Permittering

ARBEIDSTAKERS RETTIGHETER VED PERMITTERING

Forhndsvarsel
Fr permittering har du normalt krav p forhndsvarsel. Flgende varslingsfrister gjelder:
Hovedregel; herunder ved konflikt i egen bedrift

14 dager

Ved uforutsette hendelser

2 dager

Konflikt i annen bedrift, tariffstridig konflikt i egen bedrift eller ulegitimert fravr

Ingen frist

Varslingsfristen begynner lpe fra arbeidstidens slutt den dagen varsel gis, og medfrer
at permitteringen frst kan tre i kraft etter at varslingsfristen er gtt.
I varslingsperioden har du krav p full lnn, med tilsvarende arbeidsplikt.
Hvor mye fr jeg betalt nr jeg er permittert?
De frste dagene etter at permittering er iverksatt betaler normalt arbeidsgiver
permitteringslnn for de dager du ellers skulle jobbet. Denne plikten gjelder imidlertid
ikke ved permittering som flge av arbeidskamp.
Som permittert kan man imidlertid ske om dagpenger fra NAV. Dette forutsetter at man
er permittert med minst 50 % og ellers oppfyller kravene som stilles til dagpenger ved
arbeidslshet.
Dersom lnnen din pvirkes av streiken vil du derimot ikke ha krav p dagpenger.
De frste 3 dagene av den dagpengeperioden man har ftt innvilget, vil ikke bli utbetalt.
Disse dagene kalles ventedager, og tjener som den enkeltes egenandel. Slik er det ogs
for arbeidstakere som blir arbeidsledig uten vre permittert.
Karantenedagene lper kun de dager vedkommende ikke jobber, eller kun jobber til
redusert tid. P tilsvarende mte yter NAV kun ledighetstrygd de ukedager du ikke jobber
eller jobber redusert. Lrdager og sndager regnes ikke med som karensdager. Hvis
man ikke har hatt s mange som 3 slike dager i lpet av de 3 frste ukene (for eksempel
p grunn av arbeid, ferie eller sykdom), m man ske dagpenger p nytt.
Arbeidsutvalget (AU) eller Hovedstyret i Parat kan etter sknad bevilge
permitteringssttte i karensdagene. Sttten tilsvarer normalt det samme som de
streikende fr i streikebidrag.
Dagpenger kan ytes i inntil 52 uker i lpet av en 18 mneders periode ved helt eller delvis
permittering hos samme arbeidsgiver.
Dagpengene utbetales for fem dager pr. uke. Dagsatsen er 2,4 promille av
dagpengegrunnlaget. Dagpengegrunnlaget fastsettes normalt ut fra arbeidstakers
utbetalte arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalanderret fr det skes om stnad.

www.parat.com

Hva med arbeidstaker i turnusarbeid?

Hvorvidt den turnusansatte har en tilstrekkelig nedsatt arbeidstid for dagpenger regnes ut ved et
gjennomsnitt av permittert tid i den opprinnelige turnusen. Reduksjonen vurderes da opp mot arbeidstiden de
siste 12 mneder.
Forutsetningen for motta dagpenger er at den ansatte bde har redusert arbeidstid og lnn. Dette
innebrer at dersom den ansatte avvikler opptjente fridager i turnusordningen vil ikke vedkommende ha rett
til dagpenger ettersom vedkommende da mottar lnn. Den ansatte vil derimot fortsatt ha rett til dagpenger
etter permitteringen opphr dersom vedkommende ikke blir tatt inn i arbeid fr den ordinre skiftperioden
begynner.
Barnetillegg
Det ytes et tillegg til skere som har forsrgeransvar for barn under 18 r. Tillegget utgjr 17 kr pr barn pr
stnadsdag. Hvis begge foreldrene sker dagpenger er det en av dem som mottar tillegget.
Hvordan sker jeg om dagpenger under permittering?
For kunne ske om dagpenger m den ansatte melde seg som arbeidsskende hos NAV. Dette kan
gjres p NAV sin hjemmeside (www.nav.no) med MinID eller kode som fs fra NAV.
Sknad om dagpenger kan sendes til det lokale NAV kontoret eller overleveres ved oppmte. NAV vil ha
veiledningsplikt for utfylling av kravskjemaet. Sammen med sknad om dagpenger nsker NAV
permitteringsvarselet, og at skjema om skjema om permitteringsrsak fylles ut av arbeidsgiver. Hensikten er
kartlegge hvor mye sker har jobbet og til hvilken lnn for kunne beregne strrelsen p dagpengene.
Denne informasjonen vil ogs kunne dokumenteres uten skjemaet. I s fall br flgende dokumenter tas
med til NAV kontoret:
-

