved naturlig avgang, eventuelt med likt prosentkutt i alle personkvoter, men slik at kystflten skjermes s langt som mulig. Flge opp forslagene fra kystfiskeutvalget i 2008 om egen lov og forvaltning for kystfisket i Finn20

2.

3. 4.

5.

mark, for sikre rettigheter for lokalbefolkningen generelt og samene spesielt.


6. 7.

Prioritere prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale forhandlinger. Arbeide offensivt internasjonalt mot lovlig og ulovlig overbeskatning av fisk og andre marine arter, samt arbeide for et internasjonalt forbud mot utkast av fisk. Utvikle det norske hjemmemarkedet for sjmat ved opprette fiskerisamvirker etter modell fra landbruket, med vekt p foredling og distribusjon av lokal fersk fisk. Regulere frproduksjonen til oppdrettsnringen for unng at matfisk og annen menneskemat blir brukt til for. Genmodifiserte rvarer m ikke tillates i fiskefr. Kun gi nye konsesjoner for oppdrett dersom anlegget er lukket, med sjvann hentet fra under fotosynteselaget og med effektiv rensing. Gamle anlegg m lukkes p samme mte innen 2020. Sikre bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk, blant annet ved innfre lavere maksimumsgrenser for antall fisk i en mre. Initiere og finansiere et forskningsprogram om dyrevelferd innen havbruk. Forby kitinhemmere som medisin i oppdrettsnringen. Satse mer p utnytting av alger og annen vegetabilsk sjmat. Sttte arbeidet med kologisk sertifisering av sjmat etter modell fra landbrukssektoren. Ha mer forskning p marinkologi, rsaker til og konsekvenser av nringssaltutslipp, endringer i bunnvegetasjonen og innfring av nye arter. Sttte utvikling av selektive redskaper for minske unsket bifangst. Dette skal vre redskaper av materialer som brytes raskt ned ved tap, energieffektive farty og miljvennlige drivstoffer. Ha spesielt fokus p gjenetablering av tareskog og vern av oppvekstomrder for yngel og ungfisk. Derfor m bunntrling forbys. ke kontrollen med ulovlig fiske i indre farvann.At fangst- og avlivningsmetoder skal ta hensyn til at fisk kan kjenne smerte. Forby all fangst p havpattedyr som hval og sel.

8.

9.

10.

11.

12. 13. 14. 15. 16.

17.

18.

19.

20.

Se ogs blant annet kapitel 1.8, 2.1, 2.2 og 2.3.

21

1.8 DYREVERN
Norsk lov stadfester dyrs egenverdi. Alle familiedyr og ville dyr s vel som dyr i landbruket, fiskerinringen, underholdningsindustrien og forskning skal ha mulighet til glede og hvile. De skal ha mest mulig tilgang p naturlig utemilj og bevegelse, samt utfoldelse av andre artstypiske og individuelle behov. Dette krever en langt strre offentlig satsing p dyrevern i nrings- og landbrukspolitikken. De Grnne vil avvikle pelsdyroppdrettet, fordi denne formen for kommersielt hold av rovdyr er uforsvarlig uansett nytten for mennesker. Vi vil revidere omsetningsloven fra 1936 og avvikle de skalte opplysningskontorene, hvor staten bidrar til kt konsum av intensivt produsert kjtt, egg og melk. Dagens opplysningskontorer br erstattes med et nringsuavhengig opplysningssenter for mat og helse, som tar hensyn til dyr og milj og fremmer nisjeprodukter, kologiske varer og lokalprodusert mat. De Grnne mener ogs det offentlige m sttte bedre opp om mottak og omplassering for hjemlse eller bortkomne familiedyr. Frivillige organisasjoner gjr i dag et viktig arbeid p dette omrdet, men de m motta betydelig mer offentlig sttte enn i dag for kunne dekke behovet. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Flytte det offentlige ansvaret for dyrevernet fra Mattilsynet under Landbruksdepartementet til et eget dyretilsyn under Miljverndepartementet. At produksjonssttte og lnebetingelser til landbruket i strre grad gir insentiver til investeringer i god dyrevelferd. Gjennomg nringsforskrifter som regulerer hndtering av dyr. Dette for sikre at intensjonene i dyrevelferdsloven etterflges bedre i praktisk regelverk. Endre slakteristrukturen slik at dyretransporter blir kortere, og hyst fire timer lange. Bruk av mobile slakteri og grdsslakteri er en del av lsningen. Dyra skal ha fri tilgang til vanningsautomat underveis, eller annenhver time. Dersom kravene ikke oppfylles, m mobilt slakteri pkostes. Kreve at dyr i fangenskap skal f utfolde sine artstypiske og individuelle behov, uavhengig av konomiske hensyn. Sette som nasjonalt ml redusere kjttforbruket og fremme vegetariske alternativer i offentlige innkjp. Statens engasjement i opplysningskontorene for kjtt og andre animalske produkter m avvikles til fordel for sttte til nringsuavhengig opplysning om mat og helse. Opplysningen m ta hensyn til kologi og dyrevelferd. Gi forbrukerne mer informasjonen om animalske produkter, blant annet ved innfre en merkeordning som opplyser om produksjonsforhold og dyrevelferdstiltak i produksjonsledd og transport. Umiddelbart forby oppdrett av pelsdyr. Blir ikke et forbud innfrt straks, vil De Grnne umiddelbart avvikle statssttten til pelsdyrnringen. Skjerpe rasekrav for landbruksdyr og familiedyr. Avl og import av dyreraser som genetisk medfrer vesentlige helseskader eller lidelser for dyrene m ikke tillates. Endre regelverket slik at dyretetthet i kyllingproduksjon mles i antall dyr per kvadratmeter i stedet
22

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

for antall kilogram per kvadratmeter som i dag.


11.

At dyr i kologisk landbruk og annet landbruk skal ha krav p den beste kunnskapsbaserte medisinske behandlingen. Innfre obligatoriske tiltak for hindre at opp til 40 % av rdyrkalver i Norge blir drept av slmaskiner. Forby smertevoldende dyreforsk og dyreforsk som forrsaker stress og angst. sttte gode alternativer til forsk p dyr, uavhengig av vitenskapelig forml, blant annet ved opprette et eget forskningsfond. Forby import av kosmetikk, husholdningsartikler og krigsmateriell, samt ingredienser i slike produkter, som er testet p dyr. Arbeide for at alle animalske produkter som importeres til Norge m vre produsert i henhold til norske krav for dyrevelferd. I en overgangsfase m produkter som innebrer srlig drlig behandling av dyr, som levendeplukket gsedun, merkes tydelig for forbrukeren. Forby misbruk av dyr til underholdning, inkludert ville dyr i sirkus. Srge for bedre rydding og sikring av jernbanestrekninger, samt sikre overganger for bde mennesker og dyr. Togfrere m f lov til ha vpen tilgjengelig, og tilbys opplring i bruk, for raskt kunne avlive pkjrte dyr. Oppfordre hunde- og katteeiere til ID-merke dyrene sine, for bidra til frre bortkomne og hjemlse kjledyr. Etablere og sttte sentre for hjemlse dyr i de strste byene. Sentrene skal drive omplassering og gi informasjon til publikum om dyrehold og dyrs atferd, samt sttte frivillig arbeid med oppstalling og omplassering av dyr over hele landet. Stimulere til kastrering/sterilisering av katter som ferdes fritt utendrs. Opprettholde forbudet mot import av herptiler, av hensyn til bde biologisk mangfold og dyrevelferd.

12.

13.

14.

15.

16. 17.

18.

19.

20. 21.

Se ogs blant annet kapitel 1.6 og 1.7.

23

2. GRNN KONOMI
Grnn konomi er framtidens konomi. Mlet er en situasjon der rovdrift p livsgrunnlaget, klimagassutslipp, sosial urettferdighet og uetisk behandling av dyr er erstattet med en ydmyk holdning overfor naturen og kommende generasjoners behov. konomien vil da vre en integrert del av naturens kretslp, slik at menneskeheten ikke forbruker mer ressurser og har ikke strre utslipp enn kloden kan gjenskape og absorbere. Etter omleggingen vil det kologiske fotavtrykket i Norge vre nede p et globalt akseptabelt niv, og innenlands vil samfunnet vre preget av sosial likeverd, individuell frihet, mangfold, demokrati og ikkevold. Srlig nr det gjelder mat, energi og andre basisvarer m konomien baseres mer p lokale kretslp enn dagens globaliserte konomi. Dette vil gi et mer stabilt konomisk grunnlag med tryggere arbeidsplasser og mulighet for mer demokratisk styring og deltaking. De Grnne avviser dogmet om at kvantitativ vekst i produksjon og forbruk alltid er et gode og en lsning p alle kriser. Slik vekst frer alltid til kt ressursforbruk, utslipp eller arealbruk, og det er grenser for hvor mye miljteknologisk utvikling kan veie opp for dette. Vi trenger vekst innen grnne nringer i en omleggingsfase, for erstatte de mindre brekraftige arbeidsplassene i dagens konomi. Men vekst i det totale velstandsnivet m forbeholdes de fattige. I rike land m det tradisjonelle vekstbegrepet erstattes av konomisk, kologisk og sosial utvikling som ml p framgang. Grnn konomi forutsetter en grunnleggende holdningsendring innen konomi og politikk. De ytre rammene m fastsettes politisk basert p vitenskapelige rd om kosystemenes breevne, sammen med fre-var-prinsippet. Omleggingen m planlegges nye, og skje gradvis gjennom utprving og forsking. Vi m organisere konomien og velge teknologier slik at vi oppnr bedre, tryggere og enklere liv. Samtidig skal vi bte p de skadene vi allerede har pfrt kosystemene. De Grnne sttter lsninger som mest effektivt lser miljproblem og fordeler goder p en rettferdig mte. Sosial fordeling er viktig i seg selv, men ogs for sikre oppslutning om ndvendige miljtiltak. Det er viktig at de ikke oppfattes som urettferdige, undig byrkratiske eller selvmotsigende. Samfunnskonomien er kompleks. Vi erkjenner at enkelttiltak ikke alltid fungerer uten at flere forhold og vilkr endres. Utslagene kan heller ikke alltid beregnes p forhnd. Veien m samtidig i noen grad bli til mens vi gr, og vi er ikke redde for peke ut retningen. Det holder ikke lenger flikke p det bestende konomiske vekstparadigmet. Kursen m snus, og vi har ingen tid miste. Grnn konomi m lse bde de gjentagende konomiske krisene og den tiltagende kologiske krisen. For verdens fattige har behovet for nye konomiske vilkr alltid vrt akutt. N haster det for oss alle: Vi m endre konomien radikalt fr klimaendringer, tap av naturmangfold og forurensinger endrer vre livsvilkr dramatisk.

2.1 KOLOGISK KONOMI


Belastningen p kosystemene ker jo flere mennesker vi er og jo strre forbruk vi har. Dette kan delvis kompenseres med teknologiske framskritt. Men selv i en perfekt kretslpskonomi basert p fornybar energi kan ikke den konomiske aktiviteten ke evig uten gjre systemet svrt srbart. Ikke minst vil det kreve stadig strre arealer - en hovedrsak til vr tids massive artstap. Grnn politikk m derfor bidra til endre konomiens innhold og oppheve veksttvangen. endre innholdet i konomien krever i hovedsak to ting: knytte kretslpene sammen ved hjelp av resirkulering, og fase ut ikke-fornybare energikilder. En slik omlegging krever en bred meny av vir24

kemiddel. I noen tilfeller er det nok informere bedre om varers innhold og opphav, men som regel er prismekanismen mer effektiv. I dagens konomi speiles ikke milj- og helsekostnader i produktprisene. Selv om kroneverdien av urrt natur, rent milj og god helse er vanskelig fastsette, m forurenserbetaler-prinsippet brukes langt mer offensivt og mlrettet enn i dag. Her kan bde kildeskatt, ulike typer kvoter, panteordninger og subsidier utfylle de ordinre avgiftene som konkrete lsninger. Enkelte unskede produkter er det enklest og mest effektivt forby. For f den konomiske veksten under kontroll, vil De Grnne blant annet prioritere kortere arbeidstid framfor kt forbruk. At vi i dag produserer langt mer per arbeidstime enn vre forgjengere har gjort livet lettere. Vi har ftt kortere arbeidsdager og lengre ferier, men mesteparten av den enorme produktivitetskningen er tatt ut i form av kt kjpekraft og forbruk. Dette blir enda mer prekrt p grunn av kende folketall. Greier vi stabilisere forbruket, vil tekniske framskritt bidra til redusere det kologiske fotavtrykket for hvert menneske. Samtidig har produktivitetskningen i stor grad vrt basert p midlertidig, rik tilgang p fossile energikilder. Og i sektorer som omsorg og matproduksjon br den manuelle arbeidsinnsatsen heller kes enn reduseres framover. Vi kan derfor ikke forvente at produktivitetskningen i konomien som helhet fortsetter uendret etter en grnn omlegging. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Innfre nasjonale ml for livskvalitet og kologisk brekraft som supplerer bruttonasjonalproduktet som utviklingsml for samfunnet, og sette en tidsfrist for redusere nasjonens kologiske fotavtrykk til brekraftig niv. Omgjre Finansdepartementet til et Brekraftdepartement (BKD) med overordnet myndighet til samordne slik at alle sektorer trekker i brekraftig retning. Gi Brekraftdepartementet ansvar for at utviklingsmlene reflekteres i offentlig planlegging og evaluering, i nringslivet og i frivillig sektor. Slike ml m styrkes i selskapslovgivningen, srlig for selskaper med statlig eierskap. Arbeide for internasjonale avtaler som fremmer grnn konomisk politikk. Vi vil utnytte handlingsrommet innen dagens avtaler bedre, arbeide offensivt for reformere dem, og g foran p egen hnd nr det er hensiktsmessig. Endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljloven slik at nedtrapping av normalarbeidstiden erstatter reallnnskning som hovedregel. Innenfor dette rammeverket m partene som fr forhandle om rlig strrelse p og fordeling av arbeidstidsreduksjoner. Tallgrunnlaget for tariff-forhandlingene m utvides med indekser for kologisk brekraft og sosial rettferdighet. Stanse all videre leting etter olje og gass p norsk sokkel, og gradvis redusere utvinningstempoet p eksisterende olje- og gassfelt med 50 % innen 2020. Mlet er avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 r. I tillegg skal alle subsidier til nringen avvikles. Sikre full resirkulering av materialressurser, ved lovfeste produsenter og importrers ansvar for hele livslpet til sine produkter. Dette m ordnes slik at avfallsleveringen blir gratis. Det kan gjres ved se p deler av merverdiavgiften som avfallsgebyr p forskudd, ke ordinre priser eller med panteordninger. Arbeide internasjonalt for regulering av uttaket av mineralressurser (metaller, fosfor med mer) gjennom bruk av kildeskatt. Satsene skal fastsettes overnasjonalt i FN-regi, mens inntektene kommer
25

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

opphavslandene og -lokalsamfunnene til gode. Norge m g foran ved regulere egen gruvenring etter samme prinsipp.
9.

ke kravene til produktkvalitet, og utvide garantitiden p varer som kan lages mer holdbare enn i dag. Det skal utredes om merverdiavgiften kan brukes til premiere holdbarhet og gjenvinnbarhet for alle typer produkter. Innfre flere miljdifferensierte satser i skatte- og avgiftspolitikken (grnne skatter), for styre bde forbrukeratferd og nringsutvikling i brekraftig retning. Avvikle subsidieordninger som har naturskadelige effekter og bidrar til redusere Norges muligheter til n nasjonale miljml og internasjonale forpliktelser. Stimulere til endring av avgiftssystemet for infrastruktur og kommunale avgifter, slik at faktisk forbruk blir avgiftsbelagt. Forby reklame i skoler og barnehager, samt stille strenge krav til omfang eller relevans av reklame i andre offentlige bygg. Uadressert reklame, herunder reklamebilag og innstikk i aviser, skal kun deles ut til de som aktivt samtykker i motta slik reklame. Sttte forsk med bokfring av kologiske og sosiale verdier, eventuelt ved hjelp avkomplementre valutaer, samt utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av slike verdier. Sette et nasjonalt tak p arealbruken til bygg- og nringsforml, for verne gjenvrende landbruks-, utmarks- og sjarealer og deres produktivitet for ettertiden.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

Se ogs blant annet kapitel 1.1-1.8 og 2.2-2.7.

2.2 DEMOKRATISK KONOMI


En grnn konomi forutsetter strengere politisk styring enn i dag. Her vil et Brekraftdepartement f en sentral rolle, der oppsyn med den ordinre konomiske utviklingen utfylles av de andre to hovedpilarene i brekraftig utvikling: kologisk og sosial utvikling. I tillegg til viderefre de beste prinsippene fra plan- og markedskonomien, vil mange oppgaver i en grnn konomi lses best av den tredje hovedsektoren i konomien: sivilsamfunnet og frivillig sektor. Dette har sin parallell innen eierskap, der offentlig og privat eiendom m utfylles av allmenninger og samvirker. Nr vi avgjr hvilken av de tre hovedsektorene eller eierformene som er best egnet, m vi ta hensyn til den aktuelle virksomhetens eller oppgavens egen natur, og hvilket forml den tjener. Effektivitet betyr ikke det samme og kan ikke mles p samme mte innen for eksempel barnevern og veibygging. De Grnne mener at naturressurser, infrastruktur og sentrale velferdstjenester i hovedsak m forvaltes av fellesskapet gjennom offentlig eie, allmenninger eller samvirker. Der privat eie og drift er hensiktsmessig, m det likevel underlegges fellesskapets kontroll via for eksempel eierskapsbegrensninger og konsesjoner. Den politiske styringen m sikre at alle tre sektorer og eierskapsformer underbygger samme ml og trekker i samme retning. Offentlig sektor m f tydeligere styringsrutiner slik at de tre pilarene i brekraftbegrepet, den kologiske, den sosiale og den konomiske kommer til uttrykk i planlegging og
26

resultatmling. Markedet m styres etter samme ml med lovregulering og konomiske insentiver. Sivilsamfunnet m stimuleres med konomisk sttte, tilrettelegging og samarbeid. Slik fr bde mlene, rollefordelingen og eierstrukturen i det konomiske livet en tredimensjonal form. Til sammen blir det et robust grunnlag for kologisk, sosial og konomisk utvikling. Lokalt demokrati og selvstyre er en grnn verdi i seg selv. Alle politiske omrder, ikke minst forvaltningen av srbare arealer og naturressurser, er avhengig av nasjonal styring. Balansen mellom lokal og sentral styring m vurderes nye ut fra de overordnede grnne mlene. De Grnne er ogs tilhengere av internasjonalt samarbeid og overnasjonal styring nr dette sttter vre ml. Handlingsrommet i de internasjonale organisasjonene og avtalene vi tar del i kan utnyttes bedre. I andre tilfeller er det p sin plass arbeide for endre det, eller i verste fall tre ut. En verden uten felles handelsregler er ikke nskelig. Her er det ogs ndvendig med en balanse som sikrer folkelig tillit og oppslutning om de aktuelle ml og lsninger. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Sikre demokratisk kontroll med alle naturressurser, gjennom offentlig-, samvirke- eller allmenningsbasert eierskap. Unntatt er ordinre jord- og skogbrukseiendommer, som fremdeles m kontrolleres gjennom konsesjonslovgivning. Sikre lokalbefolkningens rett til bruk og medvirkning i stats- og bygdeallmenningene, og ta tilbake kystbefolkningens rettigheter i fiskeriallmenningen. Styrke forbrukermakten, blant annet ved forbedre krav til forbrukerinformasjon. Det m innfres en helhetlig og tydelig merkeordning for husholdningsartikler, kosmetiske produkter, mat og klr som gir informasjon om arbeidskr, miljbelastning og dyrevelferd. At viktig infrastruktur som veier, baner, kabler, kloakk og drikkevann fremdeles skal eies av det offentlige eller samvirker. At dagens selvkostprinsipp (utbytteforbud), som fungerer godt i skolesektoren,utvides til gjelde innen kriminalomsorg, barnehage og utdanning. At offentlig investeringssttte til private aktrer i velferdssektoren m tilbakefres ved opphr av virksomheten eller kontraktsforholdet. Bruke statlig eierskap i bedrifter aktivt for fremme milj- og sosialt ansvar. Eventuelle nye statlige engasjement i industrien skal fortrinnsvis vre i selskaper som kan bli spydspisser i en grnn omstilling. Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i nringslivet, inkludert samvirke mellom medarbeidere og/eller forbrukere. Etablere regionale sentre for veiledning og stimulering av samvirkevirksomhet. Redusere bruken av styringsprinsipper fra det private nringslivet i offentlig sektor, blant annet ved reversere noe av oppsplittingen og fristillingen av offentlige virksomheter. Samarbeide med grnne partier i Europa for tilpasse ES-avtalen og tilhrende EU-strukturer prinsippene for en grnn konomi. Samtidig m Norge markere motstand mot EU-regler som svekker handlingsrommet for grnn politikk.
27

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9. 10.

11.

12.

ke anbudstaket for offentlige innkjp og oppdrag til gjeldende ES-niv s lenge vi er bundet av denne avtalen.

Se ogs blant annet kapitel 2.1, 4.1 og 4.2.

2.3 GRNN NRINGSUTVIKLING


De Grnne vil gi det norske oljeeventyret en lykkelig slutt. Det vil si at nye grnne arbeidsplasser og inntektskilder skal utvikles i takt med at olje- og gassnringen trappes ned. Dette er en stor utfordring for den grnne konomien, men nedtrappingen i petroleumsnringen vil lette kostnadspresset og konkurransen om kompetent arbeidskraft som i dag hindrer alternativ nringsutvikling. Vi vil bruke noe av Statens pensjonsfond utland (oljefondet) til en bred omlegging av norsk nringsliv i grnn retning. Vi vil legge til rette for grnt entreprenrskap og grnn innovasjon i bde privat, offentlig og frivillig sektor. Det finnes allerede teknologi som kan bidra til en mer brekraftig nrings- og samfunnsutvikling. Vi vil bidra til at slik teknologi kan utprves i strre skala og tilpasses samfunnets og enkeltpersoners behov. I tillegg til denne strukturelle omleggingen, foreslr vi en rekke mer generelle tiltak for et grnt nringsliv. Vi vil gjre det lettere starte og drive sm foretak, blant annet ved differensiere arbeidsgiveravgiften etter virksomhetens strrelse. Vi vil ogs redusere makten til konsern og kjeder. Slik vil vi fremme grnt entreprenrskap og motvirke eierskapskonsentrasjon der hovedkontor og aksjonrer befinner seg langt unna produksjonsstedet. Vi vil styrke forbrukernes markedsmakt, sikre demokratisk styring av offentlig virksomhet og kreve at bedriftene er seg sitt samfunnsansvar bevisst, blant annet ved vise sosialt ansvar for lokalsamfunnene der de opererer. Vi vil etablere sosiale inkubatorer og mtearenaer der entreprenrer kan dele hverandres kunnskap, ressurser, nettverk og kapitaltilgang. Det vil fremme nye nringer og gi nytt liv til gamle grnne nringer som gjenbruksstasjoner og bytte-tjenester. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Trappe ned olje- og gassnringen raskt, frst og fremst av hensyn til den globale oppvarmingen, men ogs den krevende situasjonen for annet nringsliv som konkurrerer om arbeidskraft og investeringer. Fre en nringspolitikk basert p aktive politiske prioriteringer av gunstige sektorer og teknologier, for eksempel innen energikonomisering, ren ny energiteknologi og resirkulering av materialressurser. Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investeringer innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge. Trekke ut statseide bedrifter og investeringer av virksomheter der den konomiske og kologiske risikoen vurderes som svrt hy. Reformere eller dele opp Innovasjon Norge for styrke satsingen p sosialt entreprenrskap og innovasjon innen industri og miljteknologi.
28

2.

3.

4.

5.

6.

Etablere regionale sentre for entreprenrskap og innovasjon, der entreprenrer, annet nringsliv, lresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider om skape vekst i sosialt og grnt entreprenrskap fra grasrota. Sttte uavhengige innovasjonssentre, etter mnster av for eksempel FabLab, der potensielle grndere fr muligheten til utvikle sine ideer til fysisk prototyp og forretningskonsept. Endre konkurranselovgivningen og styrke Konkurransetilsynet, slik at det blir mulig sette grenser for eksisterende konsern eller kjeder med urimelig stor markedsmakt. Legge til rette for Bondens marked og andre direktesalgslsninger, og arbeide for kt omsetning av lokale varer via kjedebutikkene. Innfre innkjpsavtaler for kologiske, lokalproduserte og Fairtrade-merkede matvarer i alle offentlige institusjoner og kantiner. Lette vilkrene for etablering og drift av smbedrifter, blant annet ved lempe p byrkratiske krav, og likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig nringsdrivende og arbeidstakere. Innfre samme minstefradrag for nringsinntekt som for lnnsinntekt. Frita de minste bedriftene og bedrifter i oppstartfasen fra arbeidsgiveravgift.

7.

8.

9.

10.

11.

12. 13.

Se ogs blant annet kapitel 2.4, 2.7 og 3.7.

2.4 OLJEMILLIARDER TIL OMSTILLING


Inntektene fra olje- og gassnringen har en nkkelrolle i den norske konomien. Det meste av fortjenesten tilfaller fellesskapet og spares i Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Statens lpende inntekter fra nringen settes i fondet som er investert i aksjer, obligasjoner og eiendommer verden over. Ved utgangen av 2013 vil det trolig passere 4 000 milliarder norske kroner. Fondet er n verdens strste investeringsfond. Selv med vr politikk for nedtrapping av nringa vil fondet, under ellers like vilkr, kunne dobles de neste 20 rene. De Grnne vil stanse de statlige subsidiene og investeringene i ny oljeog gassutvinning gjennom Petoro, slik at de midlene som ellers hadde gtt til slike investeringer i stedet vil tilflyte fondet. Mten oljefondet disponeres p i dag er svrt problematisk av flere grunner. Fondet er basert p klimaskadelig produksjon, og investeres i menneske- og miljfiendtlig nringsliv kloden over. I mange tilfeller investeres fondet i selskaper som aktivt motarbeider norske ml i milj-, helse- og forsvarspolitikken. Fondet forvaltes ut fra at spekulasjon i markedet skal lse norske konomiske utfordringer i rene som kommer. Slik vi kjenner markedets svingninger er dette en meget usikker strategi. Dessuten skaper det en forestilling om at nordmenn kan leve av renter, noe som tar fokus bort fra en mer framtidsrettet bruk av midlene. De Grnne mener fondet br brukes aktivt for en brekraftig utvikling i hele verden, inkludert hjelpe oss ut av fossilenergi-alderen. For unng inflasjon og andre undergravende effekter m bruken vurderes nye. Innfasing av fondsmidler i norsk konomi m derfor skje i takt med at arbeidskraft frigjres fra olje- og gassnringen. Siden fondet bestr mest av eksportinntekter, m det i hovedsak brukes til import av varer og tjenester. Det er ikke til hinder for at midler fra fondet kan brukes til grnne investe29

ringer i norsk infrastruktur. Det er heller ikke avgjrende om slike investeringer gir konomisk avkastning i ordinr forstand. Nr midler i dag brukes innenfor handlingsregelen til finansiere statens drift, gir de heller ikke slik avkastning. Det avgjrende er at bruken av fondet tilpasses de vrige rammevilkrene, slik konomien holdes stabil under den grnne omleggingen. For De Grnne er det uaktuelt bruke fondet til dekke ordinr drift, utover vre en buffer for br svingninger i skattetrykket eller driftsnivet. De landene som trenger mest sttte til en grnn omlegging, har som regel ogs betydelig gjeld og arbeidsledighet. De Grnne mener en betydelig del av fondet m komme disse landene til gode, ikke minst fordi de er mest utsatt for klimaendringer og andre problemer som oljefondet indirekte er medskyldig i. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Styre Statens pensjonsfond utland, som nasjonalkonomien for vrig, etter ml om kologisk brekraft og sosial utvikling i tillegg til det ordinre mlet om konomisk avkastning og sparing. MDG nsker innfre et eksplisitt juridisk mandat som sier at oljefondet aktivt skal sttte en global, brekraftig utvikling. Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge. Mlrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i de fattigste og mest klimasrbare delene av verden. Bare investere den ordinre sparedelen av Statens pensjonsfond utland og andre offentlige fond i virksomheter som utmerker seg positivt i henhold til etiske og kologiske standarder. Ogs investeringer i statsobligasjoner m underlegges etiske krav. Gi etikkrdet for Statens pensjonsfond utland kte ressurser til gjennomfre sitt mandat, og myndighet til trekke fondet ut av selskaper som bryter med retningslinjene. Omdpe Statens pensjonsfond utland til Statens fond for omstilling og utvikling.

2.

3.

4.

5.

6.

Se ogs blant annet kapitel 1.1, 5.2 og 5.3.

2.5 FINANS- OG PENGEPOLITIKK


Det er liten forskjell mellom den norske finanspolitikken og den som har frt til krise i USA og flere europeiske land. Disse krisene er en naturlig del av dagens konomiske og monetre system, og kjennetegnes av finansielle bobler og skjevfordeling av goder. De er et resultat av bevisst politikk og privat spekulasjon. Vre heldige omstendigheter m ikke overskygge at de finanspolitiske rammene innbyr til gjentatte kriser. I en krisesituasjon er bde tilgangen p arbeidskraft og behovet for varer og tjenester det samme som fr. Da m nasjonale myndigheter ha handlingsrom i pengepolitikken, slik at hjulene i realkonomien kan settes i sving igjen. omfordele og stimulere til ny aktivitet vil da vre bedre enn ren sparepolitikk, men grnn finanspolitikk m g enda et steg videre. Grnn konomi m vre stabil og brekraftig uten
30

forutsette vekst, verken som forebyggende eller btende middel mot kriser. De Grnne mener penger skal vre et hjelpemiddel for bytte reelle varer og tjenester. I dagens system har bankvesenet omfattende muligheter til lne ut penger som bare finnes p papiret. Mange ln gr derved til ikke-produktive forml, som forbruk, hye boligln og finansiell spekulasjon. P systemniv innebrer rentene en veksttvang. Den ndvendige merverdien inndrives ved utkonkurrere andre aktrer, og ved utnytte arbeiderne eller naturgrunnlaget hardere. Dersom konomien ikke vokser i takt med pengemengden, undergraver det tilliten til pengenes funksjon som oppbevaringsmiddel og verdimler. Disse mekanismene vil med jevne mellomrom fre til finanskriser, der tilgangen p lnte penger langt overstiger de reelle verdiene i konomien. For at landets konomi skal vre stabil over tid, er det viktig at ikke pengemengden vokser raskere enn den faktiske produksjon av varer og tjenester. For unng det br den totale pengemengden og utlnsvilkrene reguleres strengere. Mandatet for regulering av kreditt- og finansinstitusjonene m endres slik at formlet blir fremme samfunnsnytte og en sunnere balanse mellom finans- og realkonomien. Nr det materielle velstandsnivet har ndd sin grense, blir det enda viktigere ske et pengesystem uten denne vekstmekanismen. Vi vil derfor sttte forsk med alternative valutaer, som det finnes en rekke vellykkede eksempler p internasjonalt. Videre vil vi vurdere hvilke konsekvenser det p sikt br f ogs for den nasjonale pengepolitikken. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Regulere finanssektoren langt strengere, med sikte p et sunnere og bedre samsvar mellom real- og finanskonomien. Sikre sentralbanken strre kontroll med kapitalbevegelsene, og begrense den interne lnevirksomheten mellom bankene. Nasjonalisere kriserammede banker for s eventuelt privatisere/dele dem igjen senere, heller enn redde dem med subsidierte redningspakker. Forby finansvirksomhet uten pviselig samfunnsnytte, som hedgefond og shortsalg av verdipapirer og valuta. Begrense strrelsen p banker og andre finansinstitusjoner, og heller legge til rette for flere lokale og mlrettede alternativer, deriblant de etisk og sosialt orienterte bankene. Regulere utlnsvilkrene til banker og boligselskap strammere, slik at det ikke gis strre ln enn folk makter betale ned. Innfre et vre tak for rentesats p forbruksln, definert i forhold til styringsrenten i Norges Bank, for redusere omfanget av slike ln. Sttte forsk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner p lokalt produserte varer og tjenester. Slike forsk m underlegges offentlig tilsyn. Arbeide for en internasjonal avgift p omsetning av valuta og verdipapirer, som skal remerkes tiltak for brekraftig konomisk utvikling i FN-regi. Satsen kan reguleres i takt med omsetningen p brsene. Innfre avgift p finanstransaksjoner (finansskatt), med satser og innslagspunkt innrettet for
31

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

ramme skadelig spekulasjon. Finanssektoren m ogs underlegges merverdiavgift eller tilsvarende (aktivitetsskatt).
11.

Sttte opprettelse av et uavhengig byr for kvalitetsvurdering av finansinstistusjoner (ratingbyr) p europeisk eller globalt niv (under FN). Statens pensjonsfond utland og andre offentlige fond skal forbys handle med aksjer og verdipapirer som ikke er godkjent av dette byret. Motarbeide finansielt hemmelighold i skatteparadiser, ved jobbe for en global avtale om informasjonsutveksling og styrke skattemyndighetene i fattige land. Det m kreves land-for-land-rapportering fra transnasjonale selskaper. I tillegg m Statens pensjonsfond utland og andre virksomheter med statlig eierskap forbys operere i skatteparadiser. pne for offentlig innsyn i skattelistene for bedrifter, p samme vis som for privatpersoner. Flytte ansvarsoppgaver fra IMF (Det internasjonale pengefondet), Verdensbanken og WTO (Verdens handelsorganisasjon) over til FN-organer underlagt generalforsamlingen.

12.

13. 14.

Se ogs blant annet kapitel 2.4 og 5.2.

2.6 SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK


Skattesystemet skal frst og fremst finansiere fellesskapets utgifter. Samtidig kan det brukes mlrettet til jevne ut sosiale forskjeller. Misnye, utstting, livsstilssykdommer og kriminalitet henger mer sammen med slike forskjeller enn absolutt fattigdom. Utover et visst velstandsniv frer ikke kt kjpekraft til kt lykke blant norske forbrukere. Nr miljet i tillegg setter grenser for videre konomisk vekst i de rike landene, er det logisk at strebingen etter gjre alle rikere m erstattes av rettferdig fordeling og omfordeling av godene. Dette er ogs viktig for sikre oppslutning om ndvendige miljtiltak, som har liten sjanse for f gjennomslag uten ndvendig tillit folk imellom, eller hvis tiltakene oppfattes som urettferdige, undig byrkratiske eller selvmotsigende. Et viktig verkty for sosial utjevning er progressiv skattlegging, med solid bunnfradrag og tetting av smutthull. For n vre politiske ml kan det vre ndvendig med et kt samlet skatteniv. Det kan ogs vre ndvendig for flytte arbeidskraft til for eksempel eldreomsorg og jernbanebygging nr arbeidsmarkedet er stramt. Skatten gir strre muligheter enn rentejusteringer til ta sosiale hensyn nr temperaturen i konomien skal reguleres. Formueskatt er ndvendig for utjevne eksisterende sosiale skjevheter. Merverdiavgiften er en godt etablert skatt p forbruk, og kan brukes mer aktivt til gjre ndvendige, miljvennlige varer billigere. En rekke sravgifter har som hovedoppgave endre folk og bedrifters adferd, slik at inntektene de skaper til staten krymper jo mer vellykkede avgiftene er. De er derfor mindre egnet til en langsiktig og stabil finansiering av fellesgodene. Det norske skatte- og avgiftssystemet er resultat av en rekke utvidelser og reformer, der helhet, sammenhenger og hensikter kan framst svrt uoversiktlig. De Grnne nsker et enklere og mer gjennomsiktig system, for ke tilliten og redusere sjansene for misbruk. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Gjre skattesystemet enklere og mer gjennomsiktig, for gjre det forstelig og hindre smutthull og svindel, samt bruke avgifts- og skattesystemet aktivt for styre bde forbrukeratferd og nringsutvikling i brekraftig retning.
32

2.