Permitteringvarsel eller permitteringsbevis

Arbeidsavtale
Lnnsslipp
Fdselsattest eller bostedsbevis dersom barn

Dersom sker ikke er norsk statsborger skal ogs oppholds- og arbeidstillatelse vedlegges.
NAV opplyser om en normal saksbehandling p tre uker.
M jeg ske p nye jobber i permitteringstiden for ha krav p dagpenger
For ha krav p dagpenger fra trygden m visse vilkr vre oppfylt. Du m blant annet registrere deg som
arbeidsskende og du m vre reell arbeidssker. Dette gjelder ogs under permittering. Med reell
arbeidssker menes den som er arbeidsfr og som er villig til:

ta ethvert arbeid som er lnnet etter tariff eller sedvane,

ta arbeid hvor som helst i Norge,

ta arbeid uavhengig av om det er p heltid eller deltid,

delta p arbeidsmarkedstiltak

Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for sm barn eller
pleietrengende i nr familie tilsier det, kan medlemmet regnes som reell arbeidssker selv om
vedkommende sker deltidsarbeid eller bare sker arbeid innenfor et begrenset geografisk omrde.
Det kreves normalt alltid at en permittert tar midlertidig (og hvelig) arbeid som ikke varer ut
permitteringsperioden. Tilbys det midlertidig arbeid utover permitteringsperioden, br arbeidsgiver frst ha
godtatt at den permitterte gjeninntrer i arbeidsforholdet senere enn permitteringen tilsier.
Hvorvidt en permittert kan nekte ta kan nekte ta annet, fast arbeid, uten at man mister retten til
dagpenger, vurderes konkret av NAV fra tilfelle til tilfelle. Den permitterte m i s fall si opp arbeidsforholdet
som vedkommende er permittert fra.

Vurderingsmomenter er i flge NAV ved tilbud om fast arbeid:

Permitteringens varighet. Ved kortvarig permittering vil det virke urimelig tilby annet fast arbeid.

Videre sysselsettingsmuligheter hos permitterende arbeidsgiver. Er arbeidsforholdet lst og/eller

innebrer usikker sysselsetting, kan tilbud om annet mer stabilt og varig arbeid ikke nektes uten
konsekvenser for dagpengerettighetene.

Mulighet for alternative arbeidsforhold. Hvis det er mulig, br permitterte prioriteres til midlertidig
arbeid som avsluttes innenfor permitteringsperioden.

Kan jeg reise utenlands nr jeg er permittert?