Viderefre en progressiv personskatt, samtidig som skattetrappens progressivitet skjerpes. P sikt sker vi samkjre skattlegging av lnns-og kapitalinntekter bedre. Erstatte de fleste andre skattefradrag med et bunnfradrag p 2G per skattyter (kr. 164.244 i 2012). Forsrgeransvar skal gi tillegg i fradraget eller tilsvarende kt barnetrygd. Gjre formueskatten mer progressiv, med marginalsats p 3 % for de strste formuene og et minstefradrag p 30G per person (kr. 2.463.660 i 2012). Reglene m samkjres for alle typer formue, med 100 % ligningstakst for alle skatteobjekter unntatt bolig nr n, som skal lignes etter dagens modell. Sette et vre tak p formueskatt for bedrifter lik 10 % av positivt driftsresultat. Fjerne arveavgiften, forutsatt at inntektene dekkes inn av hyere formueskatt. Begrense retten til rentefradrag i skatten slik at hver skatteyter bare fr fradrag for ln opp til 20G (lik kr. 1.642.440 i 2012), for hindre at utsikter til rentefradrag bidrar til drive boligprisene i vret. Fjerne ordninger som reduserer skattebidraget fra de rikeste, som skjermingsfradraget. Avskrivingsreglene m gjennomgs med samme forml. Gi kommunene anledning til ke sine inntekter ved fjerne maksimalgrensene for kommunale skattesatser. Legge ressursskatt p naturbaserte nringer som vindkraft og fiskeoppdrett etter modell fra konsesjonslovgivningen for utbygging av vannkraft. Skatten skal kompensere lokalsamfunnene. Avvikle merverdiavgiften p kologiske varer, gjenbruk og kollektivtransport. Innfre Fee-and-dividend modellen, eller avgift med tilbakebetaling. Respektere viktigheten av balanse i offentlige budsjetter. Underskudd skal bare aksepteres som motkonjunkturtiltak i nedgangstid, som del av en helhetlig plan for igjen komme i balanse.

3.

4.

5. 6. 7.

8.

9.

10.

11. 12. 13.

Se ogs blant annet kapitel 2.2 og 3.2.

2.7 VELFERD OG ARBEIDSLIV


bruke sine evner og interesser til fellesskapets nytte er en menneskerett, og for de fleste avgjrende for et godt liv. Men vanlig lnnsarbeid eller nringsvirksomhet fyller ikke alltid dette behovet, og vil i praksis ikke vre tilgjengelig for alle hele tiden. Norge har i lang tid hatt hy sysselsetting, men ogs en betydelig skjult arbeidsledighet. Det er ingen sammenheng mellom det absolutte velstandsnivet og sysselsettingen, selv om det ofte flger nye arbeidsplasser med konomisk vekst. Nr evig vekst uansett er uforenlig med en brekraftig utvikling, m en grnn konomi by p andre lsninger. Redusert arbeidstid er et viktig grep mot veksttvangen i seg selv, men kan ogs brukes til fordele arbeidet p flere. Strre aksept for bruke mer av tiden sin til frivillig arbeid vil understtte dette. De Grnne vil gjre hverdagen lettere for dem som av ulike grunner faller utenom det ordinre arbeidsli33

vet. Et av vre svar p dette er samfunnslnn, som blant annet kan erstatte sosialhjelp og andre trygdeordninger. Dette vil gjre livet enklere for mottakerne, og har redusert byrkrati som ekstragevinst. Dette m utredes og prves ut, men uavhengig av dette m ulike trygde- og sttteordninger samkjres bedre. I alle tilfeller er det avgjrende sikre den offentlige delen av vrt sosiale sikkerhetsnett. Nr pensjonsog trygdeordningene utvikles til et uoversiktlig lappeteppe av lovfestede, tariff-festede, offentlige og private lsninger, tjener det ikke de svakeste og dermed ikke samfunnet. Uformell konomi har en viktig plass i den grnne samfunnsvisjonen. Det m vre god anledning til uformell innsats uten at det utlser sosial dumping eller undergraver skattesystemet. Dette kan vre arbeid i foreninger, livssynssamfunn og nabohjelpssentraler. Slik aktivitet styrker de sosiale nettverkene. Samfunnslnn og redusert arbeidstid kan legge til rette for denne sektoren og gi arbeidslivet en fleksibilitet,(sett fra arbeidernes ststed, som samlet sett kan redusere en del offentlige utgifter. Frivillig innsats m likevel ikke bli et alibi for unng strukturelle grep for lse utfordringer ved for eksempel eldreblgen. Vre sterke fagorganisasjoner har vrt et viktig vern mot sosial ulikhet og alt det frer med seg. Den norske modellen i arbeidslivet forebygger ogs konomiske kriser, men er ingen garanti mot dette. Denne tradisjonen m viderefres og brukes aktivt p veien mot en grnn konomi. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Sikre og videreutvikle folketrygdens pensjons- og trygdeordninger slik at de sikrer en nktern og anstendig levestandard for alle ndvendige livsfaser. Tilleggsordninger m lses frivillig ved privat sparing eller gjennom tariffavtaler. Indeksregulere barnetrygden og andre statlige velferdsordninger ved knytte dem til folketrygdens grunnbelp (G). Behovsprve barnetrygden fra og med barn nr tre per kvinne, for barn fdt fra og med 2015. For adoptiv- og fosterbarn gis full trygd for alle barn. Styrke frstelinjen i NAV kraftig, slik at frrest mulig saker m sirkulere i systemet fr vedtak. Alle som er langtidssykemeldt skal ha en lovfestet rett til oppflging og frste behandling innen 14 dager etter vedtatt sykemelding. pne for ufretrygding i mindre brker enn 50 %. Arbeide for reell lnnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker. Det betyr at vi m gi like vilkr for turnusarbeid i helse- og sosialsektoren som for skiftarbeid i industrien. Viderefre prinsippet om allmenngjring av tariffavtaler. Vi m innfre solidaransvar som generelt prinsipp i arbeidsmiljloven, ikke bare knyttet til bransjer med allmenngjorte tariffavtaler. ke tillitsvalgte og verneombud sin innsynsrett i arbeidsforholdene, samt gi fagforeningene rett til klage saker inn etter arbeidsmiljloven. Viderefre arbeidsmiljlovens bestemmelser om vikarbruk, midlertidige ansettelser og deltidskontrakter.
34

2.

3.

4.

5. 6.

7.

8.

9.

10.

Srge for mer fleksible arbeidstider og stillingstyper i offentlig sektor. Hy alder alene skal ikke vre lovlig grunn for oppsigelse. Viderefre programmer for integrering av innvandrerkvinner i arbeidsliv og i det norske samfunnslivet for vrig. Prve ut en ordning der fast ansatte kan ta fri i opp til 12 mneder med utbetaling tilsvarende 85 % av dagpenger, dersom det finnes en arbeidsls som kan vre vikar i perioden. At arbeidsgivere som ansetter funksjonsnedsatte uten videre skal f konomiske og tekniske ressurser for tilpasning av arbeidsplassen. Ordningen med funksjonsassistanse skal lovfestes. Fremme den uformelle konomien ved fjerne regler som hindrer egenarbeid, nr ikke de er pkrevd av vesentlige milj-, helse eller sikkerhetsgrunner. Utrede en ubyrkratisk ordning med samfunnslnn, og gjennomfre pilotprosjekter i ulike kommuner for skaffe erfaring. Ordningen skal primrt erstatte sosialhjelp, studiestipend og en del andre offentlige ytelser Den skal innrettes slik at alle norske borgere kan f en reell frihet til velge arbeide mindre og erstatte kt forbruk med tid.. Ordningen m innrettes slik at de aller fleste vil velge ordinrt arbeid som hovedinntekt. Samkjre en del velferdsordninger bedre slik at administrasjonskostnadene reduseres.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

Se ogs blant annet kapitel 3.6-3.9.

35

3. HVERDAGSLIVET
Miljpartiet De Grnnes ml er et menneskevennlig samfunn i kologisk balanse. skape et kologisk brekraftig samfunn stiller oss overfor noen nye krav i dagliglivet men pner ogs nye muligheter. Det er ingen motsetning mellom et lavere materielt forbruk og hy livskvalitet. Staten skal ikke detaljstyre menneskers hverdagsliv. Innenfor rammene som settes av hensyn til naturen, kommende generasjoner og andres frihet og rettigheter, nsker vi en hy grad av individuell frihet og kulturelt mangfold. Likevel er noen reguleringer ndvendige for sikre at vr livsutfoldelse ikke blir til skade for miljet eller andres rettigheter. Gode offentlige tilbud m til for sikre god livskvalitet, og at alle fr best mulige levekr - uavhengig av kjnn, alder, bosted, yrkesstatus eller helsetilstand. Vi mener at gode utdannings-, helse- og kulturtilbud og en velfungerende offentlig infrastruktur i alle deler av landet er viktigere for livskvaliteten enn ke det allerede svrt hye private forbruket i Norge. Mange av de politiske beslutningene og offentlige tilbudene som betyr mest for folks hverdagsliv ligger ikke til staten, men til kommunene. De Grnne mener dette er riktig og vil styrke det lokale selvstyret slik at beslutninger blir tatt nrmest mulig dem det gjelder. Mange tiltak med stor betydning for livskvaliteten skjer i regi av frivillige organisasjoner. Deres innsats m verdsettes hyere. Ikke alle problemer og oppgaver lses best av det offentlige i mange tilfeller kan mennesker som samarbeider p frivillig basis gjre det vel s godt. Det er viktig at alle lokalsamfunn har en god infrastruktur med skoler, butikker, bedrifter, boliger, veier, gang- og sykkelveier og kollektivtilbud, Det m ogs skje en omlegging til mer miljvennlig energibruk til bde oppvarming og transport. Vi vil satse p sm grunnskoler i nrmiljene, som representerer livsnerven i gode lokalsamfunn og er vesentlige for skape trygge oppvekstvilkr. Boligen er den viktigste fysiske rammen om hverdagslivet. De Grnne ser det som et offentlig ansvar srge for at alle kan skaffe seg en nktern bolig til overkommelig pris. I dag er boligmarkedet nesten fullstendig uregulert. Samtidig er de tekniske kravene til nye boliger blitt stadig mer omfattende og fordyrende. Vi vil gjenreise en sosial boligpolitikk og samtidig forenkle regelverket, slik at det blir lettere for folk selv bygge enkelt, miljvennlig og billig. Barn og unge tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen og i skolen. De Grnne er villige til bruke strre ressurser p sikre et skole- og barnehagetilbud av hy kvalitet, men vi er mot forlenge skoledagene. Barn og unge skal ha tid og mulighet til lre og oppleve mestring ogs utenfor skolen. Samtidig m praktiske emner f en strre plass i skolen. Barna representerer framtiden, og i all samfunnsplanlegging, skolepolitikk, helsepolitikk, sosialpolitikk og ellers skal det tas hensyn til barnas beste. I helsepolitikken vil De Grnne legge strre vekt p forebygging. Vi vil arbeide for et samfunn som fremmer fysisk og psykisk helse, og vi nsker mer forskning p hva som gir god forebyggingseffekt. Behandling, habilitering og rehabilitering m ogs f tilstrekkelige ressurser for at alle skal f et fullverdig tilbud. Vi vil fjerne ordninger som frer til byrkratisering av helsevesenet, slik at flest mulig av ressursene kommer pasientene til gode. Fordi svrt mange pasienter benytter seg av alternative behandlingsformer, mener vi det er ndvendig med et bedre samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin. Gode tilbud nr det gjelder barnehage, skole, helse og eldreomsorg er et offentlig ansvar. Likevel kan de offentlige institusjonene p disse omrdene suppleres med private, ikke-kommersielle tilbud. Et mangfold av kulturtilbud beriker hverdagslivet. Staten m bidra konomisk til at dette mangfoldet kan utvikles videre og oppleves i alle deler av landet.
36

3.1 LEVENDE BYER OG BYGDER


De Grnne mener vre byer og bygder m planlegges og organiseres slik at de blir en viktig del av lsningen p miljproblemene. Det skal vre mulig leve godt og miljvennlig bde i byer, tettsteder og bygder. Byene kan by p stort sosialt og kulturelt mangfold. Tett bosetting gjr det samtidig mulig redusere behov for energi og daglig transport. Vi vil virkeliggjre byenes potensielle miljfortrinn ved fortette, men ogs forgrnne byene. Bybefolkningen skal kunne finne ro i grnne omgivelser, dyrke noe av sin egen mat og ha kontakt med dyr. Vi vil fremme etablering av handel, arbeidsplasser og inkluderende mteplasser i nrmiljene. Vi vil legge til rette for at flest mulig reiser kan foreg p bena, sykkel, kollektivt eller med el-bil. Byene vil alltid vre avhengige av f mat, energi og andre ressurser utenfra, men srlig nr det gjelder energi er det mulig bli mer selvforsynt. Lsningen er investere i fornybar energi som jordvarme, havvarme, fjernvarme, solpaneler og varmegjenvinning. Det er viktig unng nedbygging av dyrkbar mark, og samtidig legge til rette for matproduksjon i grnne boligomrder. De Grnne vil etablere regionale arenaer for grnt entreprenrskap der kunnskap og ressurser kan deles. Her kan man bygge nettverk med tilgang til kapital innen nye grnne nringer, slik som matdyrking i byene, og revitalisering av gamle grnne nringer som gjenbruksstasjoner og byttetjenester. Bygdene har fortrinn i nrhet til naturen og strre muligheter til lokal selvforsyning. Den lokale identiteten og samarbeidsviljen er ofte sterk. Levende bygdesamfunn trenger skoler, butikker, mteplasser og varierte arbeidsplasser. Innbyggerne og nringslivet i distriktene m ha tilgang p viktig infrastruktur uten at det koster mer enn i sentrale strk. Vi vil bidra til snu flyttestrmmen fra distriktene og redusere presset p byomrdene ved legge til rette for at grunnleggende tilbud i strre grad kan opprettholdes i bygde-Norge. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Stimulere kommunene til fre en plan- og nringspolitikk som medfrer at dagligvarehandel og ofte brukte servicetilbud blir tilgjengelige for de fleste innen kort avstand fra hjemmet. Andre arbeidsplasser br s vidt mulig lokaliseres til sentrum eller til kollektivknutepunkt. Etablere regionale sentre for entreprenrskap og innovasjon, som et samarbeid mellom entreprenrer, annet nringsliv, lresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider, for om skape vekst fra grasrota innen sosialt og grnt entreprenrskap. Etablere et nasjonalt brekraftfond p n milliard kroner, der organisasjoner og bedrifter kan ske midler til gjennomfre lokale grnne prosjekt. Viktige kriterier skal vre at prosjektene er nyskapende og involverer flere lokale aktrer. Hndheve forbudet mot nye bilbaserte kjpesentra, samt stimulere kommunene til bygge om deler av eksisterende kjpesentre til boliger og flytte spesialbutikker tilbake til sentrumsomrdene. Bygge ut ladepunkter og hurtigladestasjoner for elbiler over hele landet, og arbeide for standardisering av plugger, bde i Norge og andre land. Innfre krav om ansvarlig vaktmester i alle offentlige bygg.
37

2.

3.

4.

5.

6.

7. 8.

Ha lokalbaserte politi- og lensmannskontorer, som har kjennskap til og engasjerer seg i nrmiljet. At staten skal ta ansvar for at det blir bygd ut fiberkabelnettverk over hele landet, ogs i spredtbygde strk. Ha lik porto og lik nettleie over hele landet. ke bruken av veiprising i sentrale strk der kollektivtilbudet er godt. Gi statlig sttte til infrastruktur og ombygginger slik at kollektivtransport kan drives med elektrisitet eller biogass. Dette gjelder bde busser, ferger og hurtigbter. Styrke nrdemokratiet bde i by- og bygdekommuner, og invitere til bred deltakelse i planprosessene for alle grupper i lokalmiljene. Kreve at tiltak og strategier i kommunale klimaplaner forankres i politiske vedtak. At kommunene vurderer behovet for klimatilpasning i sine beredskapsplaner. Skape flere sosiale mteplasser i nrmiljene, og gjre lokaler i skoler, kommunehus, ungdomsklubber og aktivitetshus mer tilgjengelige. Stimulere til lokalt samarbeid om fornybar energi. Bevare eldre bygninger og bygningsmiljer og ta hensyn til lokal byggeskikk. Premiere rehabilitering og tilpasning av eksisterende bygg framfor riving og nyoppfring. Stimulere til etablering av bildelingsordninger. At bykommunene samarbeider om arealplanleggingen med omkringliggende kommuner, for et samlet utbyggingsmnster som minimerer transportbehovene. Fylkesmannen m om ndvendig forhindre at det etableres nye rene boligfelt som penbart vil fungere som sovebyer for pendlere. Prioritere myke trafikanter i byer og tettbygde strk ved satse sterkt p utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveier. Veiene skal vre framkommelige hele ret, ogs for funksjonshemmede. At nye bygg i byene bde skal vre areal- og energieffektive og bidra til naturmangfoldet, for eksempel med grnne tak og fasader. Flge opp programmet Framtidens byer, som avsluttes i 2014, med et omfattende og ambisist program for mer klimavennlig og kologisk omstilling i byene. ke naturmangfoldet i byer og tettsteder, blant annet ved sikre grnne korridorer, og legge til rette for mer dyrking av mat i byomrder. Fre en nringspolitikk, inkludert landbruks- og sjbrukspolitikk, som stimulerer til etablering av flere arbeidsplasser i distriktene slik at transportbehovet reduseres. ke sttten til nrbutikker p bygdene. ke bevilgningene til veivedlikehold og rassikring i distriktene.
38

9. 10. 11.

12.

13. 14. 15.

16. 17. 18. 19. 20.

21.

22.

23.

24.

25.

26. 27.

28.

ke statssttte til kulturtilbud i distriktene.

Se ogs blant annet kapitel 1.3, 3.2, 3.4, 4.1 og 4.2.

3.2 BOLIGPOLITIKK
De Grnne mener boligprisene i dag er altfor hye, srlig i de store byene, men ogs de fleste andre steder i landet. Inntektsnivet er i gjennomsnitt mer enn doblet de siste 40 ra, men andelen av inntektene som brukes p bolig er mer enn tredoblet. For mange unge er terskelen til boligmarkedet uoverstigelig. Samtidig er tilbudet av utleieboliger lite, og leieprisene er for hye. Vi vil fre en politikk som gjre det mulig for alle skaffe en nktern bolig til overkommelig pris. Dette skal vre mulig bde for dem som nsker eie for dem som foretrekker leie. Vi nsker gjenreise den sosiale boligpolitikken og ke Husbankens utlnsramme slik at boligbyggingen ker og prisene gr ned. Mens dagens boligmarked nesten er fullstendig liberalisert, har boligbyggingen tvert imot vrt gjenstand for en kende detaljregulering gjennom lov og byggeforskrifter. Det har ogs bidratt til ke kostnadene ved bygge. Miljpolitiske virkemiddel i boligsektoren m bygge p en helhetlig kologisk forstelse. Produksjon, vedlikehold og drift av boliger krever store areal-, material- og energiressurser. Boforholdene pvirker samtidig folks ressursbruk og miljbelastninger p andre omrder. Boliger av nktern strrelse krever mindre av alle slags ressurser enn store boliger, men ut over dette er sammenhengene mellom byggemter, bomilj og ressursbruk komplekse. Dagens plan- og bygningsregelverk er for rigid og preget av bestemte syn p hvilke lsninger som er miljvennlige og hensiktsmessige. Noen bestemmelser bidrar direkte til kt ressursbruk. De Grnne vil forenkle regelverket. Vi vil oppmuntre til nytenking og innovasjon nr det gjelder kologiske byggeteknikker, klimavennlige bygg med redusert energibruk og bomiljer som legger til rette for et miljvennlig hverdagsliv. I dag er forvaltningen av boligpolitikken spredt p flere departementer og statlige etater. Ansvaret for bde plan-og byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, bustadsoppflgingslova, Husbanken, energimerkeordningen samt omsorgsboliger og studentboliger br samles i et plan-, bolig-og bygningsdepartement. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

At kommunale og andre ikke-kommersielle utleieboliger skal utgjre minst 25 % av nybyggingen, inntil behovet er dekket. Det m etableres et eget program i regi av Husbanken, med ndvendig finansiering for bidra til at dette mlet blir ndd. At Husbanken ogs skal gi ln til enkeltpersoner som vil kjpe eller oppfre boliger, p samme vilkr som dagens startln og uten behovsprving. Det skal kun gis til boliger av utpreget nktern standard og strrelse. Sikre tilgang p startln for vanskeligstilte, og ke belpsgrensen gjennom utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 r.
39

2.

3.

4. 5. 6. 7. 8.

At Husbanken i strre grad skal medfinansiere kommunale oppkjp av boliger i storbyomrdene. Bygge minst 3 000 studentboliger per r inntil behovet er dekket. At det satses p oppkjp av strre boliger som kan deles eller bygges om til generasjonsboliger. Bidra til hindre at boliger og nringslokaler som kan ombygges til boliger blir stende tomme. Begrense retten til rentefradrag i skatten slik at hver skatteyter bare fr fradrag for ln opp til 20G (kr. 1.642.440 i 2012), for hindre at utsikter til rentefradrag bidrar til drive boligprisene i vret. Gjre formueskatten mer progressiv med marginalsats p 3 % for de strste formuene og et minstefradrag p 30G per person. Reglene m samkjres for alle typer formue, med 100 % ligningstakst for alle skatteobjekter unntatt bolig nr n, som skal lignes etter dagens modell. Heve taket for BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom) til 4G (kr. 328.488 i 2012). Tilpasse bosttteordningen til inkludere beboere i bokollektiv. At NAV skal stille depositum i stedet for sosial garanti til brukere som trenger hjelp til skaffe bolig. Forenkle bygningsdelen av og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe p kravene til universell utforming for de minste boligene. Dette for gjre det mulig bygge enkelt, miljvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging. Det m bli enklere bruke naturmaterialer som halm, leire, stein og ulike typer treverk. Opprette selvbygging som en egen kategori i plan- og bygningsloven, hvor begrepet selvbygging blir definert og underlagt et eget regelverk for slike byggesaker. Stille strengere energikrav til store boliger enn til sm. Krav til energieffektivitet kan slyfes dersom boligen er selvforsynt med energi og ikke henter strm fra nettet. At kommunale planer skal kunne sette vre, men ikke nedre, grenser for strrelsen p nye boliger, og at det ikke alltid m settes krav om minste antall parkeringsplasser per bolig. Etablere et samarbeidsprosjekt mellom staten og byggebransjen for f ned kostnadene samt bedre sikkerheten og kvaliteten i byggebransjen. Praktisere jordvernet strengt og verne felles grntarealer som skogsholt og parker inne i de store byene. Nybygging i byer og tettsteder m skje innenfor allerede utbygde eller ikke dyrkbare omrder, med vekt p arealeffektivitet. At jordvernet ikke skal vre til hinder for at mindre dyrkede arealer kan overfres til urbant jordbruk (parsellhager og lignende) i boligomrder. ke sttten til FoU og forsksprosjekt innen bykologi og grnn fortetting.

9.

10. 11. 12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

Se ogs blant annet kapitel 1.4 og 2.6

40

3.3 SKOLE OG OPPVEKST


Gode muligheter til utdanning, opplring og studier er viktige rettigheter som De Grnne vil ivareta og styrke. Bde den enkelte borger, demokratiet og samfunnet som helhet styrkes gjennom kunnskap og kompetanse. Skolen skal ruste elevene til mte samfunnet slik at de kan f styrke til st opp mot urett og forsvare egne og andres rettigheter. Skolens primre ml er formidle kunnskap, men det er viktig at elevene ogs lrer om sosiale verdier og ferdigheter. Det finnes ingen fasit for hvordan en oppvekst skal vre. De foresatte har det strste ansvaret for sikre barna en god oppvekst. Samfunnet har ansvaret for sikre barns rett til barnehageplass, retten til grunnskoleopplring av hy kvalitet og muligheter til videregende utdanning. Samtidig m foreldre ha reell valgfrihet til bestemme om og hvor lenge barna skal vre i barnehage. Ungdommer m p sin side kunne velge alternativer til et sammenhengende lp gjennom videregende skole. Barnehager og skoler skal srge for kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er viktig for klare seg i dagens og framtidens samfunn. Det skal ogs vre rom for utvikle talenter og interesser. Dette er en balanse skolene og barnehagene ikke kan klare alene. Samspillet mellom skole og samfunn m styrkes. Barn og unge tilegner seg viktige kunnskaper og ferdigheter ogs utenfor skolen, og de m f tid og rom til dette. Derfor vil vi ikke forlenge skoledagene. De Grnne mener det er behov for se kritisk p mengden av oppgaver som skoler og lrere i dag er plagt. Lrere skal frst og fremst skal bruke tiden sin p opplring. Opplringen skal vre framtidsrettet og basert p forsking og kunnskap. Brekraftig utvikling m vre et grunnleggende perspektiv i skolens lreplaner og undervisning. Vi nsker et skolesystem som inkluderer og motiverer, og som motvirker mobbing og utsttning. Skolen m vre fleksibel nok til mte barn og unge p det nivet de befinner seg, og ha lrere med nok fagkunnskap og pedagogisk kompetanse til lse skolens komplekse utfordringer. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Srge for nok barnehageplasser til dem som nsker det, med lpende opptak etter at barnet har fylt ett r. Foreldre skal ha reell frihet til velge sende barna i barnehage eller ikke, og mellom hel- og deltidstilbud. Opprettholde kontantsttten for barn mellom 1-3 r. Sette som vilkr for kontantsttten at den m tas ut i redusert arbeidstid og fordeles mellom foreldrene etter samme delingsbrk som foreldrepermisjonen. At ettringer i barnehage skal vre i egne avdelinger, med hyst fire barn per voksen. Gi nye innvandrere som ikke benytter seg av barnehageplass tilbud om tiltak som styrker integreringen og norskopplringen bde for mor og barn denne i perioden. At sm barn skal f plass i barnehagen som ligger nrmest hjemmet, p samme mte som skolebarn skal f plass p nrmeste barneskole og ungdomsskole. At kommunene skal ha ansvar for sprkteste barn fr fylte fem r hvis de synes ha mangelfull sprklig utvikling. De som trenger det m f tilbud om ekstra sprkopplring fr skolestart. Gi barna en myk overgang til skolens kunnskapskrav, ved ogs fokusere p lek og fri utfoldelse i
41

2. 3.

4. 5.

6.

7.

8.

undervisningen det frste skoleret.


9. 10.

Gjre skolens formlsparagraf livssynsnytral. Beholde adgangen til etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn s vel som skoler som str for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplringsplaner m godkjennes av myndighetene, og det faglige statlige tilsynet med skolene m styrkes. Ikke ke timetallet per dag i skolen. Innfre n time fysisk aktivitet om dagen i grunnskolen, og dessuten gi praktiske emner og ekskursjoner i naturen en strre plass i hele grunnskolen. Arbeide for at alle grunnskoler fr egen skolehage eller tilgang til gratis leie av parseller i nromrdet. Gi elevene fra og med femte klasse strre adgang til valgfag, bde praktiske og estetiske fag, og fag med fordypning i for eksempel sprk og matematikk. Styrke seksualundervisningen, og blant annet ke fokuset p voldtekt og overgrepsproblematikk i denne. Introdusere programmering i grunnskolen. pne for en moderat utviding av skolenes anledning til gruppere elevene etter niv og interesser, spesielt i matematikk og sprkfag. Utvikle en policy for fritt lisensierte skolebker for alle utdanningsniver, skalte Open Educational Resources, i samarbeid med det eksisterende Nasjonal Digital Lringsarena. Styrke bndene mellom skole og samfunn, blant annet ved at elevene som ledd i undervisningen deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver, i og utenfor skolen. Gi elever muligheten til stryke opptil 14 dager fravr fra vitnemlet for politisk eller organisatorisk arbeid. Ha yrkesrelevant praksisopplring fra frste r p yrkesfaglige program i videregende skole. Praksisen skal skje i nrt samarbeid mellom skole og nringsliv. I ungdomsskolen br adgangen til prve ut forskjellige yrker utvides. Oppdatere utstyrsparkene ved de videregende skolene og srge for oppdatert yrkes- og pedagogisk kompetanse hos lrere og veiledere. At elever som begynner p yrkesfaglig opplring skal ha rett til utdanning som frer fram til fagprve. Offentlige virksomheter m plegges ta inn lrlinger. Gi lrere tid og kompetanse til drive god vurdering og reell tilpasset opplring, blant annet gjennom etterutdanning. Innfre et tak p 15 elever per gruppe i barneskolen og 20 elever i ungdomsskolen. Tettheten av utdannede lrere skal srge for kvalifisert veiledning og variert undervisning i hele grunnopplrin42

11. 12.

13.

14.

15.

16. 17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

gen. Andre yrkesgrupper skal ogs brukes til gi skolen strre variasjon og kvalitet.
26. 27.

Styrke rdgivningstjenesten i skolen. Legge til rette for at elever som gr ut av grunnskolen fr et reelt valg mellom velge teoretisk eller yrkesrettet videregende utdanning, eller g ut i arbeidslivet en periode. Gi insentiver for at lrere og annet pedagogisk personale skal benytte seg av etterutdanningstilbud. Prioritere sttte til brekraftige tiltak og til folkehgskoler og andre skoler med en brekraftig profil. Sterkt redusere krav til rapportering som ikke er med p fremme lring. Ruste opp norske skolebygg i henhold til elevenes og lrernes arbeidsmiljlov. Staten skal finansiere denne investeringen gjennom en avtale som forplikter kommunen til planlegge og finansiere rlig vedlikehold videre. Styrke elevenes arbeidsmiljlov slik at elever og foresatte fr mulighet til kreve at skolen setter inn tiltak ved for eksempel mobbing. Gi en uavhengig offentlig instans, som for eksempel fylkesmannen, ressurser til flge opp arbeidet med elevers fysiske og psykososiale arbeidsmilj. Gi alle elever rett til gratis psykologsttte gjennom skolen. Sikre mindrerige asylskere rett til videregende opplring. Utvide ordningen med frukt og grnt til omfatte hele grunnskolen og p sikt innfre et gratis skolemltid.

28. 29.

30. 31.

32.

33.

34. 35. 36.

Se ogs blant annet kapitel 3.4 og 3.9

3.4 MANGFOLD I KULTURLIVET


De Grnne mener det kunne uttrykke og engasjere seg i kulturlivet som en viktig rettighet. Kultur har en naturlig plass p offentlige budsjetter, men kulturlivet i seg selv m vre fritt og uavhengig. Kulturen skal berike, avspeile og problematisere fortid, samtid og framtid. Dette skal skje bde lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kulturpolitikken m pne opp for mangfold og nytenkning, med en rikdom av varierte uttrykk. Vi mener at ulikheter beriker og skaper dynamikk i samfunnet, om vi tillater dem eksistere. Vi vil legge til rette for et kulturliv der det er aksept for ulikhetene i et moderne, interkulturelt samfunn. Alle skal ha mulighet til dyrke og oppleve kultur, og det skal ikke vre ndvendig reise til et strre sentrum for kunne gjre dette. Derfor er det viktig at det overalt er lav terskel for skape og glede seg over et mangfold av kulturuttrykk. Vi vil videreutvikle det norske regionale mangfoldet gjennom sttte til viktige institusjoner i distriktene og gjennom srlige satsinger p kulturmangfold i landsdelene. Kulturlivets profesjonelle utvere og institusjoner m f tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger.
43

Samtidig vil vi stimulere til samarbeid mellom det profesjonelle og frivillige kulturlivet. Det frivillige kulturlivet m f gode vekstvilkr, blant annet ved forenkle offentlige sknadsrutiner og rapporteringskrav. Norsk sprk, bde bokml og nynorsk - og samisk, m dyrkes og vernes, bde i skolen og i det offentlige rom. Samisk sprk, spesielt lule- og srsamisk og samisk sprk i kystomrdene, er i dag i en truet stilling. Vi mener at alle med samisk bakgrunn m gis anledning til lre og utvikle sine sprk. Det er viktig ta vare p vr kulturarv slik at ogs kommende generasjoner kan f et forhold til norsk, samisk og de nasjonale minoritetenes kultur og historie. De Grnne vil gjre det enklere for organisasjoner og lag som arbeider med historie og kulturminnevern drive aktivt. Vi vil ogs arbeide mot undig byrkratisering av denne sektoren. Det gjelder bde sikre historiske bygninger og bygningsmiljer, fornye museene og bibliotekene, og ivareta den levende kulturarven som kommer til uttrykk blant annet i hndverkstradisjoner, folkemusikk og folkedans. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Srge for et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, bde med omreisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatrgrupper. Sikre et mangfold av frivillige og offentlige kulturaktiviteter rettet mot ungdom med korps, kor, amatrteater og -spill, ungdomshus, kulturhus og s videre. Styrke norsk produksjon av musikk, film, spill og annen kultur. Stille offentlige omrder og lokaler til gunstig disposisjon for konserter og festivaler. Stimulere kommunene til gi bedre og mer forutsigbar sttte til musikk- og kulturskoler, slik at ventelistene kan kortes ned. ke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken. Ha gode sttteordninger for kunstnere og kunstorganisasjoner. At det opprettes flere kunstnerhus og -miljer med gratis eller rimelige atelierer, fellesverksteder, vingsrom og lydstudioer. ke tilskudd til offentlig kunst, blant annet ved ke den delen av byggekostnadene for offentlige nybygg som gr til utsmykning. G inn for en boklov som sikrer fastpris p nye bker det frste ret, og som forbyr at samme eiere kan kontrollere bde forlag, distribusjon og bokhandel. Oppfordre forlag og bokhandlere til samarbeide om en felles oversikt over rets nye bker, som kan legges ut p nettet. Sikre sttten til smale forlag og til oversettelse av utenlandsk litteratur. Gi folkebibliotekene kte ressurser til utlnsmateriell, samt mer brukervennlige lokaler og pningstider.
44

2.

3. 4. 5.

6. 7. 8.

9.

10.

11.

12. 13.

14. 15.

Forbedre de digitale utlnsordningene fra bibliotekene. Sikre sttte- og konsesjonsordninger som gjr at norsk film og et utvalg av film fra alle kontinenter i strre grad kjpes inn og vises av kinoene. Gi trygge rammer for profesjonelle musikkutvere, med forutsigbare bevilgninger til offentlige orkester og ensembler. Offentlige sttteordninger m brukes til sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv. Legge bedre til rette for at gatekulturelle uttrykk fr sin rettmessige plass i den allmenne kultursatsingen. Midlertidige prosjekter m bli en mer integrert del av den offentlige sttten. Stramme inn reglene som begrenser eierkonsentrasjon i mediebransjen. Stille strengere krav til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK. Plegge alle fjernsynskanaler med konsesjon for sende i Norge at all sending skal vre tekstet for hrselshemmede. Styrke og rettighetsbestemme dvetolketjenesten slik at dve sikres anledning til full deltagelse i kultur og samfunnsliv. Verne om samenes, de nasjonale minoritetenes og de dves muligheter til sikre og utvikle sitt sprk og kultur. Styrke Riksantikvaren og ke bevilgningene til Kulturminnefondet vesentlig, slik at det offentlige dekker ekstrautgifter som flger av vern. Vurdere overfre ansvaret for kulturminnevernet fra fylkeskommunen til fylkesmannen. Bevare vr maritime kulturarv bedre, gjennom kt sttte til kystkulturen og en ndvendig opprustning av vre mest sentrale maritime samlinger og sentre for fartyvern. Gi artister og kulturutvere styrkede rettigheter gjennom en egen kulturarbeidsmiljlov utarbeidet i tett samarbeid med kulturprodusentene.

16.

17.

18. 19. 20.

21.

22.

23.

24. 25.

26.

Se ogs blant annet kapitel 3.3, 3.6 og 3.9.