Utgangspunktet er at ferie avvikles som normalt og at dette ikke teller med som permitteringstid. Ferieloven
gjelder ogs nr arbeidstaker er permittert.
Dersom man mottar dagpenger fra NAV under permitteringen er det et vilkr at man m oppholde seg i
Norge for ha rett til dagpenger. Dagpenger under arbeidslshet utbetales normalt ikke under opphold i
utlandet. Man m derfor gi beskjed til sitt lokale NAV-kontor dersom man planlegger ferieopphold i utlandet.
Ved permittering p ubestemt tid m man i tillegg vre oppmerksom p at dersom arbeidsgiver trekker
tilbake permitteringen, vil man normalt vre forpliktet til mte opp igjen p arbeid i lpet en til to
arbeidsdager. Man br derfor avklare med arbeidsgiver fr man drar p ferie i slike tilfeller.
Nr m arbeidstaker gjenoppta arbeidet?
Nr arbeidsgiver igjen har mulighet til sysselsette de ansatte plikter arbeidsgiver tilbakekalle de ansatte til
arbeid. Selv om behovet for arbeidskraft kun varer en begrenset periode plikter de ansatte stille p arbeid.
Etter Hovedavtalen 8-3 nr 7 er det frst etter 6 uker (fr 4 uker) tilbake i arbeid at en eventuell ny
permittering ikke er anse som samme permitteringsperiode. Denne bestemmelsen samsvarer med NAV
sitt krav om ny sknad og ny karenstid etter 6 uker tilbake i arbeid. Dette innebrer at arbeidsgiver kan ta
den/de ansatte tilbake i arbeid for kortere perioder uten mtte varsle p nytt, og derved heller ikke mtte
betale for ny varslings- eller arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiver har derved anledning til ta de ansatte tilbake
for enkelte dager i perioden fremover.
Frist for tilbakekalling
Arbeidsgivers problemstilling blir i dette hvilken frist som skal gis til de ansatte fr de m stille til arbeid.
Normalt opereres det med en til to dagers frist. I luftfarten er omstendighetene s spesielle at tillitsvalgte
burde kunne akseptere korte frister i den frste to ukers permitteringsperioden. Her vil det kunne vre
variasjoner i hva som er praktisk mulig for de ulike stillingene, og en forutsetning er at det tas hensyn til at
enkelte kan ha problemer med kortere frister.
Uansett br ikke tillitsvalgte akseptere noe kortere varsel enn 6 timer den frste tiden, og det burde i s fall
vre en frist for varsling p et tidspunkt kvelden i forveien. Her er det greit ha i bakhodet at de ansatte
uansett ikke vil motta lnn de tre frste dagene, og at det sledes vil vre en motivasjon for komme p
kort varsel motta lnn. Etter de tre ventedagene dagene vil arbeidstaker motta dagpenger. Differansen
mellom normal lnn og dagpenger vil antakelig ogs her vre en motivasjon for kunne komme p kort
varsel. Et annet poeng er at virksomheten er satt i en srdeles vanskelig situasjon og vi br derfor kunne
strekke oss noe, men som nevnt er det opp til de tillitsvalgte vurdere.
Et godt alternativ vil kunne vre etablere en beredskapsgruppe som kan mte p kortere varsel enn en til
to dager mot at disse kompenseres for dette.
Hvem kalles tilbake?
En annen problemstilling er hvem som skal kalles tilbake i arbeid etter endt permittering eller kortvarige
opphold i permitteringen.
Utgangspunktet her er at arbeidsgiver skal flge ansiennitet med mindre det foreligger
saklig grunnlag for det. I den situasjonen som n har oppsttt vil behovet for arbeidskraft
melde seg med kort varsel. I den tidlige fasen av en eventuell permittering vil det derfor
vr saklig kalle inn ansatte etter allerede oppsatt vaktplan.

Dette vil bde skape en noe strre grad av forutsigbarhet for de permitterte, og kunne gi
en smidigere gjenopptakelse av arbeidet.
Et annet moment er unng at den ansatte arbeider mer enn 50 % i 14 dagers periode,
noe som ellers medfrer at vedkommende mister retten til dagpenger. Sistnevnte kan
vre praktisk vanskelig forhindre.
Jeg mener at tillitsvalgte i denne sammenheng br vise fleksibilitet ovenfor arbeidsgiver
for skape en smidigst mulig gjennomfring uavhengig om det er en midlertidig eller
permanent gjenopptakelse av arbeidet.
Hva med sykepenger?
Dersom det er saklig grunnlag for permittere vil arbeidsgiver ogs ha anledning til permittere en
sykemeldt ansatt. Det ikke gitt at arbeidsgiver har behov for permittere ansatte som enten er sykemeldt
eller p ferie. Dette fordi de uansett ikke skal mte p arbeid. Likevel vil arbeidsgiver pga. behov for kutte
lnnskostnader ha anledning til permittere en sykemeldt.
Nr permittering av en sykemeldt ansatt iverksettes bortfaller arbeidsgivers plikt til betale sykepenger i
arbeidsgiverperioden. Dette innebrer at den ansatte m kontakte NAV for dekning av sykepenger fra
permitteringstidspunktet. Arbeidsgivers lnnsplikt i permitteringsperioden vil derimot gjenoppst ved
friskmelding, men dette gjelder ikke i dette konkrete tilfelle der naturkatastrofen medfrer at arbeidsgiver
uansett er fritatt fra lnnsplikten de frste dagene av permitteringen.
Dersom den ansatte blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt, er det dagpengene som blir
grunnlaget for sykelnnen. Dette gjelder frem til utlpet av permitteringen. Nr arbeidsforholdet da ellers ville
gjenoppsttt endres sykepengegrunnlaget slik at den alminnelige arbeidsinntekten danner grunnlaget for
sykepengene.
Dette innebrer at dersom den ansatte sykemeldes fr permitteringen iverksettes blir det full lnn ved
sykdom. Dette gjelder uavhengig av om en ble sykemeldt fr eller etter permitteringsvarselet. Hvis
sykmeldingen kommer etter permitteringen blir det ventedager og sykepenger tilsvarende 66 % av lnnen.