3.5 SPRKLIG MANGFOLD


Det sprklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi som m hegnes om og dyrkes. synliggjre sprkmangfoldet i hverdagen, og dra nytte av mulighetene det byr p, er den beste mten ivareta og videreutvikle dette mangfoldet p. Samtidig vil det kreve at noen ting gjres annerledes enn i dag. Den formelle likestillingen mellom nynorsk og bokml er fremdeles ikke realisert, p samme mte som rettighetene for brukere av nasjonale minoritetssprk og norsk tegnsprk str svakt. Ekstraarbeidet ved skrive eller bruke et annet sprk enn majoritetssprket er en av de strste utfordringene for mindretallssprkene. Det ekstraarbeidet br s langt som mulig elimineres, gjennom hndheve og styrke de lovfestede sprklige rettighetene.
45

realisere den sprklige likestillingen og synliggjre sprkmangfoldet i hverdagen innebrer ikke ndvendigvis bare konomiske investeringer. Mye kan oppns med nye lsninger, smartere anvendelse av utgiftskroner som allerede brukes, og bevisst bruk av det offentliges forbrukermakt for eksempel ved inngelse av lremiddelinnkjp. Med nynorsk og bokml som likestilte skriftsprk har vi et godt utgangspunkt for utvikle tidlig tosprklighet, med alle de kognitive fordeler som internasjonal flersprksforskning viser at det frer med seg. I dag skusles denne muligheten bort ved at elevene altfor sent introduseres for sidemlet sitt. God allmenn kompetanse i begge skriftsprkene er ogs en forutsetning for overholdelsen av nynorskbrukernes sprklige rettigheter. Tosprklighetens gleder er ikke minst en mulighet for barn som vokser opp med flere sprk enn norsk i hjemmet, det vre seg et nasjonalt minoritetssprk eller et morsml fra en annen kant av verden. Rammevilkrene for ha samisk-/kvenskundervisning i skolen br styrkes, og morsmlsopplringen m gjres fullverdig. lre morsmlet skal ikke bare vre et stttehjul for lre norsk, kompetansen i det bestemte sprket har en verdi i seg selv, bde for eleven og for samfunnet. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

At ordningen med tre karakterer i norsk, n for hovedml, n for sideml og n for muntlig, viderefres. At sidemlsopplringen og kjennskap til sidemlet starter allerede i barneskolen. At Nasjonalt senter for nynorsk i opplringa styrkes, blant annet ved tilfring av flere midler og utvidede mandater. Innfre strengere krav til dokumentasjon av sprkkompetanse i lrerutdanningen. At innvandrere i nynorskkommuner skal f norskopplring p nynorsk, og sikre den videre utviklingen av nynorsksprklige lremidler og lringsressurser for voksne innvandrere. At alle statlige institusjoner p sikt skal flge mlloven. tilby faglig pfyll i form av f.eks. nynorskkurs til offentlig ansatte, vil vre et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Fase inn flersprklig skilting (nynorsk, bokml og eventuelt samisk/kvensk) i det offentlige rom. Vurdere justering av de sprklige kravene for pressens momsfritak for stimulere riksaviser til oppheve sine redaksjonelle nynorskforbud. Gi norsk tegnsprk offisiell status. Norsk tegnsprk m sidestilles med bokml, nynorsk og samisk bde i skole og i det offentlige rom. Dves og deres familiers rett til tegnsprkopplring og arenaer for dvekultur styrkes. Hndheve og styrke elevenes sprklige rettigheter. Retten til lrebker p eget hovedml m realiseres, og br gjres gjeldende ogs for elever som gr p privatskole eller tar et utdanningsprogram med sm rskull. Videre br retten til f en rimelig andel av undervisningen og det skriftlige materiellet fra skolen p eget hovedml fastsettes i opplringsloven. Hndheve studenters rett til f eksamen p selvvalgt ml. At det forskes mer p hva som kan gjres for forebygge sprkskiftet fra nynorsk til bokml blant
46

2. 3.

4. 5.

6.

7. 8.

9.

10.

11. 12.

skoleungdom, og at slike tiltak deretter settes i verk.


13.

Stille klarere krav til universitets- og hyskolesektoren om utvikling av norskfagterminologi for hindre domenetap til engelsk. At s mange barn som mulig skal f tilbud om morsmlsopplring.

14.

3.6 EN BEDRE HELSEPOLITIKK


De Grnne mener at helsepolitikken m legge strre vekt fremme god helse og forebygge helseskade. Helsepolitikken m ses i sammenheng med andre politikkomrder. Grnn politikk vil redusere helseskader fra forurensing og fremme sunn mat. Vi vil ogs legge til rette for daglig mosjon i form av gange og sykling og for kontakt med naturen. Et trygt og inkluderende samfunn med sm konomiske forskjeller er viktig ogs for folkehelsen. Helsevesenet m legge strre vekt p mlrettet forebygging. Legene m bruke Grnn resept aktivt for vri behandlingen av livsstilssykdommer fra legemidler til sunn kost og mer fysisk aktivitet. De Grnne vil satse p forebygging av rusproblemer og psykiske sykdommer, og vi vil arbeide for at disse pasientene ikke blir stigmatisert. Tilbudet om stttetiltak til prrende, srlig til barn og unge, m styrkes. Bde i behandling og forebygging av sykdom br tiltak som utjevner helseforskjeller tilstrebes, gjennom opplysningsarbeid og ved spesielle tiltak for vanskeligstilte grupper. Fokuset skal vre p den enkeltes ressurser og muligheter, slik at sykdom og nedsatt funksjonsevne mestres best mulig. Det betyr et tillitsfullt samarbeid mellom leger, helseinstitusjoner, pasienter, prrende, pasientorganisasjoner og serise retninger innen alternativ medisin. De Grnne vil sette pasienter og brukere av helsetjenester i sentrum, sikre dem god medisinsk behandling, habilitering og rehabilitering, samt ke deres kunnskaper om mestring av egen sykdom. Etterutdanningen av helsepersonell m forbedres. Vi vil ke ressursene til psykisk helsevern, slik at alle med psykiske lidelser fr tilfredsstillende behandling og oppflging, ogs dersom tilstanden er knyttet til et rusproblem. Det er viktig at pasienter bde i det somatiske og det psykiske helsevernet blir mtt med en helhetlig tilnrming, der kropp, sinn og livssituasjon ses i sammenheng. Bde funksjonsfriske og personer med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer er bidragsytere til samfunnet. Vi vil legge til rette for at de med redusert arbeidsevne kan f jobbe med tilpasset, meningsfullt arbeid. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Fokusere p en mer helhetlig pasienttilnrming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon ses i sammenheng. At helseutdanninger skal fokusere mer p pasientens totale situasjon og sammenhengene mellom livsstil og levekr, somatisk og psykisk sykdom. Styrke samarbeidet mellom ulike helsefaglige retninger, og at dette skal gjenspeiles i grunnutdanningen av helsepersonell.
47

2.

3.

4.

Gjre forebygging av sykdom til en mer integrert del av behandlingen, blant annet ved bruke Grnn resept fr medikamentell behandling av livsstilssykdommer. Tilby de som jobber med pasientarbeid i helsevesenet regelmessige gjenoppfriskningskurs i stttende og empatisk kommunikasjon. Fremme et offentlig helsevesen supplert av ikke-kommersielle private helsetilbud. Legge ned de regionale helseforetakene, gjeninnfre mer direkte politisk styring over spesialisthelsetjenesten. Det enkelte sykehus m f strre frihet til sikre kortere ventetider og bedre pasientbehandling, og ordningen med stykkprisfinansiering m avskaffes. Satse mer p helsefaglig forskning innen kroniske sykdommer, psykiske lidelser og forebygging av sykdom. At tannhelsetjenester skal vre gratis fram til fylte 25 r. Deretter skal de inkluderes i egenandelsordningen gjennom folketrygden. Si nei til offentlig tilbud om eggdonasjon og til ultralyd i 12. svangerskapsuke. G imot innskrenkning av retten til selvbestemt abort. Vurdere alternative behandlingsformer, med tanke p godkjenning av utdanning og trygderefusjon for behandlingsformer med dokumentert effekt. Styrke tilbudet om lindrende behandling for pasienter med sterke smerter og i livets siste fase, p sykehus, hospice eller i eget hjem. Redusere bruken av antibiotika. Gi personer med alvorlige psykiske lidelser rett til behandling i psykisk helsevern, ogs nr tilstanden har sammenheng med bruk av rusmidler. Behandlingstilbudet for dem med bde rusproblemer og psykiske lidelser m samordnes bedre, bde p statlig og kommunalt niv. Forebygge isolasjon og inaktivitet blant personer med rusproblemer eller psykiske lidelser, bde gjennom sttte til frivillige initiativer, pasientorganisasjoner og offentlige ordninger. Ulike typer kunstnerisk eller fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvr med dyr er god grnn terapi som kan ke trivselen og styrke habiliteringen. Arbeide for redusere ventetiden og unng brudd i behandlingen innen rusomsorgen og psykiatrien. Institusjoner med gode resultater m opprettholdes og brukes som mnster nr nye behandlingsplasser opprettes. Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppflgingstilbud. De som ikke greier bli rusfrie etter gjentatte forsk m sikres et anstendig liv, ogs nr dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler. Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis / marihuana. pne for at behandling av brukere av tunge rusmidler kan assisteres av stoffer som ellers er ulovlige, som heroinassistert behandling. Rusavhengige m f tilbud om behandling langt raskere enn i dag.
48

5.

6. 7.

8.

9.

10. 11. 12.

13.

14. 15.

16.

17.

18.

19.

20.

21. 22. 23.

Vurdere nye, gradvise innstramninger i rykeloven. Fortsette regulere alkoholomsetningen strengt. Innfre advarsel p alkoholemballasje om helsefarene ved alkoholmisbruk og informasjon om hvor man kan henvende seg for hjelp ved alkoholavhengighet. Ha et bredt og kunnskapsbasert opplysningsarbeid om mat og helse. De nringstilknyttete opplysningskontorene br erstattes av et nringsuavhengig opplysningskontor for mat og helse. Tilby sunnere, bedre og mer varierte mltider p offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner, ogs til allergikere og vegetarianere. At alle offentlige institusjoner som har matservering m servere minst 50 prosent kologisk mat innen 2017. Forby brus- og godteriautomater p skoler og helseinstitusjoner. Skjerpe kravene til kommunene om en tilgjengelig helsesster p skolene. At alle 16-ringer kalles inn til gratis samtale hos helsesster eller fastlege, med fokus p livsstil, fysisk og psykisk helse. ke innsatsen for helseopplysning og helsetjenester til personer fra andre kulturer, og legge til rette for kt bruk av tolketjenester der dette er ndvendig. At helseinstitusjoner skal varsle pasientens hjemkommune nr bostedslse personer skrives ut, og at kommunen skal ha plikt til skaffe vedkommende et egnet bosted. At ordningen med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) skal rettighetsfestes og finansieres av staten. Styrke Verdens helseorganisasjons opplysningsarbeid om sykdommene som rammer flest p verdensbasis. ke sttten til vaksinering mot sykdommer som rammer mange i fattige land og til gjre medisiner av hy kvalitet tilgjengelige for disse landene. Under store sykdomsutbrudd m medisiner tilbys gratis.

24.

25.

26.

27. 28. 29.

30.

31.

32.

33.

34.

Se ogs blant annet kapitel 1.5, 1.6, 1.7, 2.7, 3.7 og 3.9.

3.7 OMSORG OG REHABILITERING


Omsorgsbegrepet er i dag i stor grad knyttet til omsorg for eldre. De Grnne mener det er behov for utvide begrepet til gjelde alle personer med omsorgsbehov, enten de bor p institusjon, i omsorgsbolig eller i eget hjem. Vi vil arbeide for at pleietrengende unngr isolasjon og inaktivitet. Samhandlingsreformen har gitt kommunen plikt til motta pasienter som skrives ut fra sykehus og ikke kan bo hjemme. Det er viktig at kommunene oppretter egne tilbud til pasienter med sykdommer
49

knyttet til rus og psykiatri og ikke overfrer disse til sykehjem. Tilbudet om rehabilitering og habilitering er i dag mangelfullt. Flere som kanskje kunne ha blitt selvhjulpne, tvinges til et liv med store hjelpebehov. Ved ulykker er det viktig med god akuttbehandling, men det er ikke nok redde liv. Bde av hensyn til pasienten og for redusere fremtidige utgifter , m arbeidet med rehabilitering settes i gang s tidlig som mulig. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Sikre en god og verdig omsorg for alle pleietrengende, uansett alder og uansett om vedkommende bor i egen bolig, i et bofellesskap eller p institusjon. At kommunene samordner og ker kvaliteten p sine helse- og omsorgstilbud. Styrke bemanningen av leger, sykepleiere og geriatrisk og farmasytisk kompetanse ved sykehjemmene. ke hjelpepleiernes status og muligheter til jobbe heltid. Styrke tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og demens, og ke kunnskapene om forebygging og behandling. Gi sykehjemsleger hovedansvar for medisinering p sykehjem, for motvirke uheldig medikamentbruk. Legge til rette for at sykehjemslege overtar som fastlege for alle med fast sykehjemsplass. Minne om at sykehjemmene er beboernes hjem. De br oppmuntres til delta i det daglige arbeidet, og mltidene br vre et samlingspunkt for beboere og ansatte. At sykehjem og andre institusjoner har eget kjkken, og tilbyr sunn og appetittvekkende mat. At beboerne p institusjon fr et bredt tilbud av kulturinnslag, musikkterapi, og fysisk aktivitet. Satse mer p grnn terapi i omsorgsarbeid med mer tid ute i naturen og mulighet til samvr med dyr og barn. At frivillige deltar med forskjellige aktivitetstilbud, og at den offentlige sttten til frivillige kes. Legge til rette for at eldre skal kunne bo hjemme s lenge som mulig, ogs ved sttte opp om de prrendes innsats. Sikre andre botilbud enn sykehjem for yngre mennesker med omfattende pleiebehov. Styrke den helsefaglige kompetansen i hjemmesykepleien. At vaktene i hjemmesykepleien settes opp slik at brukerne fr et begrenset antall faste pleiere forholde seg til. Bruke eldresentrene aktivt som et ledd i forebygging og mestring av sykdom. Styrke tilbudet om lindrende behandling for pasienter med sterke smerter og opphold p hospice i livets siste fase.
50

2. 3.

4. 5.

6. 7. 8.

9. 10. 11.

12. 13.

14. 15. 16.

17. 18.

19.

Styrke tilbudet om tidligst mulig rehabilitering etter sykdom og ulykker, ogs i akuttfasen p sykehus. Skrive pasienter direkte ut til institusjoner som har spesialisert seg p rehabilitering og som har hy faglig kvalitet og gode resultater. Sikre stabile rammevilkr og kreve hy faglig kvalitet av private, ikke-kommersielle rehabiliteringsinstitusjoner. Tilby barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer god habilitering. Styrke forskning og kompetanseutvikling innen rehabilitering og habilitering. Tilby gode tekniske hjelpemidler og opplring for personer under og etter rehabilitering og habilitering. Bruke prrende som en ressurs i arbeidet med rehabilitering og habilitering. Sikre en operativ SMS-basert ndvarslingstjeneste for dve.

20.

21.

22. 23. 24.

25. 26.

Se ogs blant annet kapitel 2.7, 3.6 og 3.9.

3.8 FRIVILLIG ARBEID


De Grnne mener frivillig arbeid p en rekke omrder har vrt avgjrende for utviklingen av velferdssamfunnet. Frivillig arbeid pvirker samfunnet positivt, og det er ogs av stor betydning for de menneskene som deltar. De utfrer en samfunnsnyttig, ideell innsats som utvikler deres evne til samarbeid, ker deres kompetanse, og gjr dem til attraktive arbeidstakere. Vi mener det offentlige m verdsette arbeidet som frivillige organisasjoner utfrer hyere og bidra til mer samarbeid mellom stat, kommune, private og frivillige. Flere samfunnsoppgaver kan lses p enklere og mer menneskevennlige mter hvis politikere og byrkrater vil anerkjenne og bruke kunnskapen frivillige organisasjoner har bygget opp, ofte gjennom generasjoner. Frivillig arbeid skaper aktivitet og engasjement bde nasjonalt og lokalt. Ikke minst for lokalmiljene er det viktig at frivillige skaper mteplasser for folk med samme interesser, uavhengig av alder, kjnn, sosial status og etnisitet. Lokale offentlige institusjoner og private virksomheter m stille gratis eller rimelige lokaler til disposisjon for slike mteplasser. De Grnne nsker ke statusen frivillig arbeid har i samfunnet, enten det dreier seg om humanitre eller religise hjelpeorganisasjoner, organisasjoner for barn, ungdom og idrett, pasientforeninger, kvinneorganisasjoner, miljorganisasjoner, beredskapsorganisasjoner, innvandrerorganisasjoner, velforeninger, kulturorganisasjoner, yrkesrettede organisasjoner eller annet. Det betyr at frivillig arbeid ikke m skattlegges gjennom merverdiavgift. De m f offentlig sttte uten bindinger, i tillegg til egen finansiering gjennom medlemskontingent og skattefrie gaver. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Heve de frivillige organisasjonenes status i samfunnet.


51

2. 3. 4. 5. 6. 7.

Stimulere til kt samarbeid mellom offentlig sektor, private og frivillige. Bruke de frivillige organisasjonenes kunnskap i samfunnsplanleggingen. Gi frivillige organisasjoner gratis eller rimelige mtelokaler. Fjerne momsplikten for frivillige organisasjoner. ke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Hindre byrkratisering og politisering av arbeidet til frivillige organisasjoner.

Se ogs blant annet kapitel 2.7 og 3.4.

3.9 LIKEVERD
De Grnne mener alle mennesker er likeverdige. Det er en grunnleggende rettighet ta selvstendige valg for sitt eget liv. Denne friheten skal ikke krenkes, men den gir ikke rett til krenke andre eller frata dem deres rett til velge. framelske mangfold og respekt for andre gjr oss i bedre stand til mte uventede endringer og utfordringer. Menneskelig mangfold har mange dimensjoner: sosialt, regionalt, kulturelt, religist, sprklig, konomisk, etnisk, funksjonsevne, kjnn og seksualitet. I noen tilfeller har det vrt ndvendig gi positiv srbehandling for oppn strre likestilling. I andre tilfeller kan bevissthet om diskriminering vre nok for sikre likebehandling. De Grnne nsker et samfunn der alle behandles p en likeverdig mte. Derfor er det p noen omrder fortsatt ndvendig med lover og regler for oppn likebehandling og likeverd mellom grupper og individer. Vi har alle et ansvar for hjelpe dem som blir diskriminert, slik at de kan utnytte sitt potensial som samfunnsborgere. Utfordringene knyttet til individer og grupper som fler seg diskriminert har ikke bare sammenheng med lover og rettigheter. Det dreier seg ogs om holdninger man mter i hverdagen, i klasserommet, p gaten, i familien og i arbeidslivet. De Grnne mener det gjennom hele livet er viktig arbeide med holdningsskapende tiltak for fremme likeverd, respekt og forstelse for andre. Rasistiske eller krenkende ytringer m ikke rettes mot enkeltpersoner. Nr slike holdninger kommer til syne i den offentlige debatt, m de s langt mulig mtes med engasjement og saklige argumenter. Miljpartiet De Grnne vil:
1. 2. 3. 4. 5.

Likestille og likebehandle alle tros- og livssynssamfunn, juridisk og konomisk. Ha en livssynsnytral offentlig skole. Definere tiltak mot mobbing tydeligere som et lederansvar, i skole, arbeidsliv og organisasjoner. Styrke kompetansen i barnevernet og ved krisesentrene. Motarbeide fattigdom og store konomiske og sosiale forskjeller.
52

6. 7. 8.

Arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn i arbeidsliv og familieliv. Ha reell lnnsutjevning med mer like lnnsforhold i turnus- og skiftarbeid. Flge opp at innvandrerkvinner deltar i introduksjonsprogrammet, slik at flere kommer ut i jobb og kan delta aktivt i samfunnet. Styrke arbeidet mot tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og vold i familien. Kreve dokumenterte kunnskaper i norsk sprk og samfunnsliv for innvilge varig opphold og statsborgerskap. Tilby asylskere tilby midlertidig arbeid mens de venter i mottak. Srge for at innvandrere med hyre utdanning raskt fr sin utdanning vurdert og hvis ndvendig fr tilbud om oppdatering slik at utdanningen kan godkjennes. Gi kvinner mulighet til ske familiegjenforening p selvstendig grunnlag. Gjre kjnnsbasert forflgelse til legitimt asylgrunnlag. At alder ikke skal vre saklig grunn til oppsigelse, med mindre helsemessige forhold tilsier at dette er ndvendig. Styrke en kunnskapsbasert karriererdgivning i skolesystemet. Stimulere bedrifter til ansette personer med funksjonsnedsettelser og kompensere for tekniske tilpasninger av arbeidsplassen. Ikke sende asylskere og flyktninger tilbake til land som FN advarer mot returnere dem til. Gi transpersoner og andre kjnnsminoriteter diskrimineringsvern i lovverket. Utbedre sknadsprosessene for endring av juridisk kjnn og personnummer. Det m opprettes en uavhengig klageinstans for de som fr avslag p sknad om behandling. Gi personer som ikke nsker g gjennom kjnnskorrigerende behandling rett til bli tilkjent juridisk kjnn og personnummer i samsvar med sin kjnnsidentitet. At gravlunder skal eies, driftes og forvaltes av kommunene.

9. 10.

11. 12.

13. 14. 15.

16. 17.

18. 19. 20.

21.

22.

Se ogs blant annet kapitel 2.7, 3.3, 3.4, 3.7 og 5.6.

53

4. STAT OG BORGERE
Alle demokratiske partier m finne en balanse mellom tiltak for styre samfunnsutviklingen og vern av enkeltmenneskers handlingsrom. Denne utfordringen er felles for alle partiene, men den vil synliggjres p ulike temaomrder. For Miljpartiet De Grnne er det visjonen om skape grnnere, mer kologisk samfunn som stiller oss overfor denne utfordringen. Det er her vi m finne vrt balansepunkt mellom styringsbehov og menneskelig frihet. Partiets demokratiske idealer er forankret i folkelig engasjement, i penhet og deltakelse, og dermed ogs i desentralisering av makt. De Grnne vil verne om enkeltmenneskers rett til styre egne liv, s lenge deres valg ikke krenker andres rett. Det betyr at det m settes grenser ikke bare for markedskreftene, men ogs for statens og kommunenes styringsiver. Selvstendige og myndige borgere er grunnvollen for et levende demokrati. Vi vil derfor pne for mer bruk av folkeavstemninger, nr de politiske alternativene er enkle stille opp mot hverandre. I mer sammensatte saker br det vre mulig utnytte moderne kommunikasjonsteknologi bedre, for skape kt penhet og strre deltakelse. Det mte og stimulere engasjementet blant folk flest er en grunnleggende verdi. I et grnt samfunn vil derfor sivilsamfunnet arenaene der mennesker samhandler uavhengig av bde stat og marked ha en viktig plass. De Grnne vil vise sivilsamfunnet strre tillit. Vi vil sttte de frivillige organisasjonene, og samtidig sikre deres uavhengighet av staten. anerkjenne den vitale rollen de spiller i demokratiet, som likeverdige og selvstendige aktrer, str sentralt i vr politikk. Strre tillit til sivilsamfunnet betyr ogs desentralisering av makt fra staten til kommunene, og fra kommunene til bydeler, nrmiljer og grender. En viktig del av borgerskapet utver vi i dag som forbrukere, gjennom deltakelse i produkt- og tjenestemarkedet. Det offentlige m derfor aktivt tilrettelegge forforbrukermakt, i en tid hvor avstanden mellom produsent og forbruker ofte er svrt stor og produksjonslinjen lite transparent. Alt dette m imidlertid hele tiden veies opp mot styringen som en brekraftig utvikling krever. Tar vi p alvor at nordmenns kologiske fotavtrykk er for stort, at klimautslippene m ned og at kosystemene m bevares, m vi ogs godta aktiv styring ovenfra. Folkevalgte organer m gjenerobre makten over de store linjene i samfunnsutviklingen. De Grnne vil motvirke trenden der folkevalgte organer gir fra seg makt til kapitalkrefter, byrkrati, domstoler og overnasjonale organer med svak demokratisk styring. Politikerne m sikre bedre balanse i konomien gjennom kontroll av finanskapitalen, vre tett p utviklingen av de offentlige tjenestene, samt ta grepene som skal til for skape et brekraftig samfunn. Det er like fullt viktig at slik overordnet styring ikke strekkes for langt. De Grnne har tillit til at bde sivilsamfunnet og det enkelte menneske vil ta ansvar. Miljutfordringene kan ikke lses uten oppslutning og felles innsats fra ansvarlige borgere.

54

4.1 DEMOKRATI OG DELTAKELSE


I et fungerende demokrati m de demokratiske strukturene s langt som mulig ivareta folkeviljen. Det forutsetter at beslutningene i samfunnet tas i demokratiske organer, etter gjennomsiktige prosesser. Debatter og politiske prosesser skal vre tilgjengelige for kritikk og pvirkning fra folkemeningen. Gjennom flere tir har beslutningsprosessene i samfunnet beveget seg til andre arenaer enn hos folk og demokrati. Rettighetslover har gitt makt til domstolene, og internasjonale avtaler har overfrt makt til organer som EU-domstolen og Verdens handelsorganisasjon (WTO). En blge av konomisk liberalisme har ogs gitt kapitalkreftene en betydelig posisjon i samfunnet. Samtidig skaper sentralisering av politisk makt stadig strre avstand mellom de folkevalgte og velgerne. Ungdom, som skal ta konsekvensene av dagens politiske beslutninger, er i dag underrepresentert blant velgerne. Ungdommens engasjement er vitalt for et brekraftig demokrati. Politiske prosesser og resultater styrkes av at flest mulig deltar i og har eierskap til demokratiet, og at unge mennesker engasjerer seg. De Grnne mener at sentrale myndigheter har et ansvar for sikre grunnleggende rettigheter for alle borgere og for hindre alvorlig skade p naturen. Kun p disse omrdene kan vi sttte nye statlige inngrep i lokaldemokratiet. Lokaldemokratiet blir meningslst dersom mlet er at prioriteringer og tjenestetilbud skal vre likt overalt. Det er viktigere at de svarer til innbyggernes egne nsker. Folket m ta makten over framtiden. Det m ta styring over markedskreftene og vise strre tillit til enkeltindividene og lokaldemokratiet. Engasjement vekkes ikke gjennom plegg og paragrafer, men ved vise tillit og gi ansvar. Miljpartiet De Grnne vil:
1. 2.

Styrke den demokratiske kontrollen med konomien, srlig finansnringen. At offentlig eierskap i strre grad skal utves direkte, og ikke ved skille ut virksomheter som aksjeselskaper. Redusere bruken av styringsprinsipper fra det private nringslivet i offentlig sektor. Unng formynderi. Reguleringer overfor borgerne, som eksempel skal sikre milj, helse, sikkerhet eller andre menneskers rettigheter, skal utformes slik at de innebrer den minste grad av tvang som m til for oppfylle hensikten. Anerkjenne sivilsamfunnets viktige rolle i den demokratiske samfunnsdebatten og respektere organisasjonenes uavhengighet. Opprette et pent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget. Innfre strengere regler for virksomheten til PR-byrer og kommunikasjonsrdgivere. Styrke arbeidsmiljlovens bestemmelser om beskyttelse av varslere kraftig, slik at det blir mulig avslre korrupsjon og skadelige forhold i firmaer og det offentlige uten bli straffet eller utsatt for andre negative sanksjoner. Motsette oss internasjonale avtaler og lover som undergraver grunnleggende borgerrettigheter som
55

3. 4.

5.

6. 7. 8.

9.

personvern og fri kommunikasjon til fordel for kommersielle hensyn eller etterretningshensyn.
10. 11.

Senke sperregrensen for f utjevningsmandater ved stortingsvalg til 2 %. G inn for at kommuner og fylkeskommuner oftere gjennomfrer folkeavstemninger om viktige enkeltsprsml, og utrede hvilke krav til oppslutning og flertall som br stilles for at resultatet av en folkeavstemning skal vre bindende. Unng lovplegg til kommunene med mindre de er strengt ndvendige for unng skade p naturmangfold og ressursgrunnlag, eller sikre grunnleggende rettigheter for borgerne. Plegg som gir kommunene strre utgifter skal finansieres med statlige midler. Forbedre lovverket angende parlamentarisme i kommunene, og definere hvilke oppgaver som er kommunestyrets enekompetanse og derfor ikke kan delegeres til et byrd. Delegering av fullmakter br kreve 2/3 flertall i kommunestyret, og rettighetene til et kvalifisert mindretall i bystyret (eksempelvis 1/3) angende hringer og andre kontrollinstrument overfor byrdet m defineres. Gi kommunene anledning til utvide sitt eget inntektsgrunnlag ved fjerne maksimalgrensene for kommunale skattesatser. At sprsml om sammensling av kommuner skal avgjres lokalt. Senke stemmerettsalderen ved lokalvalg til 16 r. Styrke ungdommers demokratiske innflytelse i saker som angr dem, gjennom blant annet kt representasjon. Etablere en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Ombudet skal srge for at hensynet til langsiktighet og brekraft ivaretas i beslutningsprosesser og gis mandat til kreve ny vurdering av beslutninger som fratar fremtidens unge deres muligheter.

12.

13.

14.

15. 16. 17.

18.

Se ogs blant annet kapitel 2.2 og 3.9.

4.2 SIVILSAMFUNNET
Sivilsamfunnet er den delen av samfunnet som verken er stat eller marked. Det organiserte sivilsamfunnet omfatter ideelle og frivillige organisasjoner av alle slag, men sivilsamfunnet er ogs virksomt nr mennesker samhandler uformelt, for eksempel i nrmiljene. Det organiserte sivilsamfunnet str sterkt i nordiske land. Underskelser viser ogs at graden av tillit bde mellom mennesker og til institusjoner i samfunnet er srlig hy i Norden. Tilliten og det sterke sivilsamfunnet henger sammen, og styrker grunnlaget for demokratiet. Samtidig er sivilsamfunnets rolle i demokratiet avhengig bde av dialog med myndighetene og at organisasjonene taler med uavhengige stemmer. Offentlig sttte m gis p mter som ikke truer denne uavhengigheten. Sivilsamfunnets rolle er under press, bde fra staten og markedet. Mange oppgaver som det tidligere var vanlig at familiene, nrmiljene eller lokale organisasjoner tok seg av, er i stor utstrekning overtatt av stat og kommuner. Mteplasser og aktiviteter som ble skapt i og av sivilsamfunnet er til dels fortrengt av kommersielle tilbud. I noen tilfeller er profesjonaliseringen en klar forbedring. I andre tilfeller mener
56

De Grnne at det m bli strre rom for at mennesker kan skape sin egen hverdag. For f til en brekraftig utvikling m vi mobilisere folks entusiasme, initiativ og krefter. Sivilsamfunnet har en avgjrende rolle spille. Brekraftige lsninger i praksis krever ikke minst at folk samarbeider og deler med hverandre. Mange av lsningene er enn ikke funnet opp, og vil heller ikke bli konstruert av eksperter de vil bli til i demokratiske mter mellom mennesker og grupper. De Grnne vil etablere regionale arenaer for sttte de ulike grasrot-initiativene innen grnt og sosialt entreprenrskap som n vokser fram landet over. Det er viktig gi rom til at mennesker kan ta del i egenproduksjon, for eksempel matproduksjon i byene, og at det kan skes konomisk sttte til samarbeid om kunnskapsutvikling. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Anerkjenne sivilsamfunnet som en likeverdig partner i arbeidet for en brekraftig utvikling, p linje med det offentlige og nringslivet. Frita ideelle organisasjoner for moms. At statlige bevilgninger til sivilsamfunnets organisasjoner i strre grad skal gis i form av driftssttte og ikke av prosjektsttte, for unng statlige fringer p hvilke oppgaver organisasjonene skal arbeide med. Endre loven slik at personer uten arbeidstillatelse fr anledning til jobbe i og for frivillige organisasjoner. At berrte beboere eller interessentgrupper skal involveres sterkere i utformingen av offentlige tjenester s vel som i fysisk planlegging. Etablere regionale sentre for entreprenrskap og innovasjon, der entreprenrer, annet nringsliv, lresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider om skape vekst i sosialt og grnt entreprenrskap fra grasrota. Sttte internasjonale prosjekter for utveksling over landegrenser mellom organisasjoner. Sette av rlige midler til forskningsprosjekter der frivillige og ideelle organisasjoner fr anledning til bestemme hva det skal forskes p. Forskningen skal utfres av ordinre forskningsinstitusjoner. Fremme den uformelle konomien ved fjerne regler som hindrer egenarbeid, dersom de ikke er pkrevd av vesentlige milj-, helse eller sikkerhetsgrunner. Legge fysisk til rette for uformell produksjon, for eksempel ved sette av areal til parsellhager, stille lokaler til disposisjon og opprette utlns- eller leieordninger for verkty, maskiner og annet utstyr.

2. 3.

4.

5.

6.

7. 8.

9.

10.

Se ogs blant annet kapitel 2.2, 2.7 og 4.1.

57

4.3 FRI KUNNSKAPSUTVIKLING


Dagens samfunn befinner seg i en overgangsfase mellom industrisamfunnet og kunnskapssamfunnet. Kunnskap, innovasjon og produksjon veves stadig sterkere sammen. Derfor er det viktigere enn noen gang sikre betingelsene for fri kunnskapsutvikling. I takt med at kunnskapens rolle og posisjon de siste tirene har blitt viktigere, har institusjonene for hyere utdanning og forskning gtt gjennom store endringer. Det har blitt langt flere studenter, og dermed flere og strre universiteter og hyskoler. Det er i hovedsak en positiv utvikling, men den har ogs skapt et press for gjre utdanningene p universitetsniv kortere og mer skolepreget. Samtidig har styringsprinsipper fra det private nringslivet ftt innpass, her som ellers i offentlig sektor herunder ved at mlstyring og resultatindikatorer er lagt til grunn for offentlige bevilgninger. De Grnne nsker frittstende universiteter som kan tilby utdanning p aller hyeste niv og drive bde grunnforskning og annen forskning etter egne prioriteringer. Universitetene br vre selvstendige stemmer i samfunnsdebatten. Ved siden av universitetene trengs hyskoler og en instituttsektor som kan drive oppdragsforsking. De m ogs f grunnbevilgninger p hyde med internasjonale konkurrenter. Mlstyring m fjernes som styringsprinsipp for universiteter og hyskoler. Hyere utdanning skal vre tilgjengelig for alle med de ndvendige kvalifikasjonene. konomi skal ikke vre noen hindring. Samtidig m de som nsker kombinere studier og arbeid som hovedregel f anledning til det. Kunnskap finnes ikke bare i akademia og p papiret. Den utvikles ogs hver dag gjennom erfaringene mennesker gjr med lse problemer i praksis. ta vare p og formidle erfaringer fra nyskapende sosiale og kologiske forsk og la erfaringene befrukte hverandre er en viktig oppgave. Den kan bli avgjrende for samfunnets evne til mte de utfordringene vi n str overfor. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Skille tydeligere mellom oppgavene til universitetene, hyskolene og instituttsektoren, slik at oppdragsforskning og programstyrt forskning i hovedsak blir overlatt til sistnevnte. Dette skal ikke vre til hinder for at samarbeid p tvers av institusjonene. Finansiere universiteter og hyskoler gjennom offentlige grunnbevilgninger, slik at institusjonene selv kan prioritere hva de vil forske p. Avskaffe kvantitativ mlstyring som styringsverkty og finansiering basert p avlagte studiepoeng eller antall publiserte artikler. Gjre alle data og publikasjoner som er resultat av offentlig finansiert forskning gratis tilgjengelige for offentligheten med en Open Access-policy. Rdata m ogs frigjres sfremt personvernhensyn tillater det. Sette av rlige midler til forskningsprosjekter der frivillige og ideelle organisasjoner fr anledning til bestemme hva det skal forskes p. Forskningen skal utfres av ordinre forskningsinstitusjoner. Bevilge ressurser til uavhengige institusjoner som fremmer sosiale og kologiske innovasjoner og formidler erfaringer derfra. Verne om gratisprinsippet. Vi avviser muligheten for innfre studieavgift i hyere utdanning.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Se ogs blant annet kapitel 3.3 og 3.4.


58

4.4 DIGITALE RETTIGHETER


Allmenn deltakelse og et mangfold av kunnskap i en opplyst befolkning er noen av de viktigste vilkrene for et levende, velfungerende demokrati. Et sterkt, moderne demokrati forutsetter allmennhetens tilgang til et fritt og pent internett. For De Grnne er digitale rettigheter alminnelige borgerrettigheter overfrt til den digitale sfren. Retten til kunnskap, lring, deling og mtevirksomhet, samt ytringsfriheten, personvernet og forbrukerrettighetene er rettigheter som m holdes i hevd, ogs i de nye miljer den digitale verden representerer, og som vi ikke m ta for gitt. De Grnne sttter initiativer for fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare. Det offentlige br bruke pne standarder, slik at folk ikke tvinges til bruke for eksempel et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser for f tilgang til offentlig informasjon og tjenester. P den andre siden krever utbredelsen av den digitale sfren kt fokus p personvern, ikke minst forebygging av identitetstyveri. De Grnne mener dagens opphavsrettsregler m tilpasses den digitale tidsalder. Deling p nett gir flere tilgang p mer kultur, og nettet gjr det potensielt lettere for kunstnere n ut til publikum. Samtidig har ikke opphavsrettens mte med den digitale hverdagen vrt uproblematisk, og utfordringene knyttet til sikre opphavspersoners rettigheter er mange. Vi nsker utrede mulighetene for lovliggjre ikke-kommersiell fildeling, og utarbeide gode lsninger som sikrer et blomstrende kulturliv, uten at det innebrer kriminalisering av vanlige borgere, overvking av internett eller oppblomstring av piratvirksomhet. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Forsvare tilgangen til et fritt og pent internett som en rettighet for alle. Nettbrukere m sikres bde ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt. Vil vil arbeide aktivt for fremme samfunnsengasjement og demokratiutvelse gjennom internett, og forsvare tilgangen til et fritt og pent nett som en rettighet for alle. Nettbrukere m sikres bde ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt. Prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lover eller avtaler som berrer digitale rettigheter direkte. Sl fast at retten til vre anonym i den digitale verdenen skal vre den samme som i samfunnet for vrig. At inngrep i borgernes kommunikasjon uten den enkeltes uttrykkelige samtykke, bare m skje nr det foreligger konkret mistanke om kriminell atferd hos den enkelte, og innenfor straffeprosessuelle rammer med domstolskontroll. Sl fast at det bli koblet fra internett aldri skal kunne brukes som straff i seg selv. Gjre avtalen om nettnytralitet som norske internettleverandrer har undertegnet til en lov. At det offentlige, og srlig skolen. skal g foran i bruken av fri programvare. Sttte utvikling av fri programvare, og styrke det statsfinansierte kompetansesenteret for fri programvare (Friprogsenteret). At det offentlige skal bruke pne filformater.
59

2.

3.

4.

5. 6. 7. 8.

9.

10.

At ved implementering og investering i ny teknologi, som 3D-printing, skal det offentlige alltid velge lsninger med pen standard og satse p utvikling innenfor dette feltet. Gjre offentlige data tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens eller uten opphavsrettslig beskyttelse, sfremt det ikke gr utover personvern eller rikets sikkerhet. Kreve at all programvare utviklet av, eller p oppdrag fra, det offentlige frigjres under en etablert og anerkjent Fri Programvare-lisens. Samle alle offentlige aktrer som utvikler programvare for samme ml og funksjon rundt utviklingen av fri programvare i fellesskap, og fremme tilsvarende samarbeid internasjonalt. Arbeide for oppheve Norges tilslutning til EUs datalagringsdirektiv. Kreve slutt p Sveriges overvking av norsk internett-trafikk gjennom FRA-lagen. Utrede mulige lover for hindre private selskaper fra blokkere konomiske transaksjoner uten rettslig kjennelse eller FN-mandat. Styrke innsatsen mot identitetstyveri. Arbeide for en ndsverkslovgivning som er tilpasset dagens digitale samfunn, og som fremmer kulturproduksjon bde i klassiske og nye former. Ta sikte p redusere opphavsrettens vernetid. . At verk som er fullfinansiert av det offentlige skal bli underlagt pne lisenser etter hyst fem r. Gi Nasjonalbiblioteket rett til klarere bruk av skalte foreldrelse verk, alts verk som omfattes av opphavsretten uten at det er mulig komme i kontakt med opphavspersonene. Lage et system for rlig registrering og publisering av verk som faller i det fri nr vernetiden gr ut. Utrede mulighetene for gjre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med ulike lsninger for betaling til utvere, produsenter og studioer. Forby DRM-systemer (Digital Rights Management, eller digital rettighetsadministrasjon), det vil si tekniske beskyttelsessystemer for digitalt ndsverk, beregnet p begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. For produkter der et forbud er utenfor norsk jurisdiksjon, vil vi plegge tydelig merking av DRM-teknologi. Lovfeste at sperre brukeren fra full tilgang til funksjonaliteter av egen maskinvareare, for eksempel smarttelefoner og nettbrett, er ulovlig i Norge. Eiendomsretten tilsier at nr du har kjpt et produkt m du kunne bruke det slik du vil, uten mtte jailbreake eller lse det opp p annet vis frst. Styrke og bevare forbrukernes lovbestemte borgerrettigheter i mte med brukerlisenser (End User License Agreement) og brukeravtaler (Terms of Service). At det opprettes lokale, offentlige finansierte nettsentre, der personer med lav nettkompetanse kan f hjelp til tjenester som blir mer og mer nettbasert slik som betaling av regninger, kjp av billetter etc. Dette kan f. eks legges i forbindelse med lokal helsestasjon, og m vre et gratis lavterskeltilbud.

11.

12.

13.

14. 15. 16.

17. 18.

19. 20.

21. 22.

23.

24.

25.

26.

Se ogs blant annet kapitel 3.4 og 4.3.


60

4.5 JUSTISPOLITIKK OG BEREDSKAP


De Grnne legger medmenneskelighet, ikkevold, omsorg og ansvar til grunn i justispolitikken. Ingen mennesker er bare kriminelle de er vanlige mennesker som av vidt ulike rsaker har brutt loven. I et samfunn der mange fler seg fremmede, rotlse og avmektige, vil aggresjon, vold og kriminalitet ha gode vekstvilkr. Vaksine nummer n mot kriminalitet er et meningsfylt liv i et inkluderende fellesskap basert p sosial rettferdighet, likestilling og likeverd for alle grupper. Synlig politi er ogs viktig forebygging. Politiet og rettsvesenet m f de konomiske ressurser som trengs for bekjempe kriminalitet. Vi vil redusere bruken av fengselsstraff, til fordel for ordninger som har vist seg fungere bedre bde med hensyn til rehabilitering og forsoning. Lovbrytere skal stilles til ansvar for sine forbrytelser og gis mulighet til gjre opp for seg. Vi vil ke bruken av alternative reaksjonsmter som samfunnstjeneste. Regler og praksis ved varetekt og bruk av glattcelle m skjerpes. En svrt stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet gr i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder p at mange av disse lovbruddene kunne vrt unngtt med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og br hndteres primrt som et helseproblem, i trd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner. Alle som er rammet av kriminalitet har en selvsagt rett til medisinsk, psykiatrisk og juridisk bistand etter behov. Det offentlige m forskuttere erstatning til dem som har krav p det etter ha lidd konomisk tap. Norge har i dag et stort udekt rettshjelpsbehov, srlig blant utsatte grupper i samfunnet. Uten fri rettshjelp str mennesker i spesielt vanskelige situasjoner uten mulighet til ivareta sin rettsstilling. Miljpartiet De Grnne vil styrke det offentlige rettshjelpstilbudet og utvide tilgangen til fri rettshjelp. Dekningsomrdet for den offentlige rettshjelpsordningen m utvides, srlig nr det gjelder konflikter i arbeidslivet, p utlendingsrettsfeltet og i straffegjennomfringssaker. Katastrofeforebygging og beredskap blir stadig viktigere for samfunnet. De Grnne vil styrke arbeidet med forebygge ulykker, kriser og unskede hendelser, og utvikle samfunnets evne til effektiv ulykkes- og krisehndtering. Departementene har ansvar for hver sine sektorer ogs p beredskapsomrdet, men samarbeidet og helhetsblikket m styrkes. Dette behovet er aktualisert ogs gjennom hyppigere klimarelaterte naturulykker i Norge, der flom- og skredhendelser setter infrastruktur ut av spill og menneskers liv og helse i fare. Vi vil ogs ke analysekapasiteten, som i dag er et svakt punkt i arbeidet med samfunnssikkerhet. Bde helseberedskap, politietterforskning og vannforsyningssikkerhet er avhengig av en mer effektiv laboratoriesektor. Miljpartiet De Grnne vil:
1. 2.

Fre en kriminalpolitikk som legger medmenneskelighet, ikkevold, omsorg og ansvar til grunn. Motarbeide kriminalitet og vold ved bygge et samfunn og et milj som folk fler ansvar for og tilhrighet i. Gi alle som er rammet av kriminalitet medisinsk, psykologisk og juridisk bistand etter behov. Dette skal ogs gjelde prrende. De som har lidd konomiske tap m f eventuell erstatning garantert og forskuttert av det offentlige etter rettskraftig dom. Gi ofre for forbrytelser mulighet til kreve at politiet reiser tiltale, dersom forbrytelsen er alvorlig
61

3.

4.

nok til at den kan kvalifisere for fengselsstraff og forbryteren er kjent.


5.

Heve inntektsgrensen for fri rettshjelp og inkludere personlig gjeld i beregningen av hvem kan motta fri rettshjelp. Frivillige organisasjoner som gir gratis rettshjelp br gis kte bevilgninger. At det skal finnes lokalbaserte politi- og lensmannskontorer som har kjennskap til og engasjerer seg i nrmiljet. Politiet m vre synlige p en inkluderende og positiv mte. G imot legitimere vaktselskaper og andre private aktrer som myndighetsutvere p lik linje med politiet. Styrke innsatsen mot svindel, skattesnyteri, hvitvasking av penger og annen konomisk kriminalitet. Svarte formuer m kunne inndras til fordel for fellesskapet. Styrke innsatsen mot alle former for miljkriminalitet. Opprette en egen enhet innenfor politiet som tar seg av saker knyttet til dyremishandling. Styrke innsatsen mot vold i nre relasjoner. Politiet m ke kompetansen til etterforske voldtektsog incestsaker, blant annet ved opprette en nasjonal etterforskningsenhet for voldtekt. Kompetansen som gjelder voldsutvelse i familie og nrmilj m ogs kes. Opprettholde og styrke landets overgreps- og voldtektsmottak, samt sikre ndvendige midler til krisesentre, bde for kvinner, barn og menn. Ha et sterkt offentlig sttteapparat for kvinner og menn som havner i prostitusjon. Personer somhar vrt utsatt for menneskehandel m f den bistand og beskyttelse de har behov for. Deres sknader om oppholdstillatelse m behandles uavhengig av om de anmelder saken eller ikke. Avvikle sexkjpsloven og fokusere etterforskningsinnsatsen mot hallikvirksomhet og vold mot prostituerte. Fre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi nsker derimot fortsatt at innfring, produksjon og salg av narkotika skal vre straffbart. Gi lovbrytere mulighet til gjre opp for seg raskt. Vinningsforbrytelser og hrverk br i de fleste tilfeller kunne rettes opp gjennom bter og samfunnstjeneste. Vi nsker dessuten utvide bruken av konfliktrd. Opprettholde juryordningen, men kreve at juryen m gi en skriftlig begrunnelse nr den avsier en dom. Minimere bruken av fengsel, innfre elektronisk fotlenke som reaksjonsmte og ke bruken av samfunnstjeneste. Etablere flere fengselsyer, som Basty i Oslofjorden, der de innsatte kan leve uten konstant bli pminnet om sin fangestatus. At personer under 18 r ikke m settes i fengsel, men f annen type tilsyn. Skjerpe inn regelen om at ingen skal holdes i forvaring i mer enn fire timer uten siktelse. Ingen m
62

6.

7.

8.

9. 10. 11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20. 21.

holdes mer enn ett dgn p glattcelle. Bruken av varetektsfengsel m innskrenkes slik menneskerettsorganisasjoner krever.
22.

Begrense bruken av isolasjon kraftig. Sikkerhetsceller m kun brukes i f timer, og i et avklart tidsrom. Melding til fengselsstyret m skje innen ett dgn.Andre sikkerhetstiltak enn isolasjon m i strre grad tas i bruk. Styrke rettsstillingen til mennesker som er innlagt p psykiatriske institusjoner. Hindre sensur av internett og andre datanettverk, med unntak for spredning av barnepornografi som finner sted utenfor norsk jurisdiksjon (f.eks. servere som befinner seg i utlandet). Sensur er alltid siste utvei og kan ikke benyttes dersom det finnes andre mter hndheve loven p. Listen over sensurerte domener og IP-adresser m oppgis til de som etterspr det. Innehavere av domener/IPadresser skal informeres og gis klageadgang. . ke Datatilsynets ressurser og gi dem myndighet til begrense og kontrollere overvkning av det sivile samfunn, spesielt i det offentlige rom. Styrke offentlig kontroll og innsyn i PSTs og andre overvkende organers virksomhet. Bare nr strafferammen er over et visst niv skal inngripende overvkningsmetoder som kommunikasjonsavlytting kunne brukes. At i saker der det har vrt benyttet inngripende overvkning (slik som kommunikasjonsavlytting), skal de som har blitt overvket bli underrettet om dette senest tre r etter at overvkningen er avsluttet. Underretning er ikke ndvendig i saker der det reises tiltale. Lovregulere intensiv spaning p linje med andre inngripende overvkningsmetoder. Norske myndigheter m underrettes dersom utenlandske spanere opererer p norsk territorium. Gjre betingelsene for gjenopptakelse av straffesaker tydeligere, og lovfeste retten til gjenopptakelse i saker hvor det er funnet nye DNA-spor. At et prosjekt tilsvarende The Innocence Project i USA, som har avdekket at opp til 5 % av de innsatte kan vre uskyldige, fr offentlig sttte dersom det etableres i Norge. Erstatte Spesialenheten for politisaker med et organ som er uavhengig av politiet. Styrke den helhetlige beredskapsplanleggingen, med fokus p vern av infrastruktur og menneskers liv og helse i et endret klima. Etablere flere offentlige laboratorier, srlig for ke kapasiteten innen DNA-analyse, vannprver og pandemianalyser

23. 24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31. 32.

33.

Se ogs blant annet kapitel 1.8, 3.6, 3.7 og 4.4.

63

5. NORGE I VERDEN
Norge er et land som er svrt aktivt i ulike internasjonale fora, og har p bakgrunn av dette stor innflytelse i forhold til strrelsen. Norske regjeringer har derimot vrt svake p strategisk tenkning om hvilke interesser som skal fremmes gjennom denne innflytelsen. Miljpartiet De Grnnes utenrikspolitikk bygger p erkjennelsen av at vi alle er del av et globalt felleskap, og at vi alle str overfor de samme globale utfordringene. Det er det globale fellesskapets interesser som m styre vre prioriteringer. Derfor vil vi samordne vr politikk med de andre grnne partiene i European Green Party og i Global Greens. Vrt felles ml med det utenrikspolitiske engasjementet er fremme ikkevold og kologisk, konomisk og sosial brekraft i verden. De menneskeskapte kologiske truslene vi str overfor er konsekvensene av en konomisk utvikling som ikke er brekraftig. Klimaendringer, rkenspredning og erosjon, tap av naturmangfold, matmangel og mangel p rent vann er resultatene. De Grnne vil at Norge skal bidra konomisk og politisk til bygge opp den globale brekraften. Mlet m vre at verdens land skal kutte i utslipp av klimagasser, beskytte naturmangfoldet, redusere overforbruket i de rike landene og etablere en brekraftig matproduksjon.

5.1 ET STYRKET FN
I en asymmetrisk verdensorden av stater med innflkte avhengighetsbnd til hverandre, der det ikke finnes noen reell overnasjonal myndighet, m et lite land som Norge ta aktivt del i de internasjonale foraene der forpliktende avtaler mellom stater inngs. Viktigst blant disse er FN. De forente nasjoner er den organisasjonen som er best egnet til koordinere statlige mellomvrende. Arbeidet for sikre FN som en troverdig, effektiv og demokratisk fellesarena er under kontinuerlig press. Organisasjonen m voktes og utvikles som den viktigste arenaen der alle land stiller med muligheter til deltakelse og innflytelse. Reform og demokratisering av FN er viktig for oppn tillit, samarbeid, ikkevold og brekraftig ressursfordeling mellom landene. De Grnne gr imot uthule FNs autoritet og handlingsrom ved at mandater og ressurser blir flyttet til institusjoner utenfor generalforsamlingens ansvarsomrde. For unng en global miljkatastrofe trenger vi dyptgende endringer i mten det internasjonale samfunnet styrer p. De Grnne vil gjre om FNs miljprogram (UNEP) til en organisasjon for brekraftig utvikling der alle de strste konomiene er representert. Dette vil gi miljarbeidet strre autoritet og mer forutsigbar finansiering. Miljpartiet De Grnne vil:
1. 2.

Styrke FN og demokratiet i FN. At Norge skal jobbe for en rask iverksettelse av en administrativ reform hvor bedre rutiner og samordning mellom FN-institusjonene vil frigjre store ressurser. Omdanne UNEP til en FN-organisasjon for milj, klima og brekraft. Flytte ansvar fra IMF (Det internasjonale pengefondet), Verdensbanken og WTO (Verdens han64

3. 4.

delsorganisasjon) over til FN-organer underlagt generalforsamlingen.


5.

Utvide FNs inntektsgrunnlag med globale skatter p interkontinental flytrafikk, internasjonale finanstransaksjoner og vpenhandel.

Se ogs blant annet kapitel 5.4 og 5.5.

5.2 INTERNASJONAL KONOMI OG HANDEL


Internasjonal frihandel fremmer i dag rike lands interesser, og frer til store overfringer fra sr til nord. P sin vei ut av fattigdom benyttet dagens rike land seg av nasjonale lover og regler som tollmurer, importforbud, eksportsubsidier og produksjonssttte for bygge opp egen industri. Verdens handelsorganisasjons regelverk hindrer de fattige landene i bruke slike virkemiddel for beskytte egen produksjon. Land i sr m f drive en aktiv nringspolitikk ut fra egne interesser, uten fare for straff fra det internasjonale samfunnet. Mten verdenshandelen er organisert p er avgjrende for fattige land, og m derfor vre demokratisk underlagt FNs generalforsamling. De Grnne mener at miljml m f strre gjennomslag i internasjonale avtaler om handel, investeringer og finans. Slike avtaler m bygge opp under gjeldende miljavtaler og -prinsipper. Utviklingen av den internasjonale finansnringen drives av en eksponentiell gjeldsvekst, som stadig ker belastningen av jordens kosystemer. Vi m komme oss vekk fra vekstkonomien og over til en stabil likevektskonomi, og etablere en finanssektor som bedre spiller p lag med realkonomien. Patenter er ment som en spore til oppfinnelser og produksjonsforbedringer. Men patentering kan ogs fre til s hye priser at mange land i praksis nektes tilgang p teknologi, medisiner og kunnskap. Srlig nr det gjelder utvikling av nye medisiner m det etableres et regelverk som tillater fattige land produsere kopimedisiner. Overfring av teknologi for produksjon av fornybar energi m ogs innlemmes i et regime som ikke medfrer hye kostnader i mottakerlandene. Korrupsjon og skatteparadiser er alvorlige problem bde for rike og fattige land, og m bekjempes. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Arbeide for at lavinntektsland fr beskytte deler av sine markeder etter behov, med selvbestemte tollgrenser, spesielt nr det gjelder matproduksjon og nystartede industrier. Innfre grnne importavgifter som fremmer natur- og miljrelaterte mlsetninger. Arbeide for at retten til mat og matsuverenitet, samt FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal ligge til grunn for alle handelsavtaler. Sekundrt nsker vi mat og landbruk ut av WTO. Arbeide for redusere gjeldsbyrden til lavinntektsland. Motarbeide finansielt hemmelighold i skatteparadiser, ved jobbe for en global avtale om informasjonsutveksling og styrke skattemyndighetene i fattige land. Vi vil ogs kreve land for land-rapportering fra transnasjonale selskaper, samt forby Statens pensjonsfond utland og andre virksomheter med statlig eierskap operere i skatteparadiser.
65

2. 3.

4. 5.

6.

Arbeide internasjonalt for strengere straffer for selskaper og enkeltpersoner som er innblandet i korrupsjon. Innfre avgift p finanstransaksjoner (finansskatt), med satser og innslagspunkt innrettet for ramme skadelig spekulasjon. Forby genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket, og si nei til patentrettigheter p blant annet planter, dyr og gener.

7.

8.

Se ogs blant annet kapitel 1.6 og 2.5.

5.3 UTVIKLING OG BISTAND


De Grnne nsker en mer lik fordeling av ressurser mellom nasjoner og folkegrupper enn i dag. P tross av retorikk og ambisjoner om det motsatte, gr overfringene av ressurser i all hovedsak fra lavinntektsland til rike land i form av billige rvarer, arbeidskraft og gjeldsrenter. Denne tappingen av ressurser m stanses og reverseres, slik at landene i sr blir i stand til dekke sine behov og sikre skape en god utvikling. Ndhjelp, bistand og gunstige ln, gjennomfrt uten korrupsjon, gagner fattige land og er p kort sikt nyttige verkty i kampen mot fattigdom. P lengre sikt m landene settes i stand til produsere verdier og ressurser for dekke sine egne behov og delta i verdenshandelen p en brekraftig mte. Bistanden kan med fordel i strre grad mlrettes mot klima- og miljtiltak, all den tid det er de fattige landene som frst vil rammes av klimaendringer og miljkatastrofer. Norsk bistand skal i strst mulig grad vre mottakerorientert og lokalt forankret. De Grnne ser samtidig alvorlig p samarbeidsproblemene i bistandsbransjen og avhengigheten som bistand kan fre til. Det er ogs kritikkverdig at militrinnsats blir tett knyttet til bistand. Strukturelle tilpasningsprogrammer og deres krav til liberalisering og privatisering av industri og handel har ftt negative konsekvenser. For bidra til en bedre orientering av bistanden br land bermmes dersom de beskytter sin produksjon i oppbygningsfasen, frer en effektiv skattepolitikk, minimerer militrkostnadene og ker helse- og utdanningsbudsjettene. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

Bygge norsk bistandsarbeid p prinsippet om hjelp til selvhjelp og likeverdighet. Norsk bistand skal ikke bidra til gjre land bistandsavhengige. Arbeide for at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets strategier for strukturrasjonalisering erstattes av ordninger som setter lavinntektslandene i stand til delta i verdenssamfunnet p likeverdige vilkr. At norsk ndhjelp og katastroferisikoreduksjon ogs skal rettes mot forebyggende klimatilpasningstiltak og hndtering av klimarelaterte katastrofer. Sette nulltoleranse for korrupsjon som et overordnet ml for alt norsk bistandsarbeid. Arbeide for at utviklingsland skal ha rett til utnytte fornybare ressurser og teknologi slik at verdiskapning og brekraft sikres.
66

2.

3.

4. 5.

6.

Arbeide for rette FNs avskogingsprogram REDD og Energi for alle-programmet Energy + inn mot reelle kutt i klimagassutslipp, og for at satsingene skal styres lokalt. Bruke mer av norske bistandsmidler p tiltak for kt landbruksproduktivitet og bedre vanntilgang, med kologiske metoder og lokal kontroll. Sttte kologisk landbruk som strategi for sikre matjord, vann, biomangfold og lokal selvrderett. At Norge aktivt skal sttte utviklingen av agro-kologiske ml og mlestokker som et grunnleggende alternativ til industrijordbruk for framtiden. Norge m flge opp anbefalingene om framtidig jordbruk fra FNs internasjonale gjennomgang av kunnskapen p feltet (IAASTD). Fremme kvinners aktive deltakelse i alle deler av utviklingslandenes konomiske, politiske og sosiale liv. Kvinner m sikres mot voldelige overgrep. Utrede la prinsippene for rettferdig handel (Fairtrade) gjelde for alle importvarer. Gjre Norge til verdens frste Fairtrade-stat. Fremme bistand rettet mot folkeopplysning og frie og uavhengige medier, slik at mottakerlandenes innbyggere selv kan holde sine institusjoner ansvarlige.

7.

8. 9.

10.

11. 12. 13.

Se ogs blant annet kapitel 1.1, 1.6 og 2.4.

5.4 INTERNASJONAL KONFLIKTHNDTERING IKKEVOLD


Internasjonal konflikthndtering skjer i ulike kanaler og p ulike niv. FN m ha det overordnede ansvaret, og organiseres for best mulig kunne ivareta dette. Bruk av militre metoder som virkemiddel for skape fred og lse konflikter br s langt som mulig unngs, og skje med minst mulig voldsbruk. De Grnne tror p forhandlinger, konfliktlsning og ikkevold bde p grunn av menneskesynet vrt, og fordi vi mener ikkevoldelige metoder ofte er mest effektive. Norge m sammen med verdenssamfunnet minske faren for terrorangrep ved ta tak i rsakene til internasjonal terrorisme. Norge m sammen med verdenssamfunnet minske rsakene til internasjonal terrorisme. Blant disse rsakene er manglende demokrati og undertrykkende maktrelasjoner. P sikt risikerer vi at effektene av ressursknapphet og klimaendringer ogs vil fre til et kt konflikt- og voldsniv. Miljpartiet De Grnne vil:
1. 2. 3.

At Norge skal fremme ikkevoldelig konflikthndtering i alle relevante fora. Bygge opp under FN og folkeretten som sikkerhet mot angrepskrig. Arbeide for reformere FNs Sikkerhetsrd, slik at sammensetningen bedre representerer styrkeforholdene i verden i dag. Vetoretten m endres slik at det m mer enn ett land til for blokkere vedtak.
67

4.

Bidra i strre grad til fredsbevarende FN-styrker og etablere sivile frivillige fredsstyrker til erstatning for militre bidrag som kan settes inn i konflikter samtidig som FN-styrkene gis en sterkere sivil profil. Arbeide for et internasjonalt forbud mot kjernevpen og bruk av utarmet uran som ammunisjon p lik linje med kjemiske og biologiske vpen. At Norge gjennom diplomatiske kanaler skal ve press p Israel, USA, Iran og arabiske land for lse IsraelPalestinakonflikten. Norge m ikke selge krigsmateriell til eller kjpe slikt materiell fra noen land i Midtstenregionen. Arbeide for sikre rettighetene til urfolk, etniske minoriteter og statslse folk. Sttte arbeidet med legge til ecocide som en femte internasjonal forbrytelse mot freden, p lik linje med folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, s slike saker kan fres for en internasjonal domstol. Forbedre forholdet og styrke samarbeidet med vre naboer. Vi nsker innlede samtaler med Russland om demilitarisere Kola-halvya og Finnmark, og avslutte i henhold til internasjonale traktater levering og overfring av militr etterretning fra Svalbard og Antarktis. Vard-radaren m i sin helhet under norsk kontroll. Kulturutvekslingen med Russland m utvides.

5.

6.

7. 8.

9.

Se ogs blant annet kapitel 5.1 og 5.5.

5.5 FORSVAR OG SIKKERHETSPOLITIKK


En statsmakt er i seg selv et inngrep i individets frihet, og statens grunnleggende berettigelse ligger i evnen til skape sikkerhet for befolkningen. De Grnne ser det derfor som et ml for forsvars- og sikkerhetspolitikken at staten skal sikre internasjonal respekt for og anerkjennelse av norsk suverenitet. Det gjr vi best gjennom delta aktivt i ulike internasjonale fora og arbeide for at det etableres stadig bedre og forpliktende multilaterale avtaler for styrke den internasjonale rettsorden. Den andre mlsetningen med forsvars- og sikkerhetspolitikken er forebygge krig i vr del av verden. Det gjr vi blant annet ved finne balansen mellom ha et forsvar som ikke oppfattes truende av naboland og opprettholde en troverdig forsvarsevne. Den tredje hovedmlsetningen er sikre livsgrunnlaget til den norske befolkningen, ikke bare i krig, men ogs ved naturkatastrofer eller andre kriser. Det kan vi oppn med en hy grad av brekraftig selvforsyning av mat og energi. Staten m samtidig etablere en reell beredskap for hndtere bde strre og mindre katastrofer. Som medlem i NATO er Norge garantert beskyttelse gjennom 5 i NATO-pakten. De Grnne anerkjenner NATOs rolle i opprettholde fred og stabilitet i etterkrigstidens Europa, samtidig som vi beklager at denne sikkerheten var bygd p trusselen om atomkrig. NATO-pakten tillater Norge vre et stort sett demilitarisert og fredelig samfunn, og gir oss en troverdig forsvarsevne. Medlemskapet i forsvarsalliansen har like fullt mange problematiske sider. NATOs out of area-strategi er en alvorlig trussel mot kollektiv sikkerhet og konflikthndtering. Den er basert p trussel om bruk av atomvpen, og fordi den er lsrevet fra FN vil den alltid kunne mistenkes for bunne i egeninteresser. NATOs gjeldende strategiske konsept vil kunne fre oss inn i stadig nye konflikter utenfor NATO-omrdet, til tider i strid med FN-pakten. For De Grnne er det viktig at det nye strategiske konseptet legger vekt p at NATO-operasjoner alltid m vre forankret i et FN-mandat.
68

Miljpartiet De Grnne vil:


1.

Avlyse kjpet av jagerflyet F-35 ( Joint Strike Fighter). Avtalen om kjp av slike fly bygger p bristende forutsetninger. Sette som en forutsetning for videre deltakelse at NATO skal vre en forsvarspakt. Alliansen m fraskrive seg den selvbestaltete retten til forkjpsangrep. Arbeide for at NATO underordner seg FN-pakten, som sier at ingen land har rett til angripe et annet, bare til forsvare seg etter et angrep. At punktet om out of area begrenses til kun omfatte operasjoner forankret i et klart FN-mandat. At NATO-landene skal g foran og bygge ned sine atomvpenarsenaler, og sl fast at vpnene ikke skal brukes under noen omstendigheter. Arbeide for et sterkere fellesnordisk forsvarssamarbeid, for p den mten spare utgifter ved samkjre materiellstandarer og ke den gjensidige avhengigheten. Avslutte dagens norske eksport av krigsmateriell og legge om til en begrenset produksjon av militrmateriell til bruk for Norge og samarbeidsland i Norden. Norge m uansett kreve sluttbrukererklring fra alle land som kjper vpen og ammunisjon produsert i Norge. Etablere et totalforsvar tilpasset det totale trusselbildet. Dette omfatter forsvar mot miljtrusler og hensyn til klimaendringenes konsekvenser for kritisk infrastruktur. Jobbe for en kjnnsnytral profesjonalisering av forsvaret, gjennom blant annet fjerne verneplikten. Gi alle som gjr militrtjeneste trening i metoder for ikkevoldelig motstand og ikke-samarbeid. Styrke det internasjonale beredskapsarbeidet, srlig innsatsen for forebygge og hndtere kriser knyttet til humanitre katastrofer. Raskt akselererende klimaendringer gjr at disse n ker i omfang og frekvens. Styrke demokratiutdanningen ved demokratisere sivilforsvaret og heimevernet. Dette kan gjres gjennom gi mannskapene medbestemmelsesrett om prioriteringer innen innkjp av utstyr og treningsmengde/innhold i fredstid. At staten i samarbeid med kommunene gjeninnfrer beredskapslagring av mat- og skorn for minst ett rs forbruk. Gjre Heimevernet i stand til hndtere kriser/katastrofer av forskjellig art. Spesialavdelingen HV016 m gjenopprettes for styrke den regionale beredskapen i alle Norges landsdeler.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10. 11.

12.

13.

14.

Se ogs blant annet kapitel 5.1 og 5.4.

69

5.6 INNVANDRING, FLYKTNING- OG ASYLPOLITIKK


Det norske samfunnet har gtt fra vre et utvandringssamfunn til bli et innvandringssamfunn. Innvandring gir muligheter til bde enkeltmennesker og samfunnet, men skaper samtidig utfordringer. De Grnne mener at utfordringene m tas p alvor, og hndteres pent. Innvandringen til Europa har dyptgende konomiske, strukturelle, politiske og demografiske forklaringer. En restriktiv norsk politikk vil ket presset p andre europeiske land, legge til rette for kt illegal innvandring og bidra til menneskelige tragedier av den typen som allerede utspiller seg jevnlig ved EU/ ES-omrdets yttergrenser. Solidaritet er grunnleggende for grnn politikk. En restriktiv politikk ville vre usolidarisk, bde overfor mennesker i nd og andre land. Asylpolitikken i Norge skal ikke g p bekostning av grunnleggende menneskerettigheter. De Grnne vil samarbeide med andre grnne partier i Europa om utvikle en human flyktning- og innvandringspolitikk. Klimaflyktninger er mennesker som er p flukt fra ulevelige livsvilkr, eller som har forlatt sine hjem p grunn av sterkt endrede livsbetingelser. FN regner med at 42 millioner mennesker i dag er p flukt som flge av endret klima. Det kan vre store katastrofehendelser som har lagt deres hjem i ruiner, eller endrede vilkr for jordbruk og fiske som skaper umulige livsbetingelser. Norge m regne med ta imot et stor antall klimaflyktninger i rene som kommer. De Grnne tar denne utviklingen alvorlig, og vil gi klimaflyktninger samme rett til beskyttelse som andre flyktninger har gjennom FN-konvensjonen. De Grnne anser det som penbart at vi som et rikt, fredelig og demokratisk land har et srlig ansvar for mennesker p flukt fra forflgelse. Rask saksbehandling er viktig i asylpolitikken. I mellomtiden br asylskere f anledning til lre norsk sprk. Er behandlingstiden over tre mneder, br de ogs f midlertidig arbeidstillatelse. Asylskere som har ftt avslag men er ureturnerbar grunnet forhold i hjemlandet, eller som har blitt integrert i det norske samfunnet gjennom for eksempel arbeid eller familietilknytning, br f anledning til ske om arbeidsinnvandring til Norge uten frst mtte forlate landet. Papirlse br f samme mulighet til regularisere sitt opphold i landet. Miljpartiet De Grnne vil:
1.

At Norge skal ta imot 2000 kvoteflyktninger rlig, uten stille betingelser om integreringspotensial. Beskyttelsesbehov m vre det primre kriteriet. At Norge skal bidra til styrke FNs hykommissariat for flyktninger, slik at flere kan f tilstrekkelig hjelp i hjemlandet eller et naboland. Gi klimaflyktninger samme rett til beskyttelse som andre flyktninger har gjennom FN-konvensjonen. Arbeide for en human asylpolitikk i trd med FNs rd. Politikken m legge vekt p vre folkerettslige forpliktelser og ta hensyn til grunnleggende menneskerettigheter, inkludert FNs barnekonvensjon. Gi enslige mindrerige asylskere tettere oppflging enn i dag. Gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Amnestiet skal gjelde for voksne som har vrt i Norge i fem r og for barn som har vrt her i tre r. Styrke asylretten for mennesker som har blitt utsatt for kjnnsbasert forflgelse eller undertrykkelse i sine hjemland.
70

2.

3. 4.

5. 6.

7.

8.

At alle asylmottak skal drives av det offentlige eller ideelle stiftelser og organisasjoner, og ikke legges til avsidesliggende omrder uten muligheter for integrasjon i et fungerende lokalsamfunn. Skape verdige forhold p alle asylmottak. Beboerne m aktiviseres til deltakelse i samfunnet gjennom sprkkurs, alle barn m f g p skole, og det m legges til rette for frivillig arbeid. Legge strre vekt p hensynet til barnas beste ved vurdering av oppholdstillatelse, slik Norge er forpliktet til gjennom Barnekonvensjonen. G gjennom regelverket med sikte p pne for en moderat kning i arbeidsinnvandring fra land utenfor ES-omrdet.

9.

10.

11.

Se ogs blant annet kapitel 2.7, 3.9 og 5.1.

71

You might also